• Høsten 2023 – ei liste

    Dere som har fulgt denne bloggen ei stund, veit at jeg ikke kan la sjansen til å besøke en botanisk hage gå fra meg (for den som vil se flere, finnes en samling her). Særlig hvis det også finnes veksthus der. Botanisk have i København var derfor selvskreven på lista mi over steder jeg ville besøke mens jeg var der.

    På det som antagelig var den varmeste dagen i byen i mars, tok jeg med meg kamera og dro dit. Selv om våren enda hadde en del å gå på ute i hagen, sto de tidligste rododendronene allerede i blomst og plenene var dekket av krokus, scilla og københavnere.

    Det er så mye fint bladverk inne i Palmehuset.

    Dessuten minimini-frosker

    og sitrustrær!

    Inne i det største rommet var det så høy luftfuktighet at kameraet mitt måtte ta en pause, men jeg fikk tatt ett bilde før jeg gikk opp vindeltrappa til terrassen. Man kan gå rundt hele rommet, mellom palmebladene som noen steder henger over rekkverket, og med utsikt ned i jungelen under og hagen og byen utenfor.

    Så, etter en liten lesepause i sola utenfor Palmehuset, gikk jeg innom de andre veksthusene. Ganske gøy at man kan lage forskjellige klima på denne måten, er det ikke? En liten kunst – det er vanskelig nok å få noen få utvalgte potteplanter til å trives inne i stua mi gjennom vinteren, synes jeg.

    I sommerfuglhuset hadde sommerfuglene så vidt begynt å klekke.

    Og ute var altså plenene dekket med blå stjerner.


    , , ,
  • Mikrofilm og minimale truser

    Jeg er i Dublin. Jeg kom hit i går. La fra meg kofferten og hastet videre til biblioteket for å ordne meg reader’s ticket. For et bygg dette er! sa jeg til han som tok bilde av en nokså svett meg, som han klippet ut, limte på et kort og laminerte. Ja, men man vender seg til det, sa han.

    Jeg har ikke helt vendt meg til det enda. De store pillarene, blomstermønsteret i flisene i trappeoppgangen, glassmaleriene man må forbi for å komme inn til lesesalene. Der sitter jeg og leser aviser – gamle utgaver av Irish Sun, som stor sett er de rake motsetningene til omgivelsene rundt meg. Side på side suser forbi i svarthvitt: lettkledde damer, Boyzone-guttenes turbulente liv og tips fra Deirdre om hvordan kan man redde seg inn når man har ligget med søstra til kjæresten. Tenker – hoderystende – at alt dette ble skrevet for ikke mer enn femten år siden. Snubler innimellom over noe av det jeg leter etter, presset inn mellom minimale truser og kalkunen Dustin.

    Ellers er Dublin en hyggelig by å møte høsten i. Innimellom mikrofilmene sitter jeg på kafé og leser Fintan O’Toole om hvordan det moderne Irland ble til. Det er fascinerende – akkurat nå er jeg i 60-tallets Irland, og jeg lurer på hvor mye av datidens Irland som finnes igjen blant folkene jeg ser ute i gatene.

    Kanskje kan jeg bli klokere på det i morgen. Da venter en ny dag med mikrofilm. Når jeg er ferdig, skal jeg feire med en guinness!


    ,
  • Skógafoss

    Vi befinner oss fremdeles i den islandske roadtripens første dag, fremdeles på sørkysten. Vi kjører på langstrakte veier, har endelig klart å finne ut av hvordan menysystemet i bilen fungerer. Er varme i kroppen etter badet, legger inn neste stopp i google maps.

    Da ser vi en foss i en fjerne. Kan vi stoppe, spør jeg? Klart! sier Anna.

    Skógafoss. Enda en disse fossene som omringes av turister – men hallo! Jeg vil være en av dem.

    Og så, videre mot neste destinasjon.


    ,