I morges leste jeg årets siste boksider mens jeg enda lå under dyna. 34 bøker har jeg lest fra perm til perm dette året, noe som må være en liten rekord siden den gangen jeg nærmest bodde på biblioteket og pløyde meg gjennom Frøken Detektiv og Bobsey-barna. Det er slett ikke verst i et år jeg sikkert har lest tilsvarende mengde faglitteratur. Det er så viktig å ta seg tid til å dukke ordentlig ned i ei bok i blant, synes jeg, særlig når livet for øvrig er mye stress og mas. En liten halvtime før sengetid gjør underverker.
Noen bøker har jeg nesten glemt at jeg leste. Andre kommer jeg til å huske lenge. Og nå er det tid for min lille kåring igjen, av de bøkene jeg leste i 2017 som blir med meg videre på et eller annet vis eller som jeg bare likte ekstra, ekstra godt.
Årets forfatter
Agnes Ravatn
Om det er én forfatter som skal få hedersprisen i år, må det være Agnes Ravatn. Jeg har kosa meg så mye med bøkene hennes, ledd høyt og blitt inspirert til å se hverdagen med et nytt blikk. Aller best liker jeg sakprosaen hennes: Operasjon Sjølvdisiplin, som ga meg så mange aha-opplevelser og gode argumenter for å spise det samme til frokost hver dag, og Verda er ein skandale, om å flytte tilbake til bygda fra byen. Små perler om et litt mindre hektisk liv – så passende for 2017.
Årets mest spennende
Odinsbarn – Siri Pettersen
Jeg savnet sånn å lese fantasy i vår. Savnet store, eventyrlige fortellinger. Det førte til at jeg plukket med meg Odinsbarn fra biblioteket, som jeg pløyde meg gjennom noen dager jeg lå hjemme med feber. Odinsbarn handler om Hirka. Hun er haleløs og ute av stand til å komme i kontakt med magien, evna, og når vi entrer historien, er hun i ferd med å bli avslørt som den hun er – som ei som ikke hører til i verdenen hun lever i.
Årets mest interessante
Berlinhistorier. Kald krig i den delte byen – Astrid Sverresdotter Dypvik
Kanskje er det et aldringstegn når jeg plukker opp stadig flere historiebøker, men i tilfelle er det et jeg lever godt med. Særlig når det er bøker som denne. Berlinhistorier tok meg med tilbake til Berlin under den kalde krigen og fortellinger jeg var overraskende lite kjent med fra før av. Om spionasje og flukt forbi muren, om ungdomsopprør og terrorisme – men alle med menneskene i sentrum. Folk som står opp og spiser frokost om morgenen og lever livene sine.
Årets tankevekker
En moderne familie – Helga Flatland (boka er sponsa av Aschehoug)
2016 var året for Helga Flatland. I 2017 har jeg i grunn fortsatt, har lest både Vingebelastning og En moderne familie. Sistnevnte gleda jeg meg over fra begynnelse til slutt. Historien om hvordan foreldrene starter pensjonisttilværelsen med å gå fra hverandre og om hvordan de voksne barna står igjen og ikke helt veit hvordan de skal forholde seg til dette nye er både aktuell og skrevet på et mesterlig vis. Så fint om familierelasjoner.
Årets sterkeste
Begynnelser – Carl Frode Tiller (boka er sponsa av Aschehoug)
Den søndags formiddagen jeg leste ferdig Begynnelser av Carl Frode Tiller grein jeg og grein jeg og følte meg helt tom innvendig da den var slutt. Det er den første boka jeg har lest av Tiller, og i forkant var det jeg hadde hørt om forfatterskapet hans hvor mørkt det er. Jeg veit ikke om jeg vil kalle Begynnelser mørk, selv om tematikken i stor grad er det. For meg var det mest sårt og trist om både mennesker og naturen. Og den står igjen som den aller beste boka jeg leste i 2017.
Hva leste dere i 2017?
