• Heisann fra biblioteket i Englischer Garten! Utenfra blander lyden av torden seg med korpsmusikk fra biergarten som ligger like i nærheten, og den blå himmelen jeg drømte om i formiddag er borte – men jeg kjenner at det begynner å nærme seg helg likevel! Om bare én artikkel, så skal jeg pakke sammen sakene og sette punktum for ei studieuke som ikke har vært så verst. På mandag fikk jeg tilbake den første oppgaven min og pusta litt lettere. Det er en god følelse når foreleseren ikke bare har skjønt den haltende tysken min, men i tillegg mener det ikke er så dumt. Da er det plutselig litt enklere å skulle ta fatt på de store oppgavene som skal inn til slutten av semesteret (3 x bacheloroppgaven min – phuh!).

    Men nå skal jeg altså veldig snart legge bort arbeidet for uka og ta ordentlig helg (helt uten dårlig samvittighet)! Det håper jeg dere gjør også! Her kommer dessuten, siden det altså er fredag igjen, ei lita oppsummering av sånt som har gitt meg litt ekstra å tenke over denne uka.

    Sweatshop
    Den siste uka har jeg sett andre sesong av Sweatshop hos Aftenposten, og selv om jeg savner at noen stiller en del spørsmål i serien – som hvorfor de ikke slipper inn på fabrikkene. Jeg synes i grunn ikke det er så rart at man ikke får komme inn når man kommer tilfeldig til en fabrikk i Kambodsja og banker på dørene og sier man vil se seg om. Det er noe ganske annet når H&M er så uvillige til å gi innsyn under forhold de – i hvert fall delvis – kontrollerer selv. Uansett er det en serie som er verdt å ta en titt på!

    Kristine Graneng

    Sveitsisk hund
    En dag jeg satt på biblioteket og leste aviser, kom jeg over et intervju i Die Zeit (på tysk) med Hamid Sulaiman, som flykta fra Syria til Frankrike og har laga en grafisk roman om Syria-konflikten. Mens det er spennende nok i seg selv (jeg er litt lei meg for at den bare er på fransk så jeg ikke får lest den) var det en del av intervjuet som virkelig fikk meg til å stoppe opp (sånn omtrentlig oversatt til norsk):

    «I den grafiske romanen forteller du historien til en syrer som bare får komme inn i Sveits fordi katten hans har sveitsiske papirer. Er det en sann historie?

    – I virkeligheten er katten en hund. Dattera til en god venn i Syria hadde for lenge siden gitt faren sin en hund. Dattera bor i Sveits. Hunden har også et sveitsisk reisepass. Vennen vår forsøkte lenge, forgjeves, å få visum for å kunne flykte til dattera i Sveits. Til slutt engasjerte en dyrevernorganisasjon seg og argumenterte for at hunden måtte bli evakuert fra krigsområdet. Hunden fikk reise ut og bli fulgt av en person. Slik kunne vennen vår forlate krigsområdet.»

    Hvordan kan man rettferdiggjøre at det er enklere for et dyr å komme seg vekk fra en krigssituasjon og inn i et trygt land enn et menneske? Jeg synes det er så ufattelig.

    Stressa?
    Denne artikkelen om hvordan man kan minske stress peker faktisk på det å følge med på nyheter som en stressfaktor, så håper jeg ikke har stressa dere altfor mye nå. Jeg synes uansett at man burde gjøre det – følge med på nyheter, altså – så da er det bra at det heldigvis finnes andre ting som kan veie opp. Mine favoritter: være ute i naturen, henge med dyr, dra på konsert og å hjelpe folk.

    Translation:
    Weekend! I’m finishing up my work at the library right now, and even though it’s thundering outside, I’m looking so much forward to two days outside of the library. Here are also some articles I’ve found interesting the last week: an interview with Hamid Sulaiman, a graphic novelist and refugee from Syria, in German and an article on stress relief.


