• Høsten 2023 – ei liste

    Den siste måneden har det vært fast rituale noen kvelder i uka å lage en kopp te, krype opp i sofaen, sette på et album over den vesle høytaleren vi har stående i bokhylla og høre det fra start til slutt. Det er noe spesielt med å høre på musikk når det er mørkt ute. Lyden fyller omgivelsene på en annen måte, blir liksom større.

    Jeg har forsøkt å finne noen nye album å føye til høstrepertoaret mitt, som stort sett ellers består av gammel Coldplay, Norah Jones og Ella Fitzgerald som synger om kulda i New York. Vil helst at det skal være lavstemt og stort på samme tid, om det gir mening?

    Her er noen av skattene jeg har funnet i det siste.

    No Beginning No End 2 – José James
    Spotify

    José James har en helt fantastisk stemme. Jeg har hørt en del på noen av tolkningene hans av gamle jazzlåter tidligere – blant annet denne versjonen av Save your love for me – men ikke så mye utover det. Dette albumet er hakket mer lettstemt og lekent enn det jeg hadde hørt tidligere, men samtidig veldig avslappende. Må bare passe på at jeg ikke hører det rett før jeg skal legge meg, for da får jeg skikkelig lyst til å danse.

    Dogviolet – Laurel
    Spotify

    Laurel varma opp for KT Tunstall da jeg var på konsert i Manchester for et par år siden, og siden har flere av låtene hennes vært fast følge gjennom høsten og vinteren. Dette er sånt jeg vil høre på når jeg sitter på en buss hjem fra sentrum en hverdagskveld og regnet på ruta skinner i lyset fra billyktene.

    About You – Albin Lee Meldau
    Spotify

    Jeg fikk se dette klippet fra svenske Hver gang vi møtes tidligere i høst. Det er noe av det mest intense jeg har sett. Måtte søke opp Albin Lee Meldau etterpå, og siden har dette albumet gått på repeat.

    (Ada har dessuten tipsa meg om at han også har julesanger, så nå gleder jeg meg til desember.)

    New ways – Leif Vollebekk
    Spotify

    Dette er perfekt slå av for dagen-musikk. Stemningsfullt og mykt og litt monotont, men på en bra måte.


    , , ,
  • Mikrofilm og minimale truser

    Jeg er i Dublin. Jeg kom hit i går. La fra meg kofferten og hastet videre til biblioteket for å ordne meg reader’s ticket. For et bygg dette er! sa jeg til han som tok bilde av en nokså svett meg, som han klippet ut, limte på et kort og laminerte. Ja, men man vender seg til det, sa han.

    Jeg har ikke helt vendt meg til det enda. De store pillarene, blomstermønsteret i flisene i trappeoppgangen, glassmaleriene man må forbi for å komme inn til lesesalene. Der sitter jeg og leser aviser – gamle utgaver av Irish Sun, som stor sett er de rake motsetningene til omgivelsene rundt meg. Side på side suser forbi i svarthvitt: lettkledde damer, Boyzone-guttenes turbulente liv og tips fra Deirdre om hvordan kan man redde seg inn når man har ligget med søstra til kjæresten. Tenker – hoderystende – at alt dette ble skrevet for ikke mer enn femten år siden. Snubler innimellom over noe av det jeg leter etter, presset inn mellom minimale truser og kalkunen Dustin.

    Ellers er Dublin en hyggelig by å møte høsten i. Innimellom mikrofilmene sitter jeg på kafé og leser Fintan O’Toole om hvordan det moderne Irland ble til. Det er fascinerende – akkurat nå er jeg i 60-tallets Irland, og jeg lurer på hvor mye av datidens Irland som finnes igjen blant folkene jeg ser ute i gatene.

    Kanskje kan jeg bli klokere på det i morgen. Da venter en ny dag med mikrofilm. Når jeg er ferdig, skal jeg feire med en guinness!


    ,
  • Skógafoss

    Vi befinner oss fremdeles i den islandske roadtripens første dag, fremdeles på sørkysten. Vi kjører på langstrakte veier, har endelig klart å finne ut av hvordan menysystemet i bilen fungerer. Er varme i kroppen etter badet, legger inn neste stopp i google maps.

    Da ser vi en foss i en fjerne. Kan vi stoppe, spør jeg? Klart! sier Anna.

    Skógafoss. Enda en disse fossene som omringes av turister – men hallo! Jeg vil være en av dem.

    Og så, videre mot neste destinasjon.


    ,