• Elgjakta

    Det ble elgjakt i år også. Det er jo høydepunkta her ute på bygda hvert høst. Så fort kalenderen viser tjuefemte september er det som om halve befolkninga forsvinner til skogs og blir der til jakta er ferdig.

    De siste årene har jeg vært med noen dager og gått med Petter og Raja, den gamle elghunden på gården. Ho sto alltid klar så snart jaktklærne var på og sekken var pakka. Sprang etter bilen og bjeffa hvis ho mistenkte at noen var på vei for å jakte uten henne. Stoppa opp med snuten i været så snart ho fikk ferten av elg og holdt alltid sporet. Uansett hvor gammel og sliten ho var, livna ho til i jakta. Men i vår måtte Raja avlives. I år ble det jakt uten henne for første gang.

    I stedet for å gå i skogen og leite etter elgen sammen med Petter og en elghund jaktlaget hadde til låns i år, ble jeg med en dag han satt på post. Vi dro ut tidlig på formiddagen en søndag, godt innpakka i flere lag ull, og satte oss oppe i et jakttårn med sola i ryggen og utsyn over Trondheimsfjorden, høstskogen og aller viktigst – glenna der vi håpet elgen skulle dukke opp.

    Elgjakta

    Det kom selvsagt ikke noen elg denne dagen. I stedet holdt vi øye med et rådyr som gikk omkring og beita mellom trestubbene. Snart kom det en hakkespett også. Fløy mellom trestammene og leita etter mat. Stort sett var salvene fra spetten den eneste lyden å høre, bare avbrutt av den fjerne lyden fra jaktradioen og forsiktig susing i tretoppene.

    Innimellom, da det ikke skjedde stort annet enn venting, satt jeg der oppe og tenkte at jammen er det sjeldent at jeg bare sitter sånn, uten å gjøre noe. Det burde jeg vel gjøre oftere enn én gang i året.

    Elgjakta

    Elgjakta

    Elgjakta


  • Vinteren har kommet, i hvert fall det første draget av vinterkulde. Den som gjør at det knitrer i gresset og morgenen og at fjorden blir disig og isblå. Det er herlig, synes jeg, når det blir så vakkert men samtidig biter litt. Å pakke meg inn i skjerf og lue og bli litt rød på nesa, skrape iskrystaller av bilrutene, koke meg en kopp te for å få varmen igjen når jeg kommer inn døra på jobb.

    Stort sett forsvinner frosten rundt husene utover dagen enda, men en dag jeg var hjemme denne uka, gikk jeg et stykke oppover bak gården, inn i minusgradene. Frostkanta bjørkeblader og rim på hvert minste lille gresstrå. November kan være så mørk og trist på det verste, men jammen kan den glitre ordentlig også.

    Også har rådyrene kommet tilbake nå. Jeg har ikke sett dem rundt husene her siden i vår, men nå er de der igjen. De står og beiter på frosne halmstubber i åkerkanten i lysningen når jeg drar til jobb, og Petter har sagt han har sett dem komme tilbake i skumringen. Det begynner vel å bli tøft å være skogsdyr nå. Tøft å være menneske også, om man stort sett sitter inne hele dagen og ikke passer på å få nok lys. Så nå skal jeg ut og nyte novemberdagen i hagen, rydde bort løv og visne planter, mens lørdagsgrøten putrer her inne. Håper dere får ei fin helg alle sammen!





  • Høstkveld

    God kveld fra kjøkkenbordet! Det har vært stille her den siste tiden, og det er aller mest fordi jeg har brukt tiden min her om kveldene, med flakkende stearinlys og ark spredt utover bordet. Jeg liker høstkvelder, særlig når det er mye å gjøre på jobb, for når det er mørkt utenfor er det som om tiden går litt saktere og det ikke er fullt så mye som skjer der ute i verden. Da går det an å sitte konsentrert inne og stenge alt annet ute. Bare meg, en stor kopp te og knotete håndskrift i notatbøkene.

    Den siste måneden har det vært nok å gjøre, så det har blitt ganske mange slike kvelder. I begynnelsen av september begynte jeg omsider med doktorgradsprosjektet mitt. Jeg må fremdeles stoppe opp innimellom for å kjenne etter om det virkelig er sant. De neste fire årene skal jeg forske på hvordan innvandring blir diskutert i folkeavstemninger om EU-spørsmål. Hittil har jeg riktignok brukt mest tid på å ta kurs og forberede undervisning (som er så utfordrende, men veldig gøy!), men i blant finner jeg tid til å kladde på forskningsspørsmål, søke om utenlandsopphold og lete frem bøker jeg skal lese i lukene med tid innimellom alt det andre. Det blir noen spennende år!

    Nå er høsten dessuten på sitt aller vakreste. Sennepsgul og mild. Så når jeg ikke er inne, er jeg helst der ute. Om noen dager kommer det vel til å være over – bladene henger allerede i lufta og skinner som støv i ettermiddagslyset når jeg drar hjem fra jobb og trærne står ikke like blendende i høstsola som de gjorde for noen dager siden. Det siste gresset er slått på jordene, og det er bare grønnkålen som enda holder stand i grønnsakshagen. Det gjelder å nyte det mens man kan – gå turer i skogen om ettermiddagene før lyset forsvinner, kjenne løvet knitre under føttene, ha på den oransje høstkåpa og gå i ett med rogna.


  • August

    Årets første kalv. En liten hvit en som plutselig sto der på ustø bein og lyste opp en søndags ettermiddag. Lys over hele kroppen, bortsett fra de brune øretippene. Blenda, heter den.

