Kristine Graneng

 

Forrige uke gjorde livet noen små rundkast igjen. Jeg skreiv jo at jeg skulle jobbe i ei halvstilling i høst, men så fikk jeg tilbud om å jobbe heltid på NTNU de neste månedene. Onsdag begynte jeg for fullt, og jeg føler meg så heldig som kan gå på arbeid, bidra med noe og lære noe nytt hver dag. Så godt når ting ordner seg, selv om overgangen er stor fra å være helt fri til å bare ha noen timer ledig om kveldene. Høsten er dessuten så fin nå, med milde pastellmorgener og varme ettermiddager. Håper den blir sånn ei stund til, før man må bøte på kalde og mørke morgener og ettermiddager med stearinlys og fyr i ovnen.

Også gjør jeg en liten avstikker: Det er jo valgdagen i dag! Jeg tenker ikke å skrive om partipolitikk, selv om det gjerne kunne ha vært mer snakk om dét og mindre snakk om meningsmålinger og samarbeid og personer i denne valgkampen. Men jeg har så lyst til å si noe om hvorfor man skal stemme. Hva det betyr å putte den stemmeseddelen i urna. Valget hvert fjerde år er den beste muligheten de fleste av oss har til å ha en direkte makt over hvordan samfunnet vårt skal være – du kan være med og bestemme! De få minuttene du bruker på å gå inn i avlukket, velge deg en stemmeseddel og få den stempla kan få betydning for mange, mange år framover. Jeg forhåndsstemte forrige mandag for mindre forskjeller i hele landet, for mer tillit og varme i samfunnet, for en skole som rommer alle elever og for grønnere politikk. Om du enda er usikker på hvem du skal stemme på, tenk på hvem som er enig med deg i det du bryr deg aller mest om og putt stemmeseddelen i urna. Det betyr noe!

 

 

Også noen fine øyeblikk fra uke 36:

▻ Gleden over å finne den første modne plomma på treet i hagen.

▻ Ferske gulrøtter i sekken hver dag.

▻ Når det knekker en kvist inne i skogen og jeg holder pusten for å høre om det er noe der.

▻ Morgenen da månen hang stor, hvit og rund over Orkanger .

▻ Sushi en fredags ettermiddag på vei til konfirmasjon.

▻ Gamle familiefilmer.

▻ Pasta med kantareller, hvitløk og god olivenolje.

LagreLagreLagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

God mandag!

Hvordan har dere det? Uka mi kunne ikke ha starta bedre! Jeg har allerede drukket en kopp skikkelig god kaffe og lest to artikler, flytta kvigene på nytt beite og – *trommevirvel* – fiksa internett! Jeg har levd de siste ti åra i trua på at alle har tilgang på bredbånd nå til dags, med mindre du bor på ei hytte uten strøm langt ute i skogen, men slik er det visst ikke. Nå har vi i hvert fall skaffa mobilt bredbånd med god nok kapasitet til å gjøre det meste. Gleder meg sånn til å kunne jobbe hjemmefra og til å blogge mer regelmessig igjen. Og ikke minst gleder jeg meg til å se den siste episoden av Game of Thrones. Har vært kjempegira og kjemperedd for spoilere ei uke nå, men i kveld skjer det!

Den siste uka har også vært så fin, med dager inne på biblioteket og dager ute i høstsola. Har en hel drøss bilder jeg har tatt med kameraet, men enn så lenge kommer noen glimt fra mobilen av noen av de fine små øyeblikkene jeg har satt ekstra pris på. Kan ikke dere dele noe av det fineste fra deres uke? Er så koselig å lese!

▻ Dragvoll, som føles så rart når jeg egentlig er ferdig, med tusener av nye ansikter – for så å komme over noen kjente, først i kafeen, så på biblioteket.

▻ Gråpus som legger seg på brystet mitt og myser opp mot meg når jeg skal hvile middagshvil etter en lang dag på universitetet.

▻ Eplekaka til svigerbestemor, med vaniljekrem og epler som smelter til eplemos.

▻ Billetter til Juleevangeliet på teateret. I fjor dro jeg alene, og det var så verdt det, selv om jeg sto mutters alene i pausen og sippet på en julebrus. Men i år blir vi to!

