• I dag skrur jeg tida tilbake til en søndag i august i fjor da jeg hadde kledd meg etter kalenderen og dro for å møte Ada på Rådhusbrygga. Vi skulle være turister i Oslo, for det er slikt som er fint å gjøre på søndager. Vi tok båten over til Bygdøy, gikk forbi ambassader og hus som gjorde at jeg virkelig forsto at det kan være annerledes å komme fra vestkanten i Oslo enn hvor som helst ellers i Norge. Så dro vi til Fram-museet, spiste is i shorts (jeg, selv om det var kaldt), drakk kaffe (Ada) og bare vimsa rundt, for det går jo også an når det er søndag.

    Fint var det i alle fall!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    (Dette syntes jeg var kult!)

    Translation: Last summer at Bygdøy, a peninsula in Oslo with lots of embassies and museums.


  • Heisann! I kveld er hodet mitt så fullt av poststrukturalisme og institusjonalisme at det ikke er plass til så mye annet, men tilbake i tid-torsdags-innlegget mitt har jeg ikke glemt! Her er en junikveld i Trondheim i fjor, da vi spiste hamburgere på Café Løkka, tok gruppebilde sammen med to tilfeldige forbipasserende, poserte i gatene og sa ha det til Thomas som skulle dra til Sør-Afrika et halvår.

    Ønsker meg flere slike sommerkvelder i år også, selv om det kanskje skal litt til for at de skal bli like sjarmerende som en sommerkveld på Bakklandet!


  • I dag danser jeg rundt på kjøkkenet til Daniel Kvammen og The Supremes mens jeg skjærer eplebåter og koker tevann. Plana for dagen er å snekre sammen ei passe skremmende og spennende timeplan for semesteret, få lunsjbesøk av Ida og endelig immatrikuleres på universitetet, for det var visst i dag og ikke på mandag.

    Og siden det er torsdag, så har jeg rota litt rundt i arkivet og funnet en snutt jeg skrev fra da jeg var trønder i Oslo i fjor sommer.

    ”Uheldig med været i dag,” kommenterer en forbipasserende jogger oppgitt. Det er 15 grader og grått og jeg sitter på en benk ved Akerselva med Muramaki i fanget, en varm kanelbolle ved siden av meg og nyter hvor godt det er å kunne være ute en lørdag i juni.
    Han jogger videre. Jeg har nettopp kneppet opp de øverste knappene på ytterjakka mi og løsnet på skjerfet.

    Livet som væroptimist er hardt i hovedstaden – en by full av værpessimister.
    ”Hvor blir det av sommeren?” spør de i tjue grader pluss og strålende sol, med solbriller på nesen, dressjakka over armen, spisende på en is.
    ”Aah, så herlig!” sier en forvillet trønder og nyter sommeren i frykt for at den kan forsvinne når som helst.

    Det er en herlig forandring å kunne titte ut vinduet eller ta noen skritt ut ytterdøra for å kjenne på været og kunne være sikker på hva jeg skal ta på meg i dag. Det er ganske ok å kunne sjekke yr.no, se gult og kunne legge igjen paraplyen hjemme.

    ”Hvor blir det av sommeren?” spør en trønder, nå på hjemmebane, og oppdaterer yr.no en gang i halvtimen på leit etter forandring i værvarselet. ”Nå kommer den,” er konklusjonen når gradestokken tipper ti grader og sola titter forsiktig frem fra bak en regnværssky. ”Nå kommer den!” gjentar trønderen og ligger allerede langstrakt ute på plena i hagen.

    Mer fra Oslo-sommeren:
    Det jeg savner mest her er hei og ha det

    Translation: A piece I wrote on the differences between how one sees the weather in Oslo compared to Trøndelag, the part of Norway I come from.


  • «Hvor blir det egentlig av alle bildene du tar?» spurte en kamerat meg en gang. Svaret er at de fleste blir liggende på datamaskina i ei mappe og vente på at jeg skal titte innom når jeg føler for å mimre litt. Men nå har jeg tenkt at det kan jo være fint å dele noen av dem òg! Derfor har jeg bestemt at fra nå av kommer tilbake i tid-torsdag som et fast torsdagsinnslag (enn så lenge jeg har noe å vise).

    1. august 2015. Det var perfekt sommervær i Trondheim, akkurat slik en kveld i begynnelsen av august skal være etter en varm dag, rolig og mild. Jeg hadde tatt turen tilbake fra Oslo for noen dager fordi Jostein og Emil skulle feire bursdag denne kvelden. Men før vi kom helt dit, var jeg sammen med disse fine jentene:

    Marita, Silje, Rebecca og Kari.

    Lyset var nesten magisk da vi gikk over Øya og over Nidelva, med sykkel og trillekoffert og ballonger, og da måtte vi selvsagt stoppe opp for å ta noen bilder. Her blir Rebecca tilsynelatende angrepet av ballongene.

    Rebecca så ut som ei filmstjerne med sommerbris i håret.

    Vi hadde kjøpt lokalprodusert øl og mat til bursdagsguttene på Matfestivalen.

    Neste bildestopp med standard «lat som om vi ser noe i den retningen»-posering.

    Åå, vil gå turer med disse gjennom sommernatta hver helg!

    Nidelva var virkelig stille og vakker, og fargene på himmelen lyste nesten like sterkt som Samfundet.

    Hvis noen ikke er helt sikre på hvor Samfundet er, så er det altså der.

    Også kom vi til slutt frem til bursdagsguttene, og det var kake og allsang og dansing til langt på natt.

    Translation: Throwback Thursday – one magical summer night in Trondheim in the beginning of August last year.