Kristine Graneng

  • Bokåret 2020

    Inneholder reklame

    Tid for å oppsummere bokåret 2020! Det er alltid like gøy å tenke tilbake på hva jeg har lest det siste året. I fjor ble det 51 bøker. En god blanding av engelsk og norsk og ulike sjangre.

    Jeg hadde et mål om å lese mer variert ved starten av året. I januar skreiv jeg ei liste med tema for hver måned. Tanken var å lese to bøker til hvert tema. Det starta veldig ambisiøst, så dabba det av i takt med at det ble nok av annet å tenke på. Men det ga meg en dytt i ryggen til å lese annet enn jeg ellers ville lest, og også en anledning til å få mange nye tips fra dere! En liten oversikt med lenker til de temaene jeg har skrevet om, med mer utfyllende tips, finner dere her.

    Noen av bøkene jeg leste til månedstemaene har også kommet med på denne lista – høydepunkter fra bokåret 2020.

    Årets sidevender

    Hekneveven – Lars Mytting

    Jeg hørte Søsterklokkene på lydbok for noen år siden, og hadde ikke peiling på at det var første bind i en planlagt triologi før Hekneveven kom i fjor. Men hurra! Mulig det var formatet som gjorde det, men jeg koste meg enda mer med Hekneveven enn forgjengeren. Lars Mytting skriver fascinerende – historien er kompleks og persongalleriet sammensatt, men mest av alt setter jeg pris på detaljnivået i de historiske romanene hans.

    Årets novellesamling

    Hardanger – Marit Eikemo

    Novellene i Marit Eikemo sin Hardanger blir beskrevet som fortellinger om «å reise bort og å komme hjem». Det er siderproduksjon, svingete vestlandsveier og bunadsskjorter. Jeg må vel innrømme at Hardanger av Marit Eikemo var den eneste novellesamlinga jeg leste i fjor, men god var den! Nå vil jeg lese mer av Eikemo.

    Årets sterkeste

    Leksikon om lys og mørke – Simon Stranger
    Leseeksemplar fra forlaget

    Leksikon om lys og mørke er ei utrolig sterk fortelling om jødeutryddelsen i Norge. Simon Stranger får nyss i at svigermor, fra den jødiske Kommisar-familien, vokste opp i Bandeklosteret, hovedkvarteret til Rinnan-banden. Denne romanen har utgangspunkt her, og forteller parallelt om Hirsch Kommisar og familien hans og om Henry Rinnan. Så nært og så ufattelig grusomt.

    Verdt å nevne i denne sammenhengen er også Jenta i veggen av Lena Lindahl om Betzy Rosenberg som gjemte seg i ei hytte på Byneset utenfor Trondheim i nesten tre år under krigen. Den hørte jeg på lydbok i fjor.

    Årets bokopplevelse

    Innsirkling 1-3 – Carl Frode Tiller

    David har mistet hukommelsen, og i avisa står en annonse som oppfordrer de som kjenner han om å skrive brev til David for å hjelpe han med å hente den tilbake. De tre bindene består av disse brevene – fra folk som kjente han i barndommen, til nærmere den han er i dag. Når du tror du omsider har fått grep om hvem denne David egentlig er, kommer det et helt nytt perspektiv til.

    Det er virkelig en interessant tanke, hvordan hvem vi er kommer helt an på hvem som ser. Jeg veit ikke om jeg ble så mye klokere på David etter de tre bøkene. Vel så mye forteller de kanskje om de som forteller om David. Uten å si så mye – for her synes jeg virkelig en plottblotter vil ødelegge leseopplevelsen – er jeg også ganske usikker på hva jeg syntes om det siste bindet i triologien og hva det gjorde med historien?

