Kristine Graneng

  • Sommerdager i april

    I kveld skulle jeg egentlig vært på plass på hybelen min i mursteinsbygget i Liverpool. I stedet har jeg nettopp gått kveldstur i skogen og sett solnedgangen over Trondheimsfjorden. Flyet mitt i dag ble kansellert på grunn av streiken, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med at jeg får være hjemme noen dager til for å stelle litt mer med hagen og meg selv. Disse tre ukene har gått så fort at jeg ikke helt har rukket å lande, men nå, nå er jeg her. Da er det godt å ha en dag eller to til.

    Denne uka har vært en sånn fin blanding av spennende jobb og å treffe igjen venner. Jeg har mysa mot morgensola mens jeg har venta på at tevannet skulle koke og hatt på meg hvite tøysko før jeg har hasta til bussen og ikke kommet hjem før sent på kveld. Jeg var helt utkjørt da jeg landa på sofaen på fredag, men samtidig så lykkelig.

    Trondheim

    Det har vært fint med en påminnelse om hvor koselig Trondheim kan være. Trondheim er en sånn by der man helt tilfeldig kan møte på en bestevenn som er ute og spiser is klokka halv ni om kvelden i ullgenser. Eller som man kan gå rundt på en liten time sammen med en kollega mens man peker ut alle favorittsteder og samtidig oppdager noen nye som har kommet til.

    Frimurerlosjen, Trondheim

    En ettermiddag var jeg på debatt på Litteraturhuset om demokrati i Europa, en annen var jeg for første gang på brygga utenfor Den gode nabo og duppa på Nidelva mens jeg drakk en øl i bare t-skjorte. Herlig!

    Svartkatta i grønnsakskassene

    Men i helga var det veldig godt å være tilbake til bygdelivet. Jeg gjorde grønnsakskassene klare for sesongen (den første oppdateringen fra årets grønnsaksprosjekt kommer snart) med hjelp fra Svartkatta. Han er aller best på å være et forbilledlig eksempel på hvordan man skal være en ordentlig livsnyter.

    Skogen

    Og slik har jeg altså avslutta den siste fulle uka i april. Med solnedgangen i varme pasteller og bjørka som er på sitt mest neongrønne nå. I morgen skal jeg sitte ved kjøkkenbordet og jobbe, så noen flere frø i hagen og se om jeg finner et fly som vil ta meg med tilbake til England i løpet av de neste dagene.

  • Våronn og bjørkesprett

    Hangersletta

    Tenk å være så heldig å få oppleve våren to ganger i løpet av et år! Våren i England kom som ved et fingerknips. Fra den ene dagen til den andre blomstra magnoliaen og kirsebærtrærne. Våren på Byneset er litt langsommere, men likevel forandrer den omgivelsene så fort at jeg er sikker på at man kan se det om man setter seg ned og følger med. Grønt gress som vokser opp opp blant de visne stråene fra i fjor. Løvet som folder seg ut.

    Da jeg kom tilbake fra Liverpool, var det minusgrader og grått. Da jeg kom tilbake fra påskeferien var alt i ferd med å bli grønt og hvitveisen lyste i veikanten. Petter er i gang med våronna. Nå står de lodne seljene og lyser mot nypløyd jord. Og i løpet av denne siste uka, som har vært mer som en midtnorsk sommer, har bjørka sprettet og solbærbuskene har fått blader og de siste påskeliljene er i ferd med å folde seg ut.

    Rådyr

    Mandag våkna jeg tidlig av sola inn på soverommet. Oppe i bakken sto det to rådyr og beita. Etter det har jeg ikke sett dem – det begynner vel å bli nok av mat i skogen nå som snøen og isen er borte. Så fort det er nok gress å ta av, skal kyrne løpe rundt her ute. Det er noe av det beste som skjer i løpet av våren – våryre kyr som endelig slipper ut etter en lang vinter. Jeg har sagt til Petter at han må sende meg en filmsnutt når det skjer. Slik så det ut i fjor.

    Byneset

    Når jeg kommer tilbake i juli, vil alt dette være grønt. Grønne, bølgende byggåkrer og grønne løvtrær. Og kanskje finnes det noen markjordbær og blåbær innimellom. Slik en luksus det er å bo så tett på naturen!

    Byneset

  • En norsk påskeklisjé

    Påske

    God påske!

    Nå har jeg vært hjemme i Norge i nesten to uker. Det føles som om jeg har vært her bestandig (bortsett fra at jeg fremdeles ser i feil retning når jeg skal gå over veien og at alle avtalene mine den kommende uka ligger en time for seint i kalenderen fordi jeg la dem inn med engelsk tid). Det er så godt å være hjemme – klemme på folk i stedet for å høre dem som skurrete stemmer i telefonen og å pusle med ting i huset og hagen. Dessuten trengte jeg å puste inn ren vårluft, gå i skogen og kjenne gress og mose under føttene nå. Det finnes litt for lite av det i Liverpool.

