Kristine Graneng

Mandag var en skikkelig fint start på uka. Om kvelden var jeg invitert i bursdagsfest i studentboligene i den gamle utøverlandsbyen fra -72-OL. På veien gikk jeg innom Olympiaberget. Hele himmelen var pastellfarga, kjærestepar satt i gresset og drakk vin, og jeg har aldri sett Alpene klarere fra München. Dere ser dem dere òg, ikke sant?

Tirsdag var ikke en like bra dag. Da satt jeg på biblioteket og arbeidet med oppgaven min om Fremskrittspartiet. Jeg leser så mye om høyreekstreme partier og får helt vondt i magen og må blinke bort tårene noen ganger. Til slutt ga jeg opp og gikk hjem og la meg i senga og så fotball i stedet.

Onsdag var nok en dag på universitetet, men riktignok en som var mye bedre. Jeg kjøpte alge-is på vei hjem, for har hørt at livet starter utenfor komfortsonen (men neste gang blir det pistasj igjen). Også spiste jeg alle de beste grønnsakene til middag: søtpotet, squash og avokado med bulgur til. Anbefales!

Torsdag spiste jeg is med Ida før jeg stakk til parken for å spille fotball. Skal bli den nye Ronaldo, liksom. Kristine Ronaldo. Sutra i hvert fall nesten like mye da jeg fikk en strekk i låret og sprang rundt i halvblinde og snubla i muldvarphull fordi jeg ikke hadde på linser. Men så godt da vi stakk til Eisbach og vassa i isvann etterpå.

Fredag var den beste dagen i hele uka. Jeg starta med å lese om Brexit mens jeg egentlig skulle gjøre ferdig noe annet. Så sykt at det skjer, og så spent på hva fortsettelsen blir! Så dro jeg og Ida til Starnberger See, det var tredve grader og vi lå på hvert vårt håndkle blant pensjonistene, døste i sola og tok årets første bad med utsikt mot Alpene.

Lørdag, i går altså, jobbet jeg stort sett hele dagen, men tok meg en tur ut for å se fotball. (Slang dessuten med et annet bilde, det til venstre, fra forrige uke, da vi så Tyskland i aksjon.) Jo mer dramatisk kampen ble, jo mer dramatisk ble det rundt oss også. Noen voldsomme vindkast tok tak i presenningene og i ekstraomgangene falt den ene ned over oss, mens tordnet buldret i det fjerne og vi bare ventet på at regnet skulle komme. Det endte med at vi ble jaget inn for å se slutten, og etterpå løp jeg hjem under paraplyen mens søledammene vokste rundt føttene mine. (Hadde en fantastisk snapstory som dessverre er borte nå, men hvis dere vil få med dere de neste, kan dere legge meg til på kristinegrr.)

I dag har jeg ikke gjort så mye, annet enn å jogge en tur og å forberede et foredrag jeg skal ha på onsdag. 45 minutter på tysk. Alene. Kjenner jeg blir mo i knærne og skjelven i stemmen bare ved tanken, men når jeg er ferdig, så har jeg gjort det òg! Har dere noe dere gruer/gleder dere til/er gira over uka som kommer? Fortell da vel! Håper i hvert fall den blir fin!

Translate
My week, mostly spent at the library and watching football, but also with the loveliest sunset in Munich so far at the Olympiaberg, eating algae ice cream (O.o), playing football in Englischer Garten and swimming in Starberger See. Hope you had a nice week and that the next one will be even better!

Det ble ikke så mange store eventyr i helga som jeg hadde tenkt, men små hverdagseventyr er også fine, og de har det vært en del av den siste tiden. La oss ta en titt på dem mobilen min har fanget opp den siste uka!

Forrige helg drev jeg med selvmedisinering og prøvde å ta livet litt mer med ro. Puste med magen og sånt. Mitt beste tips: sjokolademousse med blåbær (amerikanske går helt fint, selv om sjølplukka definitivt er best!) og ei bra bok. Denne prøver jeg å lese så sakte som mulig, for den er så veldig fin. (Har skrevet om første boka i triologien her.)

Lørdagskvelden dro jeg til Eugenio til tross for en lang dag med oppgaveskriving og en kropp som helst ville krølle seg sammen i senga – men man kan jo ikke ikke dra når en italiener inviterer på pasta og bursdagsfeiring. Og livet blir dessuten så mye bedre med godt selskap og pasta!

Dagen etter skreiv jeg ferdig oppgaven min om Brexit, og på ettermiddagen gikk jeg en tur til Englischer Garten der en gjeng hadde piknik. Jeg klarer aldri å slutte å bli fascinert over hvor fint lyset der bestandig er.

Et lite glimt av klasserommet der jeg har seminarer et par ganger i uka. Denne onsdagen om partier og hvordan de mister medlemmer og hva det betyr for demokratiet – synes det er skikkelig spennende! Etterpå satte jeg meg på en kafé jeg ikke hadde vært på før, men som jeg ble nokså forelska i, spiste brownie, drakk cappuccino og skriblet ned noen ord og så på folk som gikk forbi utenfor vinduet.