    Årets sakprosa

    Hvem sa hva? – Helene Uri

    Helene Uris Hvem sa hva? handler om språk og kjønn på ulike måter. Om hvordan språk er kjønnet – for eksempel hvordan enkelte ord kun brukes i forbindelse med kvinner. Om hvordan kvinner og menn bruker språket forskjellig. Og om hvem som egentlig snakker mest og både tar og få mest plass i ordskiftet, enten det er i offentligheten eller på hjemmebane. Her er det flere myter som står for fall.

    Språk sier mye om samfunnet vårt, og Uri gjør det tydelig at vi enda har en lang vei å gå i likestillingens navn. Jeg hørte denne på lydbok – men dette er ei bok jeg gjerne skulle hatt tilgjengelig til å slå folk i hodet med (metaforisk) ved passende anledninger.

    Årets morsomste

    Hogfather – Terry Pratchett

    Jeg har vært småskeptisk til Pratchett. For noen år siden leste jeg Colour of Magic, den første boka i Discworld-serien, og følte det gikk litt over hodet på meg. Men etter veldig sterke anbefalinger og mye humring fra noen kollegaer, plukket jeg med meg Hogfather på juleferien i år. Fortellingen spinner ut fra at Hogfather, Discworlds parallell til julenissen, er forsvunnet og Døden forsøker å fylle rollen så godt han kan. Veldig gøy!

    Årets klassiker

    Frankenstein, eller den moderne Promethevs – Mary Shelley

    Alle kjenner vel Frankenstein og monsteret hans. Det er ei slik bok som jeg har tenkt at man nesten ikke behøver lese, fordi historien er så velkjent. Men denne overrasket meg. Jeg så for meg en skikkelig grøsser, men det er vel så mye en historie om hva det betyr å være menneske. Den har også skikkelig driv, mer enn jeg ville forvente av ei bok som først ble utgitt i 1818.

    Jeg leste oversettelsen på nynorsk i Skalds klassikerserie. Anbefales – ikke bare på grunn av den utrolig flotte innbindingen.

    Noen hederlige omtaler er det også plass til på tampen. Her vil jeg nevne Normal People av Sally Rooney (og også tv-serien som er basert på den!), All together now av Mike Carter og Den siste viking av Johan Bojer.

    Hva var de beste bøkene dere leste i 2020?

  • Hvite ark og kaffeflekker

    Godt nytt år!

    Eller hva skal man si? Det er 2021, det er hjemmekontor og tilnærma besøksforbud. En nystart som er så tydelig en fortsettelse på året som har vært.

    2020 var et skikkelig bedritent år som snudde opp ned på det meste. Vi trenger ikke si mer om det. Men det var mye fint også. Det siste året har jeg kjent sånn på hvor mye bra jeg har, hvor heldig jeg er med familie og venner som er der, om enn på avstand, selv når verden tumler om og stenger ned. Når alt føles svimlende midt oppi det hele, så tenker jeg på det. Ser for meg en hel zoom-vegg av folk jeg er glad i – ingen svarte skjermer.

    Vi tar med oss mye fra året som har vært, både på godt og vondt. 2021 starter ikke helt med hvite ark. Men noen av dem er det alltids hvis man bare finner dem fram. Jeg synes følelsen av oppsummering og en ny start når året skifter alltid er god. Tid til å tenke over hva som er verdt å ta vare på og hva som er verdt å legge igjen. Ved starten av dette året har jeg tenkt mye over hva jeg vil at dette nye året skal bli. Det er alle de gamle planene – lære ett nytt språk, springe lengre og bli sterkere, oppleve mer. Men hvis jeg skal velge én ting å notere meg som en påminnelse på håndbaken for dette året, som et slags nyttårsforsett eller mantra for året, så er det å finne ting å glede meg til. Det trengs i det som akkurat nå føles som en veldig lang vinter.

    Så akkurat nå gleder jeg meg til yogaøkta og havregrøten om morgenene. Blomstene jeg skal pynte med når vi rydder ut jula. De siste episodene av The Crown. Snøen som skal komme til helga. Song for Eirabu og andre bøker som venter i bokhylla. Bursdagsfeiring på avstand.

