• Hytta ved sjøen
    God helg!

    Denne helga, som de fleste helgene hittil denne høsten, skal jeg skrive. Fylle word-dokumentet mitt med tanker og idéer som noen forhåpentligvis tenker er gode nok til at jeg kan få arbeide med det de neste årene. Da jeg var ferdig med masteroppgaven i vår, tenkte jeg at nå var de siste helgene med helgearbeid over. Slutt på lunkne kaffeslanter og febrilsk leiting etter viktige setninger på lørdags ettermiddager. Selv etter 25 år kjenner jeg tydeligvis ikke meg selv særlig godt.

    Men det er fint å kunne jobbe når dagen er rolig. Med blafrende telys på stuebordet og kaffekopper som er varme bare jeg kommer på å drikke dem fort nok. I dag har Petter dratt for å gå i skogen og leite etter elg igjen, og jeg har hele loftet for meg selv.

    For to helger siden tok var det riktignok fullt hus her, så jeg med meg arbeidet – fylte sekken med den store rosa permen, datamaskina, bøker og pennalet – og gikk ned til fjorden. Det er ei lita hytte der som hører til gården, så nærme vannet at man kan høre bølgene slå innover når det blåser godt. Jeg hadde peppermyntete på termosen og en halvfull rull med sjokolade, og når jeg ble lei av europeiske identitetskriser, stakk jeg ut i fjæra og kasta flyndre. Steinene spratt ikke, forsvant bare ned i bølgetoppene, samme hvor flate de var, men åh, så godt det er å lufte hodet.

    Fjorden

    Fjorden

    Fjorden

    Hytta ved sjøen

    Fjæra

    Fjorden

    Nå skal jeg få på meg brillene, fylle kaffekoppen og komme i gang. Håper dere har en fin lørdag!

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre


  • Mandag blir til tirsdag som blir til onsdag. Jeg står opp tidlig, skriver litt til den første tekoppen, tenner lysene på stuebordet. Drar på jobb, kommer hjem tidsnok til å få på meg joggeskoene før sola forsvinner ned bak fjellene på den andre sida av fjorden, får himmelen til å gløde oransje og rosa. Og så er dagen fort over.

    Det er fint nå. Det er så varmt at det kunne vært juli, men september røper seg på de gyldne bjørkebladene og stjernene som skinner på nattehimmelen. Snart er det til og med oktober, men jeg holder fast på det som er igjen av rester etter sommeren så lenge det går. Frem til høststormene setter inn.

    Sau

    ▻ å sitte ute i septembersola med bare bein og raggsokker og spise en kroneis.

    ▻ den nye kveldsturen min, som går opp på en haug, gjennom skogen, forbi gamle, små hus med krokete epletrær i hagen og jordet med beitende sauer.

    Seter

    ▻ møtedag i Seter, ei lita bygd lengst nord på Fosen-halvøya med forblåste bergknauser, alpakkaer og folk som ikke gir opp. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, men så går det likevel fordi noen vil.

    ▻ elgsteik til lørdagsmiddag, med ovnsbakte gulrøtter jeg nettopp har tatt opp fra åkeren, poteter og kantareller vi plukket tidligere i høst.

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre


  • Mandag!
    Det feirer vi med sånt som var fint i uke 37.

    Tåke

    ▻ Bjørka som gulner innimellom alle trærne som enda tviholder på grønnfargen.

    ▻ Å springe så fort jeg klarer mens Lady Gaga synger Born this way. Søleflekker oppover leggene og håret som løsner fra hestehalen, men hvem bryr seg.

    Operasjon Sjølvdisiplin

    ▻ Å lese ei hel bok i ett strekk en ettermiddag.

    ▻ En ny tekopp som er rødoransje og akkurat stor nok.

    ▻ Språkteigen på radioen mens jeg gjør meg klar for dagen, sipper kaffe og hører om historiene bak fisefin og gulrøtter.

    Plommer

    ▻ Døyve skuffelsen med plommeslang før jobb en blåblå-tirsdag. Å klatre opp i treet i kjole og kåpe, strekke meg etter de store og modne som henger øverst, lengst borte, mens disen ligger over fjorden og skinner som gull i morgensola.

    ▻ Gråpus som klatrer opp i treet sammen med meg, får greinene til å riste så plommene ramler ned.