Det har blitt ganske mange cappuccino-kopper denne uka, men noen uker er det ekstra lov. Dette var på uteserveringa til favorittkaféen min med ei helt nydelig bok jeg har lånt på biblioteket som jeg må vise dere senere.

Torsdag var det fridag i Bayern (uten at jeg helt veit hvorfor – noe katolsk nattverd-relatert, tror jeg), jeg jobbet litt fra formiddagen av, også satte jeg meg på trikken til Nymphenburg for å oppdage de delene jeg ikke hadde sett enda og for å se på nyfødte gåsunger sammen med alle de gamle ekteparene der.

Og i går kveld tok jeg på meg joggeskoene og bestemte meg for å gå og gå helt til jeg ikke orket mer. Jeg gikk forbi alle de stedene jeg har vært før, forbi restauranter der folk satt ute og drakk vin, forbi leiligheter som det strømmet musikk ut fra, over lyskryss som lyste rødt selv om det ikke var noen biler i nærheten. Og da kom jeg til slutt til en stor park jeg aldri hadde hørt om før, men som hadde en liten labyrint og en biergarten eller to og en liten topp med så fin utsikt. Det var en fin oppdagelse en lørdagskveld.

I dag har jeg lest bok og spist frokost på verandaen med solbriller på nesen, pratet med bestemor og bestefar på telefonen som fortalte at det hadde vært traner på åkeren hjemme og leste høyt for meg fra en lang artikkel om kommunesammenslåing i Adressa som de hadde blitt intervjuet til. I morra skal det være folkeavstemning hjemme (for andre gang), og jeg er så, så spent på hvordan det går!

Translation:
My week through pictures from my phone: Several cups of cappuccino, an Italian birthday, magical, summery parks and slow Sunday breakfast on my porch. 

I går kveld satt jeg på et tog hjem fra Passau, så gule rapsåkrer og lilla lavendelfelt, kirketårn og småbyer fly forbi vinduet med Little May som sang «Boardwalks» på øret, og jeg tenkte nok en gang at livet kan gå mye opp og ned i løpet av sju dager, men at det heldigvis er de gode øyeblikkene som virkelig setter seg.

Her kommer nok et lite søndagsresymé, riktignok på en mandagskveld, med noe av alt det fine fra forrige uke.

– Å dingle med føttene fra en mur ved Ammersee etter å ha gått langt, høre lyden av bølgene som slår mot stranda og spise is fra en av kioskene langs strandpromenaden. («Stra-tsj-k…,» sa språkforvirra Kristine. «Ah, stracciatella!» sa mannen bak disken.)

– Piknik i parken med noen av de fineste menneskene i München, på et teppe av tusenfryd, med tre måter å flette blomsterkranser på og lange diskusjoner om tysk mat og hvordan alt det beste egentlig kommer fra Italia.

– Anton som hadde bursdagsfest, holdt tale og sa at «München for meg er dere» slik at jeg nesten måtte tørke en tåre fordi det var så fint sagt. (Også vodka etterpå, for det er visst slik russere feirer det meste.)

– Å sitte under et blomstrende epletre i Olympiaparken og se Alpene forsvinne i solnedgangen mens jeg snakket med Petter på telefonen. Så fint å kunne dele sånne øyeblikk litt i hvert fall, selv om han er langt unna.

– Da jeg gikk og engstet meg hele dagen og prøvde å overbevise meg selv om at det bare var tull uten at det gikk, og jeg møtte Ida på kvelden som sa at «det har du ingen grunn til» og jeg plutselig ble noen kilo lettere. (Også spiste vi kake fra Maelu, og jeg ble litt tyngre igjen, men på den bra måten.)

– Pistasjis på en benk i parken på veien hjem fra biblioteket på lørdag. Den mest velfortjente isen denne uka.

Translation:
Last night I spent on a train back from Passau, watching the yellow rapeseed and violet lavender fields, church towers and small villages pass by, while listening to «Boardwalks» by Little May. Such a lovely way to end a great week. Some highlights:

– Sitting at the sea promenade by Ammersee after a long walk in the sun, eating an ice cream cone and listening to the waves.

– Picknick on a carpet of daisies with some of the finest people in Munich, testing ways to make flower crowns and discussing German cuisine and how all the best food in Germany really comes from Italy.

– Anton celebrated his birthday and held a speech, saying «you are the people who make Munich great for me», which was rather touching, and then there was vodka, because Russians…

– When I was worrying about everything possible the whole day and then met up with Ida who told me there was no reason to and made me feel several pounds lighter. Then we ate cake at Maelu, and I put on some new weight, but of the good kind.

– Pistachio ice cream on a benk in the park on my way home after spending the whole Saturday morning at the library. The most well deserved ice cream of the week.