    Og jeg kjenner det kribler litt av forventing – til et år som man ikke helt kan forutsi og som man antagelig ikke kan kreve så mye av, men som man i hvert fall kan gjøre det beste ut av.

  • Glimt av førjulstid

    ➤ Årets julekort er skrevet og sendt. I år ble det en fin blanding av nisser. Jeg supplerte resten av fjorårets kort med nisser og elger med noen kort jeg fant i butikken på Sverresborg Folkemuseum. Min favoritt er det dere ser et glimt av her, med nissen og katta som står utpå trammen og ser mot månen. Kald vinternattshimmel og ei åpen dør inn til ei varm stue.

    Jeg føler julekort er en sjanger som favner vidt – fra lange årsrapporter til korte ønsker om en god jul. Hva skriver dere egentlig i julekort? I mine skriver jeg om været og som oftest om lengsel etter snø. Også om minner fra året som har gått. Å sitte ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe en desemberkveld er en fin anledning til å oppsummere og mimre.

    ➤ Jeg har fått adventskalender av en kollega – tjuefire pakker som ligger på skrivebordet mitt. Vel, nå er de ikke tjuefire lenger, men så mye godt jeg har funnet i dem hittil! Og i hver lille pakke ligger også den varme påminnelsen om hvor gode folk jeg kjenner.

    ➤ Vi var hjemme i helga, jeg og lillesøster. Jeg hadde glemt hvor klar stjernehimmelen kan være hjemme ved kysten. Vi kjørte tilbake til byen søndag kveld under en meteorsverm. Stjerneskudd etter stjerneskudd i svarte natta. Og da vi kom oss tilbake på denne sida av fjorden, lå nordlyset som et slør over Fosenalpene.

  • En prat om julemusikk med Bjørn Tore

    Jeg er i gang med å fylle spillelister med julemusikk igjen! Gammelt og nytt, klingende klokker og brusende strykere i skjønn forening.

    For å få noen flere tips tok jeg prat med en av julemusikkekspertene jeg kjenner, denne gangen Bjørn Tore – som nok har ekstra behov for julemusikk i alle former en desember der julekonsertene i Oslo er avlyst.

    Musikken finner dere i denne spillelista på Spotify.

    Hei, Bjørn Tore! Nå er vi helt i starten av desember. Er det noe musikk som er spesielt advent for deg? Eller går du all in med julemusikken fra begynnelsen av?

    – Jeg begynner før desember! Fordi jeg synger i kor og fordi det er så fint, så klarer jeg ikke spare det til bare én måned. Men siste uka i november blar jeg gjennom avisene for å få med meg det som er nytt av året. I desember hører jeg på julemusikk hele tida. Med en gang jeg kommer inn i en bil, så setter jeg på en julekanal på radioen.

    Er det noen av årets nye låter som har festa seg allerede?

    – Ulrikke Brandstorp sin Finnes du, jul? Magisk, liten sak. Jeg stoppa veldig opp og hørte på den. Det er virkelig noe magisk ved den.

    – Blue Christmas av Oda Loves You.

    – Også har jeg gjenoppdaga ei låt av Ingebjørg Bratland, som har – om ikke verdens – så i hvert fall skandinavias nydeligste stemme: Vintersong.

    Den er fin! Men blir du lei av noe julemusikk?

    – Hvis jeg kan velge å ikke høre All I want for Christmas, så velger jeg det. Have yourself a merry little Christmas med Kurt Nilsen kan det også bli vel mye av.

    – Ellers er det få julesanger jeg ikke liker, men det er en del som ikke gir meg julestemning. CeeLo Green har et av favorittjulealbumene mine, men All I need is love med The Muppets gir meg ikke julestemning.

    Har du noen guilty pleasures?

