• Jeg gleder meg til å gå inn i kinosalen i høst en helt vanlig ettermiddag eller en langsom søndag, med en liten pose sjokolade i lomma og kroppen boblende av forventning. Det siste virker i hvert fall ikke å være noe problem i høst, for det er så mye på kinoprogrammet som det fint går an å glede seg til. La oss ta en titt!


    Love & Friendship
    Her er jeg litt seint ute, for det virker som om Love & Friendship allerede er ute av kinoprogrammet i Trondheim, men denne må jeg se en eller annen gang. Jane Austen sin humor er så klasse, og når Erlend Loe sier de har klart å overføre den til lerretet på en bra måte, så tror jeg på det.


    SVK – Store Vennlige Kjempe
    Barndomsminner! Jeg husker hvordan Store Vennlige Kjempe var så gruelig skummel, men lun på samme måte (klassisk Roald Dahl med andre ord). Selve historien har blitt borte for meg siden da, annet enn et bilde av kjempen som titter inn gjennom vinduet. På tide med en gjenoppfrisking altså! Å se familiefilmer på kino er dessuten noe av det fineste. Denne må jeg se.


    Kongens Nei
    Jeg liker når det kommer gode norske filmer, og denne gleder jeg meg virkelig til! 


    Løvekvinnen
    Denne hadde jeg på en måte avskrevet, uten å vite noe som helst om den, men etter å ha sett traileren, som jeg syntes var så fin, tror jeg må vurdere å se denne også!


    Café Society
    Woody Allen på kino en søndag bruker å være ganske perfekt, og i høst blir det en ny anledning til det. Jeg er kanskje ikke helt overbevist av historien i traileren, med Steve Carell, 30-tallet og litt lett jazz på toppen – det er verdt å se nærmere på.


    Under kirsebærtrærne
    Dette ser ut som en så søt film med et så fint persongalleri!


    Fabeldyr og hvor de er å finne
    Og så selve høydepunktet til sist! Jeg er så spent på denne filmen, men trailerne hittil synes jeg har vært lovende! Også med Eddie Redmayne da. Smelt.

    Hvilke filmer ser dere frem til i kinomørket i høst?


  • Kinosøndag, som jo er ganske bra i seg selv, er liksom hakket bedre når man sitter sammen med en liten sogning som hvisker «Det her va ein morsom film!» midt under filmen. I dag var jeg så heldig å bli invitert med av onkel og familien, og plutselig ble en heller våt og grå søndag i hovedstaden ganske så lys.

    Her er et tilbakeblikk på en annen av dagene fra ferien hjemme da gjengen var på besøk. Vi gikk opp på Lysøyfjellet (som definitivt ikke er et fjell i Sogn-målestokk, men likevel har overraskende god utsikt). Det er til og med ei hule der, med vanndråper som skinner som diamanter på veggene. Det er ikke så dumt å være der på en søndag heller.