Kristine Graneng

  • Es ist nicht genug zu wissen – man muss auch anwenden / Es ist nicht genug zu wollen – man muss auch tun

    – Johann Wolfgang von Goethe

    Nok et studieår er i gang. Og nok engang har jeg fått det for meg at jeg skal gjøre noe jeg virkelig ikke kan. Noe som virkelig skremmer meg. Jeg skal lære meg å prate tysk.

    Gi meg et verb jeg skal bøye og jeg storkoser meg. Gi meg en samtale og jeg får mest lyst til å springe. Denne uka var jeg på den første forelesninga. Jeg tror jeg brukte minst en fjerdedel av tida på å nikke og smile pent når noen snakket til meg. Forsøke å le på de rette stedene for å unngå å svare. Hvorfor er det så skummelt å gjøre feil? Hva er nå egentlig det å være redd for?

    Men nå har jeg tross alt hoppa i det, og det er ingen vei tilbake uten å gi opp. Og det skal jeg virkelig ikke! Enn så lenge trøster jeg meg med at jeg har en god unnskyldning til å lese Harry Potter om igjen.

  • Heimastølen og fjellstølen

    Noe av det aller fineste med den andre turen min til Sogn i sommer var turen til Fjærland. Der besøkte vi stølene til heimgården til besta. Heimastølen og fjellstølen. Fjellstølen ligger inne ved breen; innerst inne i en dal, innerst i en fjord. En plass du ikke kunne komme til før om du ikke tok båt eller klatret over fjell. I dag er det tunneler på begge sider av dalen, og stølen ligger rett ved en vei der turistene strømmer forbi.

    Jeg lurer på hvor mange det er som tenker på hvilken historie de kjører gjennom – at der var besta mi med 12 melkekyr og ingen melkemaskin før faren kjøpte det for å sikre at ho ble på gården. Tidene forandrer seg, og innimellom er det veldig godt å få en påminnelse om hvor man kommer fra.

  • Urnes stavkyrkje

    Jeg har vanskelig for å tro at det finnes smalere bilveier enn veien som går langs Lustrafjorden, fra Skjolden til Ornes. Men til tross for at du kan risikere å havne i kø bak syklister, så er det virkelig en fin tur. Og ved veis ende, ved frukttrær og bærbusker og hjortegjerder, ligger Urnes stavkyrkje, som kanskje er den aller eldste stavkirka i hele verden.

    Også har de sommerens hittil beste vafler.

    ,

  • Solvorn

    Forrige uke var jeg på sommerens andre vestlandsferie. Selv om skyene lå som et teppe over fjelltoppene og regnbygene innover dalførene, så var det veldig, veldig fint. Den første dagen tok vi turen til Solvorn, som er ei lita bygd ved Lustrafjorden der vannet ser litt ekstra klart ut og rosene klatrer oppover hvite husvegger. Faktisk er det så fint der, at det ikke hadde noen verdens ting å si at fryseren på butikken var tom for is.

    ,

  • «Og veien bare går og går…»

    «Og veien bare går og går, bort fra min dør til ukjent land,
    den har gått først i mange år, nå må jeg etter, om jeg kan.
    Å gå den lang og gå den trett,
    til min vei når en større vei,
    der alle smale håp blir ett.
    Og hvor den går vet ikke jeg.»
    – Tolkien

    Noen ganger er det litt sånn at livet bare rusler og går og at jeg føler jeg prøver å følge med så godt jeg kan uten helt å vite hvor det bærer. Akkurat nå er det litt sånn. Livet virker for det meste å dreie seg om å slite vekk bokstavene på tastaturet og å ha lunsjpause mens jeg ser på VM under et ullteppe og med en tekopp i fanget. Sånn går no’ dagan, som vi sier i Trøndelag. Også lurer jeg litt på hvor jeg skal ende opp til slutt.