• _MG_2349b

    Vi sto ganske lenge og lurte på hvor vi skulle gå, Donaji og jeg, da vi møttes forrige søndag. Jeg tror nesten vi er like ubesluttsomme begge to og stilt ovenfor nesten uendelig med muligheter (for det er ganske mange av dem når man står midt i Oslo sentrum og ikke helt vet hvor man skal), e’kke det så lett å velge.

    Men så, etter noen minutter i villrede, bestemte vi oss for å gå til Akershus festning.

    donaji

    _MG_2359b

    Godt valg! Gamle bygg, grønt overalt og rosa busker. Det liker jeg. Også var det mye, mye større enn jeg hadde trodd.

    _MG_2363b

    _MG_2367b

    Etterpå gikk vi en tur til Tjuvholmen og så festningen på avstand. Så fin, selv om skyene ulmet i bakgrunnen.

    _MG_2376b

    _MG_2375b

    Og så kom regnet styrtende ned rett etter at vi hadde kommet oss innendørs. Jeg hadde så lyst på is (det har jeg stort sett), og Donaji mente det var her de hadde den beste isen. Jeg kan bekrefte at den i det minste var veldig god. Jeg spiste pistasj og sjokolade, mm.

    (Hvis noen har tips til hvor jeg kan gå neste gang jeg har veldig lyst på god is, som sikkert ikke blir så lenge til, blir jeg superglad for tips!)

    _MG_2379b

    Regn, regn, regn. Vi gikk sammen under den røde paraplyen min hjem til Donaji før vi hadde tenkt å dra på kino.

    _MG_2381b

    _MG_2383b

    Der ombestemte vi oss (selvsagt), gikk ut og kjøpte sushi så fort det sluttet å regne og så Big Hero 6 hjemme i stedet. Godt valg det også! Selv om jeg var verdens kjedeligste besøk, slet med å holde øynene oppe og duppet meg gjennom starten av filmen.

    Men det er kanskje ikke så rart å bli litt sliten etter så mye fint på én dag.


  • Trondheim blir stadig grønnere og jeg stadig blidere. På tirsdag leverte jeg bacheloroppgaven min og feiret med et av de mest inspirerende menneskene jeg vet om. Det er så kjekt å få bruke tid sammen med venner som gir deg lyst til å hoppe på neste fly og dra ut på eventyr. I det minste til å bli litt flinkere til å benytte seg av de mulighetene man får. Det var for så vidt det jeg gjorde torsdag formiddag. Ikke så langt, riktignok, bare til Oslo, men plutselig har jeg en sommerjobb jeg virkelig gleder meg til å starte i og kan bruke sommeren til å dra på nye eventyr i hovedstaden.

    Og enn så lenge, mens jeg enda har eksamen hengende over meg (akkurat nå hjemmeeksamen i tysk 30-tallslitteratur…), finner jeg små eventyr i de rommene jeg har tid: fine gåturer i Trondheim som plutselig fikk våren kastet over seg, volleyball og grilling med naboer jeg egentlig ikke kjenner, morgenstunder med Frode Grytten, koselige kvelder med gode venner.


  • Lørdags morgen satte jeg og Kari oss på en buss vi aldri hadde tatt før. Også hoppet vi av da vi følte for det, ut i et skikkelig vintereventyr. For mens Trondheim var grå og glatt, lavet snøen ned i bymarka. Og det var så stille, så stille i skogen. Helt magisk.


  • Den 4. november, som plutselig begynner å bli en stund siden, hadde Kari bursdag, og vi feiret med kakao på Bakklandet Skydsstasjon, for hva er det vel som ikke kan feires med kakao? Skydsstasjonen er så koselig, med skjeve vegger, bord som vagler, broderier på veggene og utsikt mot Nidarosdomen. Også kan du til og med få kakaoen i kanne, men vi fikk vår i hver vår kopp med krem som så ut som skydotter.


  • Klokka er sju. Ute er det helt stille: ingen lyder, ingen bevegelser. Det er mørkt. Bare gatelysene lyser. Månen er gjemt bak skyene.

    Akkurat nå er dette favorittiden min på dagen. Når alt er rolig og avventende, og jeg har en time til å drømme meg bort i en annen verden. Til å lese et kapittel eller to, mens jeg drikker morgenens første kopp med kaffe.

    Før dagen virkelig tar fatt.