    I går kom jeg hjem fra en skikkelig påskeferie. Bakglatte ski i fjellet, pølser i lompe, eggjakt, og timer i bilkø. Vi har stort sett alltid feira påske hjemme ved kysten, med bål i fjæra og helt uten snø. Oppskriften på påske hos oss har stort sett vært bål- og sjølukt, rebusløp og smågodt, men den norske påskeklisjéen er heller ikke så verst. Mangla bare Nesbø og et lammelår, så hadde den vært komplett i år.

    Karse og eggerøre

    Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet, har fylt tekanna og skal forberede en presentasjon til i morgen. Ute skinner sola og i ettermiddag skal jeg gjøre hagen vårklar, selv om den allerede er godt i gang med det selv. Det er meldt strålende vær den neste tida, så da lover det godt for frøene som skal i jorda. Nå runder jeg av her med ei lista over fine ting fra de to siste ukene.

    – Utsikten jeg har hver morgen når jeg slår opp øynene her hjemme. Fjorden, som har vært blikkstille den siste uka, og fjellene som blir mindre og mindre hvite for hver dag som går.

    – Hvor modig jeg følte meg da jeg gikk hjem til hybelen i Liverpool mandagen før jeg dro hjem, etter å ha sett mitt livs andre skrekkfilm på kino.

    – Å kjøpe tulipaner på Drivstua på vei hjem fra jobb fredagen før palmehelga.

    – Karse på eggerøra.

    – Den årlige viltmiddagen hos svigerfamilien, med høstens fuglefangst og jeg som sliter med å skjønne hvilken fugl jeg egentlig spiser.

    – Terry’s Chocolate Orange.

    – Svartkatta som legger seg i fotenden når jeg tar en pustepause på sofaen etter jobb.

     

    Ønsker dere alle en flott andre påskedag!

  • Earl Grey og gulltorn

    Victoria Gallery & Museum, Liverpool

    – Søndag i byen en tidlig formiddag. Drikke ei stor kanne Earl Grey i en nesten tom kafé, skrive ferdig et avsnitt eller to, før jeg kjøper lunsj på butikken ved siden av og går ned til hagen nedenfor katedralen, den lille delen med store trær og trimmede hekker som ligger bortgjemt. Der er det to benker: én til ei som sitter og skriver under et buskete grønt tre – og én til meg.

    Edinburgh Castle

    – Togturen nordover. Stemmen over høgtaleren som annonserte holdestedene med liksom-fransk aksent («Welcome to sunny Prestååån»). Snødekte fjell og grønne enger side om side. Saueflokker med bittesmå lam. Og de skinnende gulltornbuskene langs togskinner og bekkefar på vei inn til Edinburgh.

    – Kaffepauser som blir lengre enn man egentlig hadde tenkt.

    Liverpool

    – Å bo med folk som kan forklare en forskremt nordmann som bare skulle kjøpe et glass pesto hvorfor det er så mange fulle folk mellom hyllene på Salisbury en tidlig lørdag kveld. I går var det Grand National, et hesteløp som arrangeres her i Liverpool hvert år. Det er visst en institusjon – om man bare skal vedde én gang i livet, så er det i Grand National. (Og om man skal kle seg i finstasen og drikke litt ekstra gin, så går visst også det an når det er Grand National.)

  • Tilbake i München

    München – Marienplatz

    Som jeg har lengta etter München! Jeg har ikke vært tilbake dit siden jeg var ferdig med utvekslingsoppholdet mitt i 2016, men innimellom har jeg kjent så veldig på suget etter salte kringler og alpeutsikt. I slutten av februar snek jeg meg til et par dager i München før jeg dro videre på kurs nord i Bayern. Det er ikke så mange jeg kjenner som bor der lenger, men Noy finnes heldigvis der fremdeles. Så fint med både byer og venner som kjennes som de samme gamle selv om det er lenge siden man har sett hverandre!

    Mens jeg var på besøk tok Noy meg med opp i tårnet i St. Peterskirka. Av en eller annen grunn hadde jeg aldri vært der oppe før, men fra toppen kan man se omtrent hele München. Fra klokkespillet på Marienplatz til Olympiatårnet.

    München – Alper

    Og på den andre siden kan man skimte alpene på en godværsdag.

    München

    München – Isar

    Det var en sånn herlig, men kald vårdag. Vi gikk innom bokhandler, spiste krapfen – de tyske fastelavnsbollene – og traska langs Isar.

    München – Isar

    München – Isar

    München – Maximilianeum

    Opp trappene til Maximilianeum. Dette er et av de merkeligste stedene jeg veit om. Det ble bygget på slutten av 1800-tallet for å huse begavede studenter fra Bayern og Falsen, og det gjør det enda. På baksiden er det moderne studentboliger med store glassflater. I det samme bygget holder også den bayerske landsdagen til.

    München – Café Josefina

    Om ettermiddagen gikk vi innom Café Josefina i Maxvorstadt for å få igjen varmen. Det er min favorittkafé i hele verden. Der er det alltid små blomster på de rutete bordene, ikke noe stress, og et godt eksempel på at der det er hjerterom er det husrom, for det er bestandig plass.

    München – Café Josefina

    Og da vi var der serverte de Brexit Breakfast med eggerøre og bratwürst. Det er sånt som får en europaviter til å smile.

     

    Nå har jeg også oppdatert München-guiden min med flere favoritter – den finner dere her.