Kristine Graneng

▻ Å komme hjem til den første lille, grønne tomaten.

▻ Frokost ved kjøkkenbordet der tomatplantene står. Og å lese mer enn bare overskriftene i avisa.

▻ Å fylle piknikkorga med alt det man trenger – vann, melon, lakris og ei bok – smette på seg skoene og tusle stien ned mot sjøen med kornåker som svaier lett i vinden på begge sider. Ligge langflat på svaberget og høre på båtene som cruiser, måser som stuper, makrell som koker helt til den første regndråpen på nesetippen.

▻ Pusen som følger etter meg bort til klessnora og smyger seg mellom beina mine mens jeg plukker ned sokker.

▻ Åtte markjordbær på strå før frokost.

▻ Å avlyse planer som i grunn ikke haster og i stedet knyte joggeskoene og gå en liten tur i skogen, akkurat lang nok til å ta en rast med vaffelplata jeg hadde med i sekken.

▻ Å sende den første fakturaen fra eget foretak.

▻ Å springe barbeint ut i gress som allerede er duggvått like etter at klokka har slått elleve. Se sola gå ned i fiolett og fersken over kornåkeren og det gamle naustet, og forsvinne i havet bortenfor.

Petter har rydda plass til bøkene mine i bokhylla. Planten min, som har stått i plastkrukka på et fat hele våren, bor ved siden av i Snusmumrikk-koppen. Det er rart å flytte. Det er liksom ingenting som sier mer at nå er det ferdig enn å forlate et rom med gjenklang og nyvaska vegger, pakke bilen full og kjøre bort. Samtidig er det lite som sier mer at nå starter noe nytt enn å finne plass til gamle ting i nye skap.

Forrige uke dro jeg altså frem og tilbake mellom byen og Trondheims-bygda med bilen full av saker, førte de siste timene med arbeid på timelista og prata litt med sjefen om framtida. Og fredag var det sommerferie – endelig! Etter å ha hastevaska klær og gravd frem saker fra nederst i flyttelasset kunne vi sette oss i bilen og legge ut på årets sommerferietur til Sogn: fire dager uten tanke for annet enn høye fjell, hvor vi skulle dra på utflukt og hvor vi skulle stoppe for å spise is.

I går dro vi hjem. Så snart vi kryssa grensa over til Trøndelag kom regnet – store, gjennomsiktige flekker på frontruta, et voldsomt mørke i horisonten. Bra vær til å sitte inne og lese og skrive med andre ord, så i dag gjør jeg det. Aller først kommer lista over fine ting fra uke 26:

▻ Å spille Settlers på tunet mens sola sakte forsvinner bak fjøstaket, men varmen blir.

▻ Tekstmeldinger som starter med «Lyst til å finne på noe?» og ender med burger på Døgnvill med venninnegjengen i Trondheim.

▻ Stemmen fra barndommen: Torstein Bugge Høverstad på radioen i anledning tjue-årsdagen til Harry Potter. Og at instagram svømmet over av lynarr og tidsvendere den dagen. The boy who lived.

▻ Grønt lys og tomme rundkjøringer.

▻ Gode venner som stiller som flyttehjelp.

▻ Å trille ned bakken og ut på eventyr.

Denne uka flyr avgårde til fulle IKEA-bagger og grønnsåpevann. Jeg er på flyttefot, men jeg tenkte jeg skulle stikke innom en snartur og dele sånt som var fint i forrige uke:

▻ Å feire ferdig mastergrad med toppresultat x2 i sola med Silje og to kuler is. Så rart å tenke på hvor håpløst vi følte det for noen måneder siden og hvor bra det gikk.

▻ Kjøreturen langs Trondheimsfjorden på torsdag, da det endelig var sommervær og jeg nesten kunne lukte jordbæra fra åkrene i Lensvika.

▻ Å krype sammen i sofaen med lillesøster og se så mange episoder Game of Thrones vi orker og sove litt på skift.

▻ Vafler med ferske, norske jordbær som nesten smelter på tunga.

▻ Å begynne på ei ny bok jeg har gleda meg til, legge meg en time før bare for å kunne lese ei stund ekstra på senga.

Hva fint har skjedd hos dere i det siste?

Oppdateringene fremover kan bli litt sporadiske, men lik gjerne Facebook-sida mi for å få beskjed når det er noe nytt!

Nå spoler vi oss tilbake gjennom uke 24!

▻ Å komme inn fra skogen like før himmelen bryter sammen, og å ligge og høre på regnet som trommer på takplatene.

▻ Nye hvite tøysko.

▻ På kafé med Herman mens livet tusler forbi i gatene. 

▻ Å se hele triologien om Arn for å roe nervene og fordi den gir meg sånn sommerfølelse.

▻ Da jeg fortalte hvor dårlig jeg syntes masteroppgaven min var kvelden før forsvaringa og han svarte «du er rar du» og lo. Og dagen etter da jeg innså at han i grunn hadde rett.

▻ Da kveldssola farga Trondheim oransje, jeg satt og venta på bussen, ferdig studert og med det siste stipendet på kontoen.

▻ Å våkne opp den første dagen i sommerferien og se sola, ta med kamera over skuldra på vei ut for å fotografere portretter og å spise lunsj med ei ny biblioteksbok.

▻ Bestefar som feira 80 år med å invitere oss på middag og med å ta med seg bestemor på steintur. Lifegoals!