  • Kristine Graneng

    Det er så herlig når skydekket endelig letner og sola lager flekker på asfalten – både i bokstavelig og overført betydning. Denne uka starta regntung og grå, og jeg var så fryktelig sliten og lei, men én levert oppgave og mange timer søvn senere går det så mye bedre. Nå har jeg bare en liten oppgave igjen før det blir en roligere måned. Det skal bli så fint, særlig hvis München fortsetter å være like grønn og solfylt og blid som de siste dagene. Det skal for så vidt bli fint med helg òg! På plana: en tur til byen i kveld, en litt lengre tur i morra og masse lesing av fine bøker.

    Som dere ser, så har jeg dessuten oppdatert designet her. Håper dere synes det er oversiktlig og greit å finne frem! Jeg veit at det ikke er supert på mobil, men skal prøve å fikse det etter hvert. (Og et apropos: hvis dere vil følge meg på facebook og få oppdateringer der, så finner dere siden min her!)

    Til slutt synes jeg det er på tide med noen nye fredagstankevekkere. Den siste uka har det dukket opp så mye bra, så her kommer noen tips. Håper dere får ei fin helg!

    Åpenhet i klesindustrien

    Jo mer man vet, desto verre blir det å forholde seg til hva man egentlig kjøper, men det paradoksale er jo at det bare er enda mer informasjon som kan gjøre det bedre. Aftenposten skrev denne uka om åpenhet i klesindustrien og hvilke kjeder som er best på det. Det er lang vei derifra og til at de som produserer klærne våre får de rettighetene de har krav på, men det er i det minste et steg i riktig retning.

    Mensen-boka

    Det er så bra at det blir snakket om ting som er tabu, og denne boka er et godt eksempel på det. Mensen er jo det naturligste i verden (selv om det ofte er noe skikkelig herk), så hvorfor skal det liksom bli gjemt bort og aldri pratet om annet enn med ord som egentlig ikke har noe med saken å gjøre? Det bør i hvert fall ikke være noe man skjemmes over. NRK har også skrevet en artikkel om boka som er verdt å lese.

    Den lille prinsen

    Også det koseligste til slutt. Den lille prinsen kommer som film, og jeg har så lyst til å se den! Håper den vises på en av utendørskinoene her (denne tror jeg at jeg kan takle med tysk dubbing) – og hvis ikke, så tror jeg det er en perfekt film for en regnværssøndag.


  • I dag er det shortsvær i München, men foreløpig sitter jeg inne på kjøkkenet og skriver på oppgaven min som endelig begynner å nærme seg noe jeg kan levere (prøvde meg på å sitte ute på den lille verandaen vår, men etter fem minutter med mysing og svette i panna, rømte jeg inn igjen – varmt!). Nå skriver jeg om kapp med vaskemaskina jeg nettopp satte på, og når jeg endelig er ferdig skal jeg legge meg langstrakt ute i sola med ei bok.

    Og når lengselen etter verden utenfor word blir for sterk, tar jeg meg tida til noen instagrampauser. Her er fem kontoer med det jeg liker aller best for tiden: lam, markblomster og steder å drømme seg bort til.

    heimlengt

    @heimlengt
    Dette er en familie som flytta fra Oslo til ei lita vestlandsbygd, og når jeg ser disse bildene, får jeg lyst til å gjøre akkurat det samme selv. Helt magisk konto med det fineste navnet.

    Fiorere

    @fiorere
    Så fint og grønt med blomsterillustrasjoner, piknikkurver og skrivemaskiner.

    Fleaandbear

    @fleaandbear
    Som en britisk film jeg vil hoppe inn i. Vakre landskap, blomster enger og små søte hus.

    heimarlou

    @heimarlou
    En så fargerik og glad konto som gir meg så lyst til å dra til Nederland, spise mat i morsom innpakning og sitte og dingle med føttene ved en kanal. (Nederlandsk er forresten det artigste språket jeg vet om – så mange snedige lyder!)

    livingitrural

    @livingitrural
    Den fineste dyrekontoen jeg har kommet over på instagram. Så mange nydelige dyr med perfekt kosepels, trolske farger og vill natur.

    Translation:
    Five instagram favourites with charming animals, wildflowers and places I dream about visiting.


