Kristine Graneng

  • Oktober 2023

    Oktober 2023. Jeg står opp tidlig, tenner stearinlyset på kjøkkenbordet, lager trippel espresso og drikker halvparten. Skriver i word-dokumentet som bare blir lengre og lengre, prøver å få oversikt over alle ordene i avhandlinga mi og det som står igjen å gjøre. Jeg leser Gereon Rath høyt for meg selv på senga i et forsøk på å få tysken til å ligge greit i munnen igjen. Lager gryte med lam, gulrøtter og myntegelé som jeg spiser mens jeg ser Das Haus der Träume. Facetimer med København på tysk, spiser kanelboller på Sito mens jeg snakker tysk. En morgen ligger snøen tynt over Astor-banen når jeg går til bussen.

  • 13. oktober

    Oktober i Berlin begynner å kjennes som oktober. Kald vind. Jeg har henta frem lua fra innerst i skapet. Høstfargene har klatret opp i trærne i løpet av uka. Jeg ser jenter på U-Bahnen i lange skinnkåper med Intermezzo stikkende opp fra veska. Tenker på de bøkene jeg har hjemme som jeg burde lese først. Tenker at jeg trenger nye sko når det blir kaldere. En dag det er sol på ettermiddagen, stopper jeg ved kafeen som ligger langs sykkelruta, sitter ute med en kopp kaffe til de stenger. Fredag kveld er jeg på kontoret, trykker send på et stykke arbeid og slår av lyset. Drar til Kreuzberg og drikker et glass helt middels husets rødvin. Ei dame spør om jeg er fransk, jeg svarer at jeg er fra ei lita bygd i Norge, ca. 600 innbyggere. Ho forteller at ho kommer fra et lite sted i Sør-Tyskland, ca. 1400 innbyggere. Jeg hører José James hylle de gamle jazzstjernene. Han er mindre enn jeg hadde sett for meg, men stemmen er fortsatt stor.

    ,