Mandag var det tomt i gangen da jeg kom hjem fra jobb. Vannkoppen sto halvfull, fillerya lå sammenkrølla i et hjørne, men Raja var ikke der. «Hvordan går det med henne?» spurte jeg Petter, visste egentlig svaret. «Nå går det bra,» svarte han.
Gode, myke Raja.
Jeg sitter på bussen to timer til og fra jobb hver dag. Noen av de timene fyller jeg med lydbøker. Sitter og ser ut på den noen ganger mørkeblå, andre ganger nesten blanke fjorden mens jeg egentlig befinner meg et helt annet sted. I ei annen fortelling.
Lydbøker er et spennende format, synes jeg. Av og til funker det ikke i det hele tatt, andre ganger passer det helt utmerket. Her kommer et tips på ei bok jeg virkelig syntes var strålende å høre på!
Du er så lys handler om solstrålen av en nabo, Steinar, som flytter inn i huset ved siden av Jørgen og familien og tar nabolaget med storm. Han er et oppkomme av positivitet og varme. Jørgen og Steinar blir gode venner. Snart drar de på fotballtur til London sammen for å se West Ham, Jørgens store lag. Men etter denne turen begynner Jørgen å ane at ikke helt er som det skal med denne Steinar. Kjenner han ham egentlig?
Tore Renberg, som har lest inn boka selv, forteller godt både muntlig og papiret. Det føles hele tiden så levende og naturlig. Spesielt godt liker jeg persongalleriet hans og hvordan Jørgen, som er stemmen i boka, betrakter menneskene rundt seg. Så fint om både det mørke og det lyse og alt der imellom. Mot slutten taper boka seg – etter at den har nådd klimakset, fortsetter den liksom bare å dure i vei uten at den gir så mye mer – men den første delen av boka er virkelig verdt å bruke noen timer på. Tips, tips!
Har dere noen gode lydbøker på lur?
Jeg kom hjem like før åtte i kveld – det føltes som om klokka så vidt hadde passert fem. Himmelen var lysegrå bak snøen som lavet ned, tung og bløt, og la seg som vanndråper på brillene mine. Vinden kom i kalde drag. Det er en trøst at kveldene er så mye lysere nå, men bortsett fra det og tulipanene som henger med hodet på kjøkkenbordet er det lite som tyder på at påska nettopp var over.
Det er april, men våren lar vente på seg.
Men påska kom og gikk med et hint av bare veier og grønne knopper, og med et løfte om at våren er her snart. Sola varma hele uka. Jeg kunne lese bok til frokost i lyset fra kjøkkenvinduet, vi spilte Settlers og spiste kanelsnurrer hele palmesøndagen. Den første halvdelen av påskeuka jobba jeg ved kjøkkenbordet, men i timene midt på dagen var det ikke annet jeg kunne gjøre enn å dra ned til sjøen med Petter for å sitte i solveggen, drikke kakao og svare på den lange påskequizen i Morgenbladet.
Onsdag ettermiddag tok jeg båten utover fjorden. Til heimbygda mi. Bestefar henta meg på kaia, oppdaterte meg på siste nytt om tjelden i fjæra og ærfuglhusene han har snekra mens vi kjørte utover. Og i dagene som fulgte gikk jeg turer med en appelsin bulende i bukselomma, fant meg en topp å titte ut fra mens jeg skrelte den og ble gul på fingertuppene. Så på søskenbarna mine som skøyta på isdammen på åkeren. Lånte bil om kveldene for å besøke venner som har kjøpt seg nytt hus og venner som bare var på besøk. Lå på sofaen og så på Collateral, én episode om dagen, og spiste marsipan.
Men så var det tilbake til hverdagen og vinteren: Hallo, våren? Hvor blir du av?
I skrivende stund ligger Gråpus som en ball i fanget mitt, klokka er halv ni og himmelen er fremdeles lyserosa. Det er vår ute og påskestemning inne. Tulipanbuketten jeg kjøpte på fredag for å feire at jeg har tatt den siste dosen av HPV-vaksina, at jeg har jobb de neste fire årene og at det snart er påskeferie står på kjøkkenbordet og ser omtrent like vårglad ut som jeg føler meg.
Jeg skal jobbe noen dager enda, men kontoret mitt er her hjemme. Det er ikke så verst når jeg har nykverna kaffe i kjøkkenskapet, kanelsnurrer i brødboksen og sola titter inn gjennom vinduet utpå ettermiddagen. Og så blir det ferie: dager til ende med terningspill, gamle venner, lesing i solveggen og påskekrim! Dette skal bli ei fin siste uke i mars.
LagreLagreLagreLagre
Det herjer en skikkelig snøstorm ute. Vinden har blåst snøen av greinene på granene oppi åsen bak gården, og nå klamrer den seg inntil stammene i stedet: Skogen er full av lange, tynne, hvite streker. Men etter dette uværet tror jeg våren kommer, for innimellom buldrer snøen ned fra taket og neste uke er det allerede påske.
Denne vinteren har vært vinteren vi alltid drømmer om, men nå lengter jeg sånn etter våren: sol i ansiktet, lyse kvelder og å se ting spire. Vi var på butikken for ikke så lenge siden, og da kunne jeg ikke dy meg. Sto foran frøhyllene og titta lenge før jeg kjøpte med meg en bunke poser hjem. I påska tenker jeg at jeg skal så inne. Plana er å ha krydderplanter stående i kjøkkenvinduet og å ha et fint lite utvalg grønnsaker som skal få flytte ut når nettene blir varme nok.
Ellers er jeg så glad for tiden, for jeg har fått tilbud om jobb! Fire år til å forske på prosjektet mitt! Det er så godt når alle timene med arbeid gir uttelling og når planene ikke bare skal være ord på papiret, men faktisk skal bli noe. Åh, som jeg gleder meg til å nerde europapolitikk de neste årene!!