  • Om bare noen timer sitter jeg på et fly hjemover med vinterklærne i bagasjen. En liten midt-i-utvekslingssemesteret-pause. De siste to og en halv månedene har gått så fort, men München har på en måte begynt å føles litt som et hjem det også. Med egne rutiner og vaner; bussturen til universitetet, bibliotekaren som gir meg leseplasskortet og sier «bitte» og jeg som svarer med et «danke» og finner et sted å sitte innenfor rekkevidden til det trådløse nettet, mozzarella og bayersk melk i handlekorga på butikken, «Hei! Skal noen i kantina i dag?» i facebook-chatten med gjengen fra språkkurset, å møtes under det store skiltet på sentralbanestasjonen for å dra på oppdagelsesferd i Bayern.

    Men nå skal jeg altså hjem til Trøndelag før den siste München-etappen. Jeg skal gå i teateret, jeg skal gi ordentlig norske klemmer. Jeg skal gå tur ute om natta hvis jeg vil, spise frokost lenge, og ikke minst feire 17. mai (som helst sikkert blir strålende uansett vær, for jeg skal ha være sammen med verdens fineste gutt og har dessuten hørt rykter om at Diplom-is har kommet med lakrisis)!

    Midt oppi sommerfugler i magen og hoppe rundt fordi jeg gleder meg–stemningen, så har jeg ikke glemt at det er torsdag i dag, og jeg har rota litt rundt i arkivet igjen. Hva passer vel ikke bedre enn noen nasjonalromantiske kyr beitende på svabergene hjemme en varm julikveld?

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Translation:
    I’m going home today! Just for some days, but I’m really looking forward to long-lasting, intense hugs, reading Norwegian literature, taking a walk in the middle of the night if I want to and to celebrate our national day next Tuesday.

    And since it’s Throwback Thursday today, I thought sharing these snaps of grazing cows at our farm would be a good idea – can’t wait to see this scenery again!


  • Kristine Graneng: Hva har jeg i veska?

    De av dere som kjenner meg vet at jeg har en vane med å stappe alt mulig i lommene mine. Som regel har jeg ganske store lommer. Det betyr mye plass. Og når noe først kommer inn i ei lomme, så kommer det heller sjeldent ut. Så dette er kanskje egentlig et sånt «det jeg har i veska og det jeg skulle hatt i veska men har i lommene»-innlegg, men la gå.

    Dette er det jeg har i veska for tida, i utvida forståelse av ordet.

    Tre notatbøker og to penner. Ei for gloser, ei jeg fyller med fine ting i München og andre München-tanker som dukker opp. Også kalenderen min da, akkurat passe liten og søt.

    Lommebok. Ei nokså slitt kjøpt på Glitter for noen år siden. For tiden fullstappa med euro-cent. (Hva skal man egentlig med 0,01 €?)

    Nødproviant. Corny med peanøtter og sjokolade og noen biter sukker.

    Kart. Fordi jeg snart må lære meg hvordan sentrum henger sammen i denne byen.

    Paraply. Veit aldri når man får bruk for en paraply, særlig ikke en rødprikkete som man kan gå og nynne Singing in the rain under.

    Boka jeg leser. Akkurat nå Die Frau auf der Treppe av Bernhard Schlink, som er litt rar, men jeg liker den.

    Øreplugger. De hører jeg for tida på podcaster med når jeg er ute og går. Og Beyoncé og Meghan Trainor når jeg er ute og jogger.

    Lipsyl. Knallrosa Babylips og en Carmex.

    Pilotbjørn-nøkkelknippe og biblioteksskapmynt. Jeg synes fremdeles bjørnen min er så kul, og nå har han fått følge av en mynt jeg bruker til å låse alt jeg ikke trenger inne i et skap når jeg er på biblioteket.

    Mobil. I etui som matcher veska mi. Noe annet skulle jo bare mangle.

    Og det var det. Helst skal jeg forresten også ha med ei flaske vann, men det har jeg en tendens til å glemme, sannsynligvis fordi det ikke er så lett å bare putte i lomma på vei ut.

    Translation:
    What I carry with me in my bag (but mostly in my pockets).