    Soppturer på ettermiddagene etter jobb. Det er vel så viktig å finne syngende bekker og vinden som visler i trærne, men når jeg kommer hjem med gyldne kantareller til kveldsmaten, da er lykkefølelsen komplett.

    August

    Dugg på vinduene når jeg står opp, skodda som ligger over åkrene og over skogen bak gården. Traneparet som står nede på veien til sjøen og skriker salutt om morgenene. Som skingrende trompeter over sletta.

    August

    Å sitte inne i ly på kjøkkenet når uværet kommer rullende. Jeg og Svartkatta skvetter like mye når tordenet skraller over oss – et lysglimt, også høres det ut som om himmelen spjæres, fjorden lyst opp. I neste øyeblikk er den borte, og hagl store som sukkerbiter slår ned over gårdsplassen.

    August


  • Sauesanking

    Høst

    Kantarell

    Nå blir det høst igjen! Kalde morgener med dis over skogen og over åkrene, tente stearinlys på kjøkkenbordet og fyr i peisen. Høsten er alltid så spennende, synes jeg. Alltid noe nytt å se fram til! I år har jeg spart litt på sommerfuglene som følger med semesterstart til september, for da starter jeg i ny jobb, men nå begynner jeg virkelig å bli klar for den nye sesongen. Jeg funderer på hva jeg vil bruke tida mi på, hvilke nye rutiner som skal få plass i hverdagene og skribler inn ting i kalenderen. I morgen allerede skal jeg prøve noe nytt – da skal jeg på korøvelse. Har ikke sunget i kor siden videregående, men i høst tenkte jeg at jeg skulle se om det fungerer. Det er et puslespill å skulle få dagene til å gå opp med lang reisevei til og fra jobb og lite overskudd på ettermiddagene, men kanskje finnes det også plass til noteark og oppvarmingsøvelser. Jeg håper det.

    Jeg må holde meg i ørene noen ganger for ikke å boble over av planer og prosjekter. Det er fort å gå på en smell, føle seg utilstrekkelig og mislykka når det ikke går som planlagt, selv om alle planene i utgangspunktet bare var gøy. Jeg sliter enda med det, selv om jeg øver meg hele tida. Så dette er en notis til meg selv: Kanskje kan det være vel så bra å bare henge på sofaen med strikketøyet og et halvt øye på en tv-serie som å gjennomføre de store planene jeg la for flere uker siden. Kanskje er det egentlig nok å bare glede seg til ting og glede seg over noe helt annet, noe mer kravløst og mindre krevende.

    Men det er altså viktig å ha noe å glede seg til også, og dette er slikt jeg gleder meg til denne høsten:

    – I september skal det være flere loppemarkeder her ute på bygda, og jeg skal på skattejakt! Jeg prøver å la være å kjøpe alt vi trenger nytt – det meste går det an å finne enda finere og billigere brukt, vil jeg tro. Jeg har skrevet meg ei lita liste over sånt jeg skal leite etter: serveringsboller til middagsbesøk, nattbord og fine kopper som er akkurat store nok til en liten kaffe med melk, blant annet. Jeg skal vise dere om jeg finner noen skatter.

    – Snart er det tid for å hente sauene ned fra skogen igjen. I fjor høst var sauesankinga definitivt ett av høydepunktene – ingen tvil om at det skal gjentas i år! Så fint det blir å gå rundt i skogen en hel dag og lytte etter sauebjeller og ha gode pauser med trivelige folk.

    – I fjor gikk jeg glipp av hele elgjakta fordi jeg satt inne og skreiv doktorgradssøknad. Det skal ikke skje i år. Det beste er å gå med hund. Det blir rart å gå på jakt uten Raja nå, den gamle elghunden på gården, men vi får heldigvis låne oss en hund som kan snuse opp elgen for oss. Å gå rundt i marka her i hælene på Petter er dessuten den beste måten å bli kjent med bygda på, selv om jeg nok aldri kommer til å lære meg hva alle stedene heter og hvor de egentlig er. Kanskje jeg skal ordne meg med et eget kart i år, så jeg kan skrive opp alle de artige navnene jeg ikke får til å uttale.

    – Innhøstinga har jo vært i gang lenge, men nå har de virkelige godsakene også dukket opp i skogen. Jeg vil fylle fryseren med kantareller og blåbær i år også, i tillegg til alt det gode som finnes i hagen. Ekstra fint å ta fram noe jeg har plukka selv når vi skal ha elgsteik til søndagsmiddag i de mørkeste vintermånedene.

    – Høsten er den beste kultursesongen, synes jeg. Å komme inn fra høststormene, finne seg plass i et trangt lokale med en kopp kakao eller et glass rødvin når det er noe spennende som skjer på scenen – det er kos! I høst gleder jeg meg til en masse gode arrangementer på Litteraturhuset her i Trondheim, til foredrag på Fremmedspråksuka, samtaler med forfattere på sakprosafestivalen, konserter på Dokkhuset, og til høstprogrammet på Trøndelag Teater. Det er så viktig å ha slikt å glede seg til når kveldene blir mørke.

    – Det er ikke så lett å få til en ferietur sammen om sommeren, men om høsten, når alt av slått og kalving er over, da går det an. Jeg og Petter skal en tur til Bosnia i oktober, til en liten by i nord, ikke så langt unna grensa til Kroatia. Balkan har alltid føltes så langt unna, men det er jo likevel så nært oss, så det blir bra å endelig få reise dit, både for å møte folk der og for å bli bedre kjent med historien deres.

    – Også skal jeg lære spansk i høst, endelig! Det finnes vel ikke noe bedre tidspunkt for å begynne å lære seg spansk enn når det er tid for ullsokker og store gensere. Jeg og noen venner har avtalt en kveld for spanske gloser og grammatikk – ¡Muy bueno!