Kristine Graneng

Hvilken dag er det i dag? Fredag!

Hva skal du gjøre i kveld? Jeg skal kjøpe bursdagsgave til kjæresten min, også skal jeg dra på innflytningsfest (og drikke opp resten av juleølet), før jeg skal strekke meg ut i senga og nyte at det er helg.

Og hva skal du i helga? Slappe av! Typ se sport på tv, kose med katta og spille kort. Og feire bursdag på søndag!

Hva blir du glad for å høre at du er? Snill og omtenksom. Og morsom (helst frivillig morsom, selv om jeg kanskje mest er ufrivillig morsom. Som når jeg er litt sliten og har semulegryn i pastavannet i stedet for salt.)

Hva skal du spise til middag i dag? Indisk rull fra Mat fra Hagen: Curry-/myntevegenaise, falafel, hummus, salat fra hagen, harissachillisaus. Mmmm.

Hva savner du nå? Snø, snø, snø! Pluss noen ekstra grader på gradestokken.

Hva er du mest glad for nå? Akkurat nå: at jeg har en ny telefon som ikke skurrer når jeg snakker med folk og som tar sykt bra bilder i mørket (sammenlignet med den gamle), at det er helg og at jeg endelig har bestilt billett til München.

Hva var det siste du skreiv i notater-appen? «Isen er så klar at stjernene speiler seg i den.» True story fra skøytetur på Jonsvatnet i går! Magisk! Greit å lagre dét bildet et ekstra sted i tilfelle jeg skulle komme til å glemme det.

Hva leser du akkurat nå? Først og fremst Magnet av Saabye Christensen <3 <3 <3 Men nå ligger den hjemme og venter på meg, så enn så lenge leser jeg mest Harry Potter und der Gefangene von Azkaban for å friske opp tysken.

Liste kopiert fra/inspirert av Hjartesmil

«Ja, nå må vi lære oss å skrive 2016,» sa dama på samvirkelaget en smule oppgitt da jeg var innom for å hente noe på posten den andre dagen i det nye året. Det er kanskje noe av det vanskeligste det, når man går inn i et nytt år – å ikke bli hengende igjen i det gamle. Kanskje er det derfor vi trenger å lage så mye leven og bråk i det klokka slår tolv, for å virkelig få det inn at nå er vi ferdig med det forrige og allerede står med begge føttene i det som en gang var fremtiden.

Etter at kruttrøyken fra fyrverkeriet hadde lagt seg i den spede starten av 2016 – og til og med lysglimtene fra de som hadde oppdaget at klokka hadde passert midnatt litt for sent hadde holdt opp – lå natta helt stille. Stjerneklar og med nordlyset som et slør over himmelen. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre måte å starte 2016 på. Og tenk dét – 366 dager man kan gjøre det man vil ut av! Jeg har tenkt å

– være et semester i München. (Venter bare på endelig bekreftelse på at jeg kommer inn nå, så drar jeg i mars!)
– besøke noen flere land mens jeg er der nede.
– lære mer språk. Mest tysk, men gjerne litt fransk òg.
– skrive mer.
– få publisert noe jeg har skrevet et sted (av noen andre enn meg selv).
– strikke en genser.
– finne ut hva jeg skal skrive master om.
– gå på ski i vinter/i fjellet i sommer.
– bli enda flinkere til å vise folk rundt meg at jeg er glad i dem.

Håper dere får et supert 2016!

Når man sitter og ser frem på tiden er det vanskelig å forestille seg hva som kommer. Det kan man jo faktisk ikke vite helt sikkert, uansett hvor mye man ønsker og planlegger og analyserer. Er det én ting 2015 har lært meg, så er det nettopp det: Hvor uforutsigbart livet egentlig er, og at man bare må gjøre det beste ut av det som kommer, enten man kaster seg uti noe eller må ta ett steg tilbake.

I januar skrev jeg ei liste med sånt som jeg hadde lyst til å gjøre i 2015. På årets siste dag er det rart å se tilbake på året som har gått. På alt det som aldri helt ble som jeg hadde forestilt meg, på det som aldri skjedde og på det som jeg ikke ante ville komme. Men i summen av alle oppturene og nedturene – for et år det har vært!

Jeg ville dra til Kiel en måned for å lære mer tysk, og i hele januar våknet jeg opp på soverommet med utsikt ned til sykkelveien og til vertsmora mi som ropte «Badezimmer ist frei» fra ute i gangen. Det var karaoke på tirsdager og dauerregen og Hamburgtur. Og jeg tror det er vanskelig å finne bedre intensivkurs i tysk enn familieselskap.

Også hadde jeg egentlig lyst til å gå på ski og bli litt mindre redd nedoverbakker, men det var vanskelig når jeg var i Tyskland den måneden det var snø hjemme i vinter og syk de få dagene det har vært skiføre nå i høst.

Jeg ville skrive bacheloroppgave, og det gikk kjempebra! Nå har jeg endelig en bachelorgrad i Europastudier med fremmedspråk. (Forslag til hva jeg skal bruke den til mottas med takk)

Dessuten tenkte jeg å dra på Oslobesøk uten noen andre planer enn å besøke venner, men endte med å være i Oslo hele sommeren fordi jeg fikk jobbe på Stortinget (klyper meg enda i armen) – og det ble masse tid til både å være med gamle venner og å få veldig gode nye. Og til å oppdage at det faktisk er ganske mye fint i hovedstaden når man blir litt kjent med den, som Botanisk Hage og Peloton og Eldorado.

Jeg skulle skrive mer. Det er jeg fremdeles ikke så god til å ta meg tid til, for stort sett er det mer enn nok å skrive i studiesammenheng, men det ble da noen tekster i løpet av året, mest korte, men noen lange også. Som Det jeg savner mest her er hei og ha det om å reise med kollektivtrafikken i Oslo og Å kjenne på hvor man kommer fra.

Jeg og Kari har jo et prosjekt om å dra på fjellturer og kafébesøk, men i år ble det med dette ene (på den offisielle kaféturneen vår, that is) besøket på Dromedar på Bakklandet. Og ingen fjellturer? (Du må rette meg hvis jeg har feil, Kari, men jeg tror vi har forbedringspotensiale…)

Og ellers har jeg smilt masse (men grått en del òg), sett Sound of Music på teateret med mamma (fremdeles favorittmusikalen min!), vært litt for lite på konserter og teateret ellers, sett altfor mange tv-serier i år også, men vært mye flinkere til å lese bøker, lært bittelitt spansk og blitt enda bedre kjent med mange mennesker jeg er glad i og desto mer med meg selv.

Og alt det andre jeg ikke hadde planlagt, som å lære meg å strikke og å være med verdens fineste gutt på elgjakt og sånne andre ting som dukker opp av det blå når man lever.