• Kristine Graneng

    08.00
    Forrige lørdag sto jeg opp og labba inn på kjøkkenet for å lage meg en kopp te. Denne altså, BB Detox fra Kusmi. Perfekt for en lørdagsmorgen om våren.

    Kristine Graneng

    09.00
    Tid for frokost. Trenger ikke smoothie bowl og chiafrø når man har eplemos og rista brød. Jeg spiste sikkert fem brødskiver mens pappa lo av en kattevideo tvers over bordet.

    Kristine Graneng

    12.00
    Etter å ha sett en episode av Skam og tatt livet med ro ei stund, tok jeg på meg åttitallsstrikkagenseren og støvlene og gikk ut i blomsterbedet. Er det noe jeg ikke har, så er det grønne fingre, så det ble litt svinn. Heldigvis forsvant også mesteparten av skvallerkålen og løvetannen.

    Kristine Graneng

    Det ble fint likevel! Glemte å ta før-bilde, men slik så det i hvert fall ut etterpå: lysende tulipaner langs husveggen!

    Kristine Graneng

    13.00
    Sola dukka opp ei lita stund, og jeg las noen kapitler i ei bok som matcha. Saabye Christensen, altså! Gleder meg til å hjem og lese videre i denne når det blir høst.

    Kristine Graneng

    14.00
    Stor lillesøster og lita storesøster i speilet i gangen. Så godt å se igjen Oda Margrete, som liksom bare blir smartere og tøffere for hver gang vi treffes. Her er forresten åttitallsgenseren min. I svart-hvitt, for ikke å være skyld i noe epilepsianfall.

    Kristine Graneng

    Vi dro over tunet på lørdagsgrøt hos bestemor og bestefar sammen med tante og familien. Den ble servert i en sikkert hundre år gammel bolle med spekemat til. En av de fineste tradisjonene som finnes, spør du meg!

    Kristine Graneng

    16.00
    Fant fotobøkene mine da jeg rydda på rommet. Denne er fra 2014, da lillesøster ble konfirmert og jeg hadde på bunad for første (og foreløpig siste) gang. Må finne meg en anledning til å trosse angsten for flekker på skjorteermene og bruke den igjen snart.

    Kristine Graneng

    18.00
    Jeg satt og dingla med føttene på brygga mens jeg venta på å bli plukka opp av Anders og Emil som hadde invitert på båttur. Føltes som sommerferie, bortsett fra at det sikkert bare var 8 grader.

    (Resten av turen skal dere få i et annet innlegg, for det var så fantastisk fint.)

    Kristine Graneng

    20.00
    Så kom jeg hjem, la fra meg redningsvesten og våte sokker og dro til naboene for å se Eurovision og spise taco. Det var den lørdagen.

    Translation:
    Last Saturday from 08.00 to 20.00. Breakfast with my dad, digging out the tulips in the bed, reading the most yellow book I own out in the sun, hanging with my (tall) little sister, porridge at my grandparent’s and a boat trip.


  • Kristine Graneng

    Å være hjemme i Norge og å være i München føles som to forskjellige verdener. Én verden der livet består av dager på lesesalen, busser som står i rushtrafikken og pastellhus; en annen der livet består av lange frokoster med egg og kaffe, våronn og steinplukking en fredags formiddag og katter som smyger seg rundt føttene mine mens jeg sitter og skriver. Slik var i hvert fall forrige fredag på Byneset, før jeg dro inn til byen for å ta båten helt hjem.

    I dag skulle jeg jo egentlig levere oppgaven jeg har skrevet på i det siste, men da jeg våkna protesterte hele kroppen så heftig at det bare var å innse at jeg ikke hadde sjans til å bli ferdig, og jeg dro til legekontoret i stedet for på biblioteket. Akkurat da føltes det ganske tøft, men nå gir jeg meg selv et klapp på skuldra og sier bra, Kristine – det er viktig å ta vare på seg selv, selv om det føles som et skikkelig nederlag når man må gi litt opp.

    Nå er oppskrifta mi på å komme på rett spor igjen rusleturer i parken, lage god mat med masse vitaminer og smådansing til Monica Zetterlund. Håper dere tar vare på dere selv i helga dere også! <3

    Translation:
    Being home in Norway and being in Munich feels like two different worlds. One where life is days in the library, busses stuck in traffic and pastell coloured houses; the other one where life is long breakfasts with eggs and coffee, preparing the fields for summer and cats sneaking in on me while I’m studying. Luckily, there’s a place for me in both!