▻ Å gå gjennom mørke trondheimsgater med varme lys i vinduene etter en ettermiddag og kveld på Bakklandet.

▻ Anna som roper «Kristine!» og stopper meg når jeg er på vei over torget.

▻ Damer i lange, gule kåper.

▻ De store stolene på biblioteket der man kan sitte med beina høyt og ei bok i fanget og titte opp fra sidene bare for å se fjorden ut gjennom vinduet.

▻ Når alle bussovergangene klaffer om morgenen.

▻ Å pusle sammen fotoalbum i 30-årsgave, tenke på årene som har gått og de som kommer. Og å møte en liten blid gutt for første gang, som også skal være del av minnene framover.

▻ Tvillingpusene til svigerfar som er så utrolig snille.

▻ Tomatplanten jeg lurte på vi skulle kaste som plutselig har fått bittesmå tomater, små som grønne erter, men som blir større og større for hver dag, og kanskje rekker de akkurat å bli røde før det blir for kaldt.

▻ Jørgen som disputerte i bunad og tegna eviglange formler på tavla, akkurat som på film.

▻ Kurskveld hos «Katteetaten» om enkeltpersonsforetak. Og hvor fint det er å kunne være litt barnslig selv når man gjør sånne voksne ting som å finne ut av når man skal betale skatt.

▻ Sauene som går langs veien når jeg er på vei hjem fra jobb.

LagreLagreLagreLagre

God mandag!

Morgenene er disige, og jeg går turer i skogen med to lag ull nå. Det er rart hvor fort sommeren kan forsvinne. I dag starta jeg så smått med livet tilbake på universitetet. Laga tidsplan for arbeidet med doktorgradssøknaden min, hadde med matpakka i kafeen, selv om man egentlig ikke kan spise medbrakt der, leste pensumliste og semesterplan. Jeg har bestemt meg for å ta et emne i spansk på nybegynnernivå i høst, bare lære litt med senka skuldre. Tror det blir gøy! Men akkurat nå ligger jeg på sofaen med en katt som hviler tvers over føttene mine, mimrer tilbake til sånt som var fint forrige uke og er bare til.

Mandag var jeg i Lysøysundet og hadde bare fri. Sånt som var fint der: Kvigene hjemme på gården, som går i tog bak meg når jeg har vært og hilsa på. Å stikke innom bestemor om ettermiddagen og høre om ho ville bli med på sopptur, småprate med fiskerne vi møtte, lyden av kvister som knekker under støvlene og bekken som klukker. Komme hjem og lage kantarellpasta som jeg spiser til Harry Potter på tven.

Trommiser fra kulturskolen som får hjertet til å banke. Jeg får sånn akutt lengsel etter å holde på med musikk igjen innimellom, kjenner hvor godt det gjør å være midt i det. Døyva litt på det med å kjøpe konsertbilletter forrige uke.

Å bruke formiddagen i skogen. Hoppe fra blåbærtue til blåbærtue, gå gjennom gammel skog på jakt etter sopp. Spise blåbær med havregryn og melk til frokost dagen etter.

Fellesskapet som oppstår når man står og venter på en buss som ikke kommer.

Katta som holder meg med selskap når jeg venter på bussen. Ruller seg på den støvete grusveien og gnir seg oppetter de svarte strømpebuksebeina mine. Kjærleik.

At bussen på lørdager som bare går én gang hver vei går tidsnok til at jeg rekker å fotografere portretter, drikke kaffe med Ida, kjøpe ny kjole og sjokolade til helga og likevel ha litt tid til overs.

Det er fremdeles dårlig med internett her i periferien, så jeg får ikke svart noe særlig på kommentarene deres. Setter uansett sånn pris på å lese dem! Håper dere får ei fin uke – vi snakkes!

Hei!

Det har regna to dager i strekk. På loftet der vi bor høres det ekstra godt, regndråpene som plasker i takrenna og sildrer nedover vindusflatene. I går kjørte vi gjennom regnet, pappa og kjæresten kom og plukka meg opp på Byneset, og det sto elg og rådyr og hjort på nesten hver eneste åkerlapp. I dag er jeg hjemme i Lysøysundet, havet ligger nesten helt stille og kornet står som gull utenfor vinduene. Skal snart rusle meg en tur ut og hilse på kvigene, før jeg skal drikke te og lese sakspapirer til kommunestyremøte i morra. En sånn fin og rolig mandag.

