• Løkk med jula fra vinteridyllen i den norske fjellheimen! Jeg landa på Gardermoen like før julehelga til snøvær, og nå tilbringer jeg juledagene på hytta med familien – en god blanding av god mat, støle lårmuskler og intense diskusjoner om brettspillregler.

    Men de fleste desemberdagene har jeg vært i Berlin. Startet morgenene før jobb med kaffe, Julestemning med Live og Ronny og ei luke i marsipankalenderen jeg fikk av mamma da ho og lillesøster var på besøk i slutten av november. Kanelstjernene er favoritten min.

    Berlin har så mange trivelige julemarkeder. En kveld inviterte kollegaene mine til felles utflukt. Det ved Schloss Charlottenburg er magisk. Så vakker beliggenhet med fargespillet på slottet.

    Jeg ble introdusert for tyske julemarkedstradisjoner. Først Glühwein (den originale er helt klart vinneren), deretter sto valget mellom pølse i grønnkål eller Handbrot. Jeg valgte sistnevnte. Brød med ost er alltid en vinner.

    Det ble fulgt av mer Glühwein (og her kan jeg føye til at jeg anbefaler å holde seg til den røde trygge og for all del unngå den med kirsebærlikør) og Mutzenmandeln. En slags frittert deig med mandelessens og melisdryss.

    Vi gjør et hopp til neste julemarked. Onsdager denne høsten har jeg sunget julesanger med en fin gjeng i den norske sjømannskirka, og på selveste luciadagen var vi spurt om å gå i tog på det svenske julemarkedet i Prenzlauer Berg. Jeg elsker lysmansjettene våre – currywurst møter skandinavisk jul. Vi kjempa oss gjennom ørten vers av Lucia-sangen og bytta på å gi hverandre fyr til lysene som slukna i berlintrekken mens mobilkameraer lyste langs ruta vår og eldre tyske ektepar sto på sidelinja og hviska wie schön.

    Kanskje ble berlintrekken litt voldsom, for den siste uka måtte juleavslutning og julekonsert vike for en runde med influensa. Men etter ei lita uke hjemme på sofaen med Harry Potter og siste rest av safranboller kom jeg meg på flyet hjem med julegaver og Lebkuchen i bagasjen.

    Håper dere også har en fin desember og gode juledager!


  • Jeg møtte på naboen ved ytterdøra i formiddag. «Schönen ersten Advent!,» hilste ho, og jeg er ikke helt sikker på om det var ment som et ønske eller en stadfestelse av faktum, for det var virkelig en flott første adventsdag.

    Dagen starta med at jeg oppdaga at adventskalenderen min har 33 luker og altså heller er en god jul og godt nyttårs-kalender. Hadde det ikke vært snakk om sjokolade, hadde jeg som tradisjonalist vært litt skeptisk, men nå ser jeg frem til å åpne luker med sjokolade fra Lübeck til langt over nyttår. Den første åpna jeg til en kopp kaffe og julestemning med Live og Ronny. Livets små gleder.

    Deretter gikk jeg ut i den nydelige Berlinvinteren. Tre grader og frost på bakken. Jeg vandra rundt i Schöneberg, fant meg en benk i Rudolph-Wilde-Park, tok frem klementinen og boka jeg hadde i veska og satt en liten time i desembersola.

    Foreløpig har jeg, til tross for god egeninnsats, absolutt ingen julestemning. Det er min første desember utenlands og jeg er fremdeles årstidsforvirra. Men kanskje kommer følelsen snikende snart likevel. Desember i Berlin skal uansett bli fin.

    God første desember og første søndag i advent!


  • I begynnelsen av oktober kom Erik på besøk fra København. Her i Berlin hadde høsten fremdeles ikke kommet skikkelig i gang. Trærne hadde bare så vidt begynt å skifte farge – det kriblet i magen hver gang jeg så antydning til noe oransje i trekronene.

    Det var lørdag og slottsbesøk sto på programmet. Nærmere bestemt Schloss Charlottenburg. Vi besøkte Neuer Flügel – den nye fløyen, altså, fra midten av 1700-tallet. Det meste riktignok gjenoppbygd etter krigen.

    Oo-et og aah-et oss gjennom alle de fantastisk fint dekorerte rommene.

    Rococo rococo rococo.

    Slottshagen er også så fin. En blanding av nøye planlagte bed, store plener og masse skog. Aller best på en sommerdag, når man kan ligge på et pledd under trærne ved vannet, men heller ikke så verst å tusle rundt en oktoberlørdag.

    Enhver lørdagsutflukt bør selvsagt inneholde kaffe og kake. I sommer oppdaga jeg en liten favoritt, Café Jeudi Bar. Den ligger ved en litt bortgjemt og koselig plass like ved slottet. I juli satt jeg ute på fortauet og leste Emma og snakka om kveldens EM-kamp med eieren. Nå satt vi inne med ostekake og sitronterte. Hyggelig å få ta med Erik dit!

    Og også veldig hyggelig å mimre tilbake på en grå og regntung novembertirsdag.


  • Oktober 2023. Jeg står opp tidlig, tenner stearinlyset på kjøkkenbordet, lager trippel espresso og drikker halvparten. Skriver i word-dokumentet som bare blir lengre og lengre, prøver å få oversikt over alle ordene i avhandlinga mi og det som står igjen å gjøre. Jeg leser Gereon Rath høyt for meg selv på senga i et forsøk på å få tysken til å ligge greit i munnen igjen. Lager gryte med lam, gulrøtter og myntegelé som jeg spiser mens jeg ser Das Haus der Träume. Facetimer med København på tysk, spiser kanelboller på Sito mens jeg snakker tysk. En morgen ligger snøen tynt over Astor-banen når jeg går til bussen.


  • Oktober i Berlin begynner å kjennes som oktober. Kald vind. Jeg har henta frem lua fra innerst i skapet. Høstfargene har klatret opp i trærne i løpet av uka. Jeg ser jenter på U-Bahnen i lange skinnkåper med Intermezzo stikkende opp fra veska. Tenker på de bøkene jeg har hjemme som jeg burde lese først. Tenker at jeg trenger nye sko når det blir kaldere. En dag det er sol på ettermiddagen, stopper jeg ved kafeen som ligger langs sykkelruta, sitter ute med en kopp kaffe til de stenger. Fredag kveld er jeg på kontoret, trykker send på et stykke arbeid og slår av lyset. Drar til Kreuzberg og drikker et glass helt middels husets rødvin. Ei dame spør om jeg er fransk, jeg svarer at jeg er fra ei lita bygd i Norge, ca. 600 innbyggere. Ho forteller at ho kommer fra et lite sted i Sør-Tyskland, ca. 1400 innbyggere. Jeg hører José James hylle de gamle jazzstjernene. Han er mindre enn jeg hadde sett for meg, men stemmen er fortsatt stor.