Kristine Graneng

Det er mandag igjen, og om nøyaktig ei uke har jeg levert masteroppgaven min og attpåtil lagt bak meg en hel dag med alt sånt jeg ikke har tatt meg tid til i det siste. Det er godt å tenke på når kroppen er sliten og hodet har fått nok. Bare litt til nå, bare det siste strekket før mål er nådd. Inntil da skal jeg prøve å gjøre det beste ut av dagene: Spise ordentlig god lunsj i kaféen, ta pauser ute i solveggen, finne rom til noen ettermiddager ute – om det da bare slutter å snø.

For også de hektiske dagene kan være skikkelig fine:

❀ Dugnadsdag på 1. mai. Klatre i plommetrær, tynne bringebærbusker og spise kjøttsuppe i puljer, fordi vi er for mange til å få plass rundt kjøkkenbordet.

❀ Å sitte i Nordre, høre på måkene og spise en mandelbolle fra Godt Brød når jeg er for tidlig ute til en avtale.

❀ Den første gresskarspiren.

❀ Han som kom springende og stilte seg foran bussen for å ta en selfie med sjåføren gjennom frontruta.

❀ Rødvinsrester i tomatsausen

❀ Å våkne til nyheten om at det har blitt født en liten maigutt.