Uka som gikk var rimelig hektisk på gården. Det var silolegging fra morgen til sen kveld, selv om kveldene stadig blir mørkere. I tillegg kom det en og annen kalv innimellom. Lørdag var det plutselig en liten en som gikk ute på beitet, stabla seg opp på ustø føtter og leita etter melk. Og ei lita stund etter, var det enda en kalv som gikk rundt føttene på mora. En liten ekstrakalv, en tvilling.

Her er annet fint fra uka som var.

Jeg sådde vilt rundt meg med gulrotfrø i vår, i hvert fall så det slik ut etter hvert som de kom opp. Så jeg har tynna og tynna, først små røtter som kunne vært hva som helst, så noe lite som i hvert fall smakte som de skulle, og nå er de som må bort så store som dette. I høst skal jeg ha gulrot i matpakka hver dag.

Mandag plukka vi solbær, jeg og svigerbestemor som bor i huset over tunet, mens vinden ruska lett i buskene og uværet passerte forbi oss. Det gjør ofte det. Noen dager er det som om vi bor på en flekk med solskinn. Solbæra skal bli saft til vinteren, det skal visst holde forkjølelsen borte. Jeg veit ikke hva annet man kan bruke solbær til, bortsett fra gelé, men det er jeg ikke så fan av. Tips?

Nybakte kanelsnurrer, sitte i gyngestolen, strikke, drikke te og høre på høstmusikken. Jeg lasta ned spillelista mi en dag, og det er så mye god musikk jeg hadde glemt siden forrige høst. Hører på pianomusikk, seig blues og melankolsk britpop når det regner og blåser. Det siste tilskuddet er den nye singelen til Jonas Alaska. Gleder meg sånn til nytt album i oktober.

Bøker på biblioteket som står og venter på meg i hentehylla. Sånn luksus å sitte hjemme og trykke på reserver, også er de klare til jeg kommer. Nå har jeg en fin bunke bøker jeg skal lese i høst.

 

God mandag og god uke!

Sånne små saker som gjorde meg glad uka som var:

Tomatene som endelig ble modne. Det er ingenting som smaker som tomater som har fått henge helt til de er røde som klovneneser. Den første delte vi høytidelig og spiste hver vår del av. To fikk være med meg som niste på biblioteket en dag, mens resten ble søndagsfrokost. Avlinga ble ikke så stor, men synes det er fantastisk nok at de bittesmå frøene vi sådde rundt påske og som har bare har stått på kjøkkenbordet siden da kunne bli en neve tomater. Om vi har flaks, rekker det å komme noen tomater til før sesongen er over. Det blomstrer enda.

Små arbeidsoppgavene man kan glemme seg bort i. Tynne bringebærbuskene, luke i gulrotåkeren, renske blåbær.

Venninnene i byen som kommer utover til landet med ferske reker en ettermiddag og bare kjører seg litt bort på veien. Å snakke om sommeren, om jobb og økonomi, og om Berlinerpoplene til det blir mørkt ute. Sistnevnte må jeg vel lese snart, bare for å se om Ragde sitt bynesliv er det samme som mitt.

Å gå tur i lett regn i kveldinga, hoppe over søledammer og se etter frosker, plukke villbringebær som vokser langs veikanten, og slå av en prat med han som jogger forbi.

Fredagskveld. Steke kantarellene vi plukket tidligere på dagen raskt i panna med smør, spise dem på varme brødskiver og kjøre inn til byen for å se Dunkirk på kino. Jeg var livredd hele filmen, ventet bare på at bombene skulle slippes eller at noen skulle skyte, panikkspiste smarties og tviholdt i Petter. Men den var bra, altså. Virkelighetsnær, men ikke for brutal. (Også så fint å være på kino med Petter som kan forklare alt det jeg ikke skjønner etterpå.)

Å våkne til regn mot vinduet og bli liggende ei lita stund og bare lytte.

Utsikta ut kjøkkenvinduet en lørdagskveld når jeg er inne og danser til Beyoncé på stuegulvet. Like etter gikk en elg bort gjennom åkeren man ser gjennom vinduet på den andre siden av rommet. Uteliv på landet.