  • I dag er jeg tilbake på biblioteket i München med utsikt ut til de grønne trærne i parken som har rukket å bli enda grønnere mens jeg har vært hjemme. Jeg arbeider på spreng med en oppgave om Brexit som skal være ferdig til i morra, men heldigvis er det ganske greit å sitte inne med nesa i bøker om europeisk integrasjonsteori når det er duskregn ute og de siste dagene har vært så fine.

    Men mer om det senere. Her er nok en tilbake i tid-torsdag (sannsynligvis den siste på ei stund, for jeg la igjen de fleste bildene mine på en disk hjemme). Denne gangen tilbake til sommeren for noen år siden da jeg og Petter var på tur i Mørkrisdalen i Luster. Kanskje en av de fineste og mest mystiske stedene jeg har vært, med små tjern gjemt inne i skogen og en foss som drønnet i et ellers så rolig landskap.

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Translation:
    I’m back at the library in Munich, writing an essay on Brexit with Englischer Garten right outside the window, the trees even greener than the last time I saw them. Almost as green as the day on the pictures above, a few years ago, when Petter and I went hiking in Mørkrisdalen, Luster. Such a mysterious and beautiful place, with tiny lakes hidden among the trees and a rumbling water fall in the else so quiet landscape. 


  • Kristine Graneng – Passau width=

    Like ved grensa til Tsjekkia og Østerrike ligger Passau, en liten universitetsby omkranset av tre elver – Donau, Ilz og Inn. Dit dro vi søndag for litt over ei uke sida. En to og en halv timers togtur fra München, over bayerske åkerlandskap, før vi til slutt kunne gå ut på togperrongen og nærmest rett inn i gamlebyen.

    Passau er en skikkelig trivelig by, perfekt stor for en dagstur. Vi rusla rundt med varm vind i håret, besøkte St. Stephan-domen med Europas største orgel, så stedet der elvene treffes i et mylder av grønntoner, spiste currywurst, drakk øl på restauranten oppe på festningen med utsikt utover byen og rakk til og med å kjøpe en is (bacio & hasselnøtt <3) på vei hjem fra en av de fineste iskaféene jeg har sett. Snirklete rød neonskilt på grønn fasade burde flere ha.

    Kristine Graneng – Passau

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Andre byer i Bayern:
    Rothenburg ob der Tauber, del 1
    Rothenburg ob der Tauber, del 2
    Augsburg

    Translation:
    Passau is a small university city close to the Austrian and Czech border, surrounded by the three rivers Donau, Ilz and Inn. We went there Sunday a week ago: we saw the largest organ in Europe, the place where the rivers meet in a myriad of shades of green, ate curry wurst, climbed the stairs to the fortress overlooking the city and had beer at the restaurant there and managed to end the day with an ice cream from one of the most cozy-looking ice cafés I’ve seen.


  • Om bare noen timer sitter jeg på et fly hjemover med vinterklærne i bagasjen. En liten midt-i-utvekslingssemesteret-pause. De siste to og en halv månedene har gått så fort, men München har på en måte begynt å føles litt som et hjem det også. Med egne rutiner og vaner; bussturen til universitetet, bibliotekaren som gir meg leseplasskortet og sier «bitte» og jeg som svarer med et «danke» og finner et sted å sitte innenfor rekkevidden til det trådløse nettet, mozzarella og bayersk melk i handlekorga på butikken, «Hei! Skal noen i kantina i dag?» i facebook-chatten med gjengen fra språkkurset, å møtes under det store skiltet på sentralbanestasjonen for å dra på oppdagelsesferd i Bayern.

    Men nå skal jeg altså hjem til Trøndelag før den siste München-etappen. Jeg skal gå i teateret, jeg skal gi ordentlig norske klemmer. Jeg skal gå tur ute om natta hvis jeg vil, spise frokost lenge, og ikke minst feire 17. mai (som helst sikkert blir strålende uansett vær, for jeg skal ha være sammen med verdens fineste gutt og har dessuten hørt rykter om at Diplom-is har kommet med lakrisis)!

    Midt oppi sommerfugler i magen og hoppe rundt fordi jeg gleder meg–stemningen, så har jeg ikke glemt at det er torsdag i dag, og jeg har rota litt rundt i arkivet igjen. Hva passer vel ikke bedre enn noen nasjonalromantiske kyr beitende på svabergene hjemme en varm julikveld?

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Translation:
    I’m going home today! Just for some days, but I’m really looking forward to long-lasting, intense hugs, reading Norwegian literature, taking a walk in the middle of the night if I want to and to celebrate our national day next Tuesday.

    And since it’s Throwback Thursday today, I thought sharing these snaps of grazing cows at our farm would be a good idea – can’t wait to see this scenery again!