Kristine Graneng

Det er ganske utrolig å se hvordan det vokser i grønnsakshagen om dagen. For en måned siden så det slik ut. Nå er det rene jungelen. Sitronmelissen er i ferd med å ta over den ene kassen, ruccolaen og spinaten har slått seg ordentlig løs i den andre. Til og med korianderen som sto liten og puslete i vinduskarmen på kjøkkenet før den ble plantet ut har vokst seg skikkelig stor. Det er så gøy.

Den siste måneden har vi høsta grønnkål i ulike varianter, spinat, ruccola og jordbær, men nå begynner det å bli enda mer som er innhøstingsklart.

Om ikke lenge er knutekålen ferdig! Jeg er så glad for at de ble sådd i flere omganger, så blir ikke alle ferdige på én gang. Knutekål er så godt. Herlig sprø og søt, perfekt til snacks.

Spaghettigresskaret er på vei ut av kassen nå. Det er fremdeles ikke tegn til noen gresskar, så om det ikke blir en usedvanlig varm og lang sensommer, tror jeg ikke det blir gresskar på oss i år heller. Fin er den da uansett, men store paraplyblad og snirklete avstikkere på stilkene.

I favorittkassen min går det veldig godt. Grønnkål, fennikel og squash i skjønn harmoni.

Fennikelen er enda ikke helt klar, men for noen dager siden høsta jeg den første squashen. Her er det enda flere på vei!

Gråpus lusker som vanlig rundt beina på meg når det er noe som skjer.

Jeg rydda bort spinaten som har gått i stokk for å gjøre plass til å så noe nytt og tok dem med bort til beitet. Kyrne stimla sammen for å gomle dem i seg. De er så herlige! Se bare på ho med den store luggen.

LagreLagre

Nå kan vi endelig begynne å høste fra kjøkkenhagen! I kveld har jeg tatt opp de siste reddikene i denne omgangen og sådd nye – om noen uker blir det en ny runde med røde, runde reddiker å ha på hvitosten eller i salaten. Men før den tid er det mye annet spennende som dukker opp.

Spinaten er allerede klar for innhøsting. Denne uka må det enten bli spinatsuppe eller hjemmelaget pasta med spinatfyll. Mm, spinat!

Her ser dere også så vidt ruccolaen som også er innhøstingsklar nå. Kanskje den skal få bli ruccolapesto? Midt i bildet er den største spaghettigresskarplanten. Jeg tviler på at det blir noe frukt på den i år, det er vel litt for seint,

men det er i hvert fall gøy å se dem vokse!

Andre må vi vente lenger på. Det er jo en del grønnsaker som bruker hele sommeren på å vokse. Knutekålen, for eksempel. Jeg har litt vanskelig for å se for meg hvordan disse skal bli runde, sprø knutekåler, men det skal de altså.

Squashplanten jeg fikk av mamma ser også bra ut. Innerst ved rota kan dere så vidt skimte antydning til blomster. Nå venter det ei uke med ordentlig sommervær, og da håper jeg de springer ut og begynner å ligne på squash etter hvert. Frøene vi sådde ser også ut til å bli fine planter, selv om de nok ble sådd for seint de også til at det er mulig å håpe på noen avling.

Her er fenniklene! Først kom de opp som noe som lignet små, spede gresstrå, men nå begynner de å få formen de skal ha. Se bare hvordan de kurver seg så fint der nede ved jorda! Fennikel skal det visstnok også gå an å så i flere omganger. Vi får se hvor lang tid det tar før disse vokser seg store nok.

I bakgrunnen står grønnkålplatene. De har vi også begynt å høste av. Nå bruker vi dem i pasta, men til høsten blir det så godt med knudrete strimler grønnsakssupper og gryter. Jeg sådde frø fra en blandingspose, og veit ikke helt hvilke sorter det er – noen er lilla, mens andre er de tradisjonelle grønne.

 

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

Hvem skulle tro at grønnsaker var så vanskelig å få til? Jeg sådde jo i starten av april: squash og knutekål og grønnkål og tomater. Men mens tomatene hele tiden har stått trygt i vinduskarmen inne (og nå blomstrer de!), møtte resten av plantene en brå slutt da jeg satte dem ut for å herdes for noen uker siden. I fjor prøvde jeg å plante dem direkte ut – det gikk jo heller ikke så bra – så i år tenkte jeg at jeg skulle være flink og sørge for at de fikk vende seg til livet ute en stund før de skulle ned i jorda. En morgen satte jeg dem ut før jeg dro på jobb, og jeg kom tilbake til triste, slappe planter som hadde fått en skikkelig knekk i trøndervinden og slett ikke var til å redde.

Så da mamma, min reddende hageengel, kom på besøk forrige uke var det kjærkomment, både for meg og grønnsakshagen. Vi har jo tre hjemmesnekra kasser som sto ferdig fylte med jord. La oss ta en titt på hva som er i dem.

I den øverste hadde jeg allerede sådd litt før mamma kom: reddik, grønnkål og fennikel som så vidt hadde tittet opp forrige uke. I tillegg hadde mamma med en squashplante som var en god del sprekere enn den som hadde klart seg best av mine (den stakkarslige saken dere ser nederst i bildet).

Også sådde vi noen squashfrø til. Jeg er så spent på om disse spirer etter hvert!

I den midterste kassen har vi knutekål, purre som vi har fått av naboen, og spinat. Mamma kom dessuten med ruccolafrø. Det beste med hele kvelden var da mamma rota i jorda for å gjøre klart til såing og fant et spaghettigresskarfrø jeg hadde satt ned uten egentlig noe håp om at de skulle bli noe av. Fra det lille frøet stakk det ut en liten spire! Kanskje blir det gresskar i hagen i år likevel.

I den nederste kassen er det meste planter vi har kjøpt på hagesenteret. På den ene siden er det sitronmelisse og lavendel. Jeg lurte også på om jeg skulle sette grønnkålen her, men den fikk bo et annet sted.

I stedet satte vi korianderen som har vokst i kjøkkenvinduet ut her. En ganske puslete sak, men vi får se om den kommer seg i løpet av sommeren.

På den andre siden er det jordbær. Det går jo ikke an å ha en kjøkkenhage uten jordbær! Vi kjøpte ti planter korona og kaller det et forsøk, en forsiktig start, for jordbær kan det jo ikke bli nok av.

Det var altså det som finnes i kassene våre til nå. Det er fint å se at det går an å få til noe, selv om det ikke alltid går helt som tenkt. I helga kom dessuten regnet – også kjærkomment – og frøene spirer i vei. Jeg tenker vi får ta en ny oppdatering neste uke, om dere er interesserte, for snart begynner de små spirene å se ut som faktiske planter.

LagreLagreLagreLagreLagreLagre