Follow:
Hverdagen

Uka som var: 49

Hei fra lesesalen! Nå er snart denne uka forbi også. Forrige uke virker som en evighet siden, men selv om den var mest feber og forkjølelse, så fortjener de fine øyeblikkene i uke 49 noen ord òg.

Kristine Graneng

Det aller, aller fineste øyeblikket var da jeg endelig kunne gå ut døra på lørdag, og verden lå så mild og hvit og blå utenfor etter ei uke med vind og regn som jeg bare hadde sett gjennom kjøkkenvinduene. Dagene er så korte og mørke nå, men så fine de er når de virkelig skrur på sjarmen! Lengter etter sånne dager når jeg endelig har fri, så kan jeg gå turer ute mens lyset fremdeles er på. Også snøen da. Snøen gjør meg så glad.

Kristine Graneng

Men mest av alt så uka slik ut. Med bøker og tv-serier og filmer under teppet. En kveld da jeg begynte å bli i bedre form lagde jeg blåbæris, men aller mest lå jeg bare og syntes synd på meg selv og lengtet etter lesesalen.

Kristine Graneng

Også var det søndagen òg, da det snødde nesten hele dagen, og en liten spasertur til bussen hjem fra universitetet ble en lang spasertur helt hjem til ytterdøra, for Trondheim var så fin som den kan bli i skumringen – byen så ut som om stjernehimmelen hadde falt ned og lagt seg over bakken og det knitret så fint under skoene.

Denne uka er så travel som den kan bli, det er liksom denne uka alt skjer, det går både opp og ned, og jeg prøver å henge med så godt som jeg kan. Det er så rart hvor avskjerma man kan bli når det står på som verst, men innimellom får jeg et blikk på hva som skjer der ute også og har jeg litt tid til å tenke på hvor heldig og privilegert jeg er. Alt stresset nå før jul kommer jo bare av at jeg har muligheten til å ta eksamener, til å jobbe noen kvelder i uka, og når alt dette er over, så kan jeg dra hjem til jul og bare puste ut, nyte julefreden. Skulle ønske alle andre hadde de samme mulighetene.

Håper dere har det bra! Klem.

Share on
Previous Post Next Post

Se også