    – Nei, det er ingen sanger jeg blir flau av å høre på! Men jeg hører kanskje vel mye på Let it go fra Frozen. Det er ganske lytt her jeg bor. Jeg tar meg selv i å tenke: «Oi, nå har naboene hørt at jeg har hørt Let it go på 10 forskjellige språk…»

    Over til den andre enden av skalaen: Hva er dine favoritter av de gamle, klassiske sangene?

    – Deilig er jorden er den absolutte favoritten. Det blir ikke jul uten at man har sunget den.

    – Mitt hjerte alltid vanker er en annen favoritt. Jeg får klump i halsen når vi kommer til dette verset:

    Jeg gjerne palmegrene / vil om din krybbe strø. / For deg, for deg alene / jeg leve vil og dø. / Kom, la min sjel dog finne / sin rette gledes stund, / at du er født her inne, / i hjertets dype grunn.

    – Den siste favoritten er Det lyser i stille grender. Gjerne versjonen med Odd Nordstoga og Sissel.

    Jeg tror det også er mine favoritter – kanskje sammen med Romjulsdrøm. De er alle veldig billedlige. Enkle å drømme seg bort i. Men slik er det vel gjerne med julesanger. Har du andre tekstlinjer du liker godt?

    – Det er mange småting som dukker opp i sanger. I Real Group sin The World for Christmas synger de: «I only want the world for Christmas, the blue green for ever turning world for Christmas.» Det er et fint bilde, med den blå og grønne kloden.

    – «Det snør, himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer» i Anne Grethe Preuss sin Når himmelen faller ned.

    – «I’ll be home for Christmas, if only in my dreams.»

    Når klokka slår fem julaften og freden senker seg over de tusen hjem. Hva hører du på da?

    – Da er jeg på vei hjem fra kirka. Vi sitter i bilen og hører klokkene slår over hele landet. Sølvguttene synger jula inn.

    Til slutt, kan du gi meg fem tips på noen mer ukjente perler få har hørt, men alle burde høre?

    ✶ The World for Christmas – Real Group
    ✶ White Winter Hymnal – Pentatonix
    ✶ Silent Night – Priscilla Ahn
    ✶ I den kalde vinter – Christel Alsos
    ✶ Run Rudolph Run – CeeLo Green.

    – Hele albumet til CeeLO Green – CeeLo’s Magic Moment er fantastisk. Det ser så tacky ut, med den røde bilen og reinsdyret i gull, men han synger så sinnsykt bra.

    For noen år prata jeg med Ada om julemusikk. Det intervjuet finner dere her.

  • Med brask og bram inn i desember

    Det er adventspynta i vinduet. Ikke den fineste adventspynten – ikke snøhvitt og mykt slik det var forrige helg – men stjerna vår lyser ned mot regnvåte gater i Trondheim på denne siste novemberdagen i dette merkelige året. Det lukter nyskrella klementin her inne. Det lilla lyset vi tok frem i går brenner på stuebordet. Det er desember om bare et øyeblikk.

    Det tok meg ei lang stund å forstå at det var november. Det er som om hele året er et stort kaos av dager og måneder som går i surr. Bare en jevn flyt av arbeidsdager og smitteverntiltak. Ikke så mye som bryter opp – ingen helgeturer, ingen store markeringer. Og når heller ikke været der ute er helt innstilt på riktig tid, blir det vanskelig å holde tritt.

    Men når desember nå står på trappene, er jeg fast bestemt på å markere overgangen med brask og bram. Det skal ikke være tvil om at i morgen starter adventstida. I år blir det frokost på sofaen mens vi ser på årets adventskalender på NRK, med krydderte og en klementin til dessert. I år er året da julekortene skal bli sendt i tide og jeg treffer på mengden pepperkakedeig. Vi skal danse til Putti Plutti Pott mens vi lager middag. Og om ikke vi kan invitere hjem på rødvinsgløgg i år, så får det bli risengrynsgrøt og adventskos over zoom.

    På jakt etter ei bok å starte desembermorgenene med? Her finner du tips.