    Bjørn Tore. <3 

    LagreLagreLagreLagreLagreLagre


  • Saueleiting

    Jeg fikk gjøre noe av det fineste jeg kan tenke meg en lørdag for ikke lenge sida. Jeg elsker jo å gå i skogen, høre på lydene av bekker som sildrer og vinden som bruser i trærne, kjenne mosen som demper skrittene, leite etter spor på bakken og krype over greiner. Og jeg elsker sauer, med den myke ulla og de pussige, mysende ansiktene.

    Så da jeg fikk være med på saueleiting, da var jeg lykkelig.

    Saueleiting

    Petter gikk tidlig i fjøset mens jeg pusla trøtt rundt på kjøkkenet. Fylte te på termosen, skar brødskiver. Så kjørte vi nordover da kyrne var melka og kalvene fôra, opp til der ekstrafamilien til Petter har sauer på beite i sommerhalvåret. Når høsten kommer er det på tide å samle dem igjen. Vi fikk bålkaffe da vi kom fram til vollen, så på kart og planla hvor vi skulle legge ruta. Noen av sauene har radiobjeller, vises som små merker på kartet. I en av dalene som fortsatte innover fra utgangspunktet vårt, skulle det være noen sauer i følge kartet. Dit gikk vi. Petter bar meg på ryggen over bekken, mens jeg kløp tak i turskoene hans så godt jeg kunne. Vi smøg oss gjennom tett skog, over tyttebærlyng og mose. Forbi gamle, skjeggete trær. Langs dalsida, opp og ned skråninger fulle av store, søte blåbær. Det fine med saueleiting, sånn utenom det å lete etter sau, er at det er helt ok å ta pauser – stoppe opp for å lytte etter den lyse klangen av bjellene som klinger når sauene beveger seg.

    Saueleiting

    Og til slutt fikk vi øye på dem gjennom ei glippe mellom trærne: ei søye og to lam som beita på den andre sida av dalen. Så fint å klatre nedover til klingelingeling, akkurat som i sangen bestemor brukte å synge for oss da vi var små. Sauene sprang først, Petter etter, og så jeg til slutt, tilbake til vollen der det venta blåbærpai og middag, trivelige folk og masse, masse sau, før vi tok enda en liten tur og fant en liten gjeng til vi skulle ta med oss hjem.

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    Saueleiting

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre


  • Uke 36

     

    Forrige uke gjorde livet noen små rundkast igjen. Jeg skreiv jo at jeg skulle jobbe i ei halvstilling i høst, men så fikk jeg tilbud om å jobbe heltid på NTNU de neste månedene. Onsdag begynte jeg for fullt, og jeg føler meg så heldig som kan gå på arbeid, bidra med noe og lære noe nytt hver dag. Så godt når ting ordner seg, selv om overgangen er stor fra å være helt fri til å bare ha noen timer ledig om kveldene. Høsten er dessuten så fin nå, med milde pastellmorgener og varme ettermiddager. Håper den blir sånn ei stund til, før man må bøte på kalde og mørke morgener og ettermiddager med stearinlys og fyr i ovnen.

    Også gjør jeg en liten avstikker: Det er jo valgdagen i dag! Jeg tenker ikke å skrive om partipolitikk, selv om det gjerne kunne ha vært mer snakk om dét og mindre snakk om meningsmålinger og samarbeid og personer i denne valgkampen. Men jeg har så lyst til å si noe om hvorfor man skal stemme. Hva det betyr å putte den stemmeseddelen i urna. Valget hvert fjerde år er den beste muligheten de fleste av oss har til å ha en direkte makt over hvordan samfunnet vårt skal være – du kan være med og bestemme! De få minuttene du bruker på å gå inn i avlukket, velge deg en stemmeseddel og få den stempla kan få betydning for mange, mange år framover. Jeg forhåndsstemte forrige mandag for mindre forskjeller i hele landet, for mer tillit og varme i samfunnet, for en skole som rommer alle elever og for grønnere politikk. Om du enda er usikker på hvem du skal stemme på, tenk på hvem som er enig med deg i det du bryr deg aller mest om og putt stemmeseddelen i urna. Det betyr noe!

     

    Uke 36

     

    Også noen fine øyeblikk fra uke 36:

    ▻ Gleden over å finne den første modne plomma på treet i hagen.

    ▻ Ferske gulrøtter i sekken hver dag.

    ▻ Når det knekker en kvist inne i skogen og jeg holder pusten for å høre om det er noe der.

    ▻ Morgenen da månen hang stor, hvit og rund over Orkanger .

    ▻ Sushi en fredags ettermiddag på vei til konfirmasjon.

    ▻ Gamle familiefilmer.

    ▻ Pasta med kantareller, hvitløk og god olivenolje.

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre