Kristine Graneng

  • Påskeplaner

    God morgen! Jeg ligger på senga, drikker kaffe. Gardinene foran balkongdøra er skjøvet fra, det er antydning til blå himmel. Jeg hører på Frida Ånnevik og funderer på planene for påskeuka. Til uka er det semesterstart på universitetet i Berlin, så påska blir litt annerledes enn vanlig, men når introduksjonsseminarene er overstått på torsdag, så venter fire herlige fridager. Dette lengter jeg etter å bruke dem på.

    Sesongåpning av balkongen. Balkongen min er et kaos etter vinteren – fuglene i bakgården liker tilsynelatende å rote i krukkene mine, så det er litt opprydningsarbeid. Men på langtidsvarselet står det opp til tjueseks grader (og kanskje også endelig litt regn – det regner altfor sjeldent her), så nå er det på tide å gjøre balkongen klar for sesongen. I fjor hadde jeg pelargoniaer og krydder der ute. I år har jeg lyst på farger! Jeg har hatt en bukett med oransje ranunkler, forglemmegei og små, gule krysantemumer stående på kjøkkenbordet den siste uka, og de varme fargene og det blå er så fint sammen. Jeg tror det skal få bli inspirasjon for balkongblomstene i år. Kanskje lavendel og tagetes?

    Påskekrim. I ettermiddag skal jeg rusle innom bokhandelen og plukke med meg årets påskekrim. Det skal, tradisjonen tro, bli den siste boka i Gereon Rath-serien. Det er den fjerde påska jeg leser bøkene til Volker Kutscher. Nå blir det vel kanskje også den siste, i hvert fall med Gereon Rath, og jeg grugleder meg. Tenker jeg også vil plukke med meg noe koseligere krim. Jeg er ganske nysgjerrig på krimbøkene til David Safier om Angela Merkel, som høres veldig passende ut.

    Utflukt utenfor Berlin. Det er så mange steder å besøke fra Berlin, men foreløpig har det ikke blitt så mye av det, både fordi jeg har vært litt sliten og fordi det er så mye å utforske i byen. Men påska er derimot en ypperlig anledning! Mamma og gjengen var innom Schwerin da de var på besøk i Berlin i fjor og har sagt at jeg burde ta en tur. En tur til Schwerin neste helg høres perfekt ut. Det er en liten by i Mecklenburg-Vorpommern med et kjempeslott! Tre timer på tog frem og tilbake med påskekrim og snacks for å se på slott høres veldig ok ut.

    Påskelam. Påskelammene er tilbake i butikken (det har de selvsagt vært ei stund nå). Ikke de ekte lammene, men kake-lam. De står innpakka i plastfolie og bjørkegrønn kartong i hyllene, hvite med melis, og ser litt merkelige ut. I fjor la jeg ut et bilde på instagram og fikk respons fra ei tysk venninne på at det var en selvfølge i påska. Det har ikke helt blitt det i mi påske enda, men nå har jeg alliert meg med noen venner her, og i år skal vi prøve.

    God helg og god påskeuke!

    , ,

  • På norgesturné

    Oslo

    I mars var jeg på en to ukers rundtur i Norge. Første stopp, Oslo. Vi skulle spille inn podkast på Litteraturhuset og jeg benytta sjansen til å treffe familie og venner – og ikke minst, til å se Europavisjonar. Nyhetene om forestillinga på Det norske teatret hadde nådd helt til Berlin, og jeg kunne selvsagt ikke la muligheten til å se Jean Monnet på scenen gå fra meg. Konseptet: Moderne europeisk politisk historie fortalt med Eurovision som ramme. Det var fantastisk. Herlig satire, herlig musikk.

    Fosen

    Etter ei uke i Oslo ble det roligere dager hjemme på gården hos pappa. Den ene kvelden var jeg på vei til å legge meg da Dagfinn fortalte at det var nordlys ute. Jeg kunne se det gjennom soveromsvinduet. På søndagen gikk vi tur. Det var folksomt – alle ute for å nyte våren. En annen dag gikk jeg til butikken. To og en halv kilometer, og de fleste jeg møtte på veien var rådyr.

    Trondheim

    Siste etappe var noen dager i Trondheim. Jeg var innom Dragvoll, som ikke hadde forandra seg så mye, men likevel var litt annerledes. Da helga kom, tok jeg med meg kofferten og en bukett tulipaner fra Drivstua opp til Byåsen. Lørdagen viste Ida, Jørgen og Sonja meg alt det nye i byen – Nye Hjorten og passasjene som liksom har gjort byen litt større. Te- og kaffehuset som plutselig har blitt noe helt annet enn det det var, på en god måte. Lunsj på Gubalari og dansing til orkestermusikk på Torget.

    Og så dro jeg hjem til Berlin.

    , ,

  • Vår! Fastelavnsboller! Blomster!

    Det gikk ikke mange ukene fra vintersemesteret var over til våren sto for dør! Forrige uke sykla jeg til jobb med jakka åpen og tok kaffepause på det franske bakeriet igjen på ettermiddagen, mysende mot sola. Og da helga kom var det enda mer vår.

    Jeg har lengta etter fastelavnsboller en hel måned og nesten gitt opp, men så sa Inga: Skal vi ikke dra på lørdag? Jeg tok banen i dongerijakke og småsko, og så møttes vi på Sofi der de fremdeles hadde fastelavnsboller (eller semlor da, men jeg jobber på for å omdefinere fastelavnsbollene for alt blir så mye bedre med mandler). Dette var kanskje den beste jeg noen gang har spist! Med rista mandler, fyldig krem og masse kardemomme i bollene. Jo vel er berlinerbollene også gode, som tyskerne gjerne spiser i karnevalssesongen, men ikke helt på nivå med dette. Ekstra god når man kan sitte ute og få krem på nesen.

    Gjemte bakgårder i Mitte, mmm.

    På vei hjem kjøpte jeg blomster for vårstemning inne også. Rydda leiligheten, hørte på podkast før jeg stakk ut igjen på kvelden for å spise middag.

    Søndagen var det like fint. Jeg tok sykkelen til Botanisk hage. Har ikke vært der på aldri så lenge, så tenkte det var på tide å bruke årskortet mitt igjen. Det første jeg så var et hav av snøklokker i den tyske skogen.

    Og det var vakkert lys i alpelandskapet.

    En slags mini-rhododendron! Tenk at det kan blomstre så fint helt i starten av mars.

    Men det fineste var krokusene. De var overalt.

    Nå skal jeg være nordafor et par uker (er du i Oslo, er det mulighet for å få påfyll om europapolitikk på onsdag!), men når jeg er tilbake blomstrer sikkert de første kirsebærtrærne og kanskje det er varmt nok til å spise frokost på balkongen igjen. Vår, vår, herlige vår!

  • Februar i ni bilder

    Det er den første helga i februar og jeg og 160.000 andre demonstrerer foran riksdagsbygningen og i paradegatene i Tiergarten. Aldri mer er nå, sto det på plakatene. Vi er brannmuren.

    Uka etter ble jeg syk. Feira bursdag på sofaen med animasjonsfilm og laugencroissant. Så noen sesonger Mad Men den uka, som er enda bedre nå enn da jeg så det for ti år siden. Den andre uka i februar, da jeg var klar for å ut i verden igjen, kom snøen og la seg over Berlin. Siste uka i vintersemesteret, og kanskje siste uka med skikkelig vinter?

    En søndagskveld da jeg fortsatt var nokså pjusk kom Aslaug på døra med kanelsnurrer. Jeg spiste dem til kveldsnytt med en kopp te. Det var så fint.

    Jeg har funnet en ny favorittkafé i nabolaget som har enorme kopper cappuccino og veldig romslige stoler. Perfekt sted for ei ettermiddagsøkt på dager jeg har hjemmekontor. Denne dagen kom det en gjeng øltørste gangstere og slo seg ned ved siden av meg. «Dette er ikke ei kneipe», sa han bak disken da de spurte etter en pils. De måtte nøye seg med en økologisk limonade mens de telte pengesedler.

    En kveld tok jeg banen ut til flyplassen og møtte disse to: Kari og Rebecca som kom til Berlin for å henge med meg! Vi spiste lange frokoster, var på kafé og tusla i bruktbutikker. Så fint når noen hjemmefra kommer for å titte innom det lille livet mitt her.

    I slutten av måneden kunne jeg puste gjennom nesa igjen og feira med å spise ramen før konsert. Franz Ferdinand spilte! Jeg kan fremdeles se for meg hvordan jeg plukker You could have it so much better ut av coveret, legger plata inn i CD-spilleren og hører barberhøvelen på The Fallen før det bærer løs. Lever fremdeles drømmelivet til tenårings-Kristine, selv om jeg ikke hadde sett for meg at jeg skulle stå i Berlin og rope ich trinke Schampus mit Lachfisch et halvt liv senere.

    Og den aller siste dagen i februar var jeg også på konsert. Leste en omtale av Humanhood av The Weather Station i Morgenbladet en kveld i januar, søkte det opp og oppdaga at de skulle spille her. Jeg var ikke helt i form da kvelden kom, så måtte dra halvveis i konserten, men det jeg hørte var veldig fint. Og konsertlokalet var veldig kult. En rund sal i et gammelt krematorium. Vil dra tilbake hit på konsert en sommerkveld.

    ,

  • Det jeg leste i januar

    Januar var en god lesemåned! Jeg fikk trent opp lesekondisen på hytta i jula, og tilbake i Berlin var det bare å holde lesinga i gang. Fem bøker leste jeg ferdig. Her er noen tanker.

    Det er ikke så ofte jeg får bøker i gave, men de siste årene har lillebror – til min store glede – sørga for at jeg har fått noe å lese under treet. Han er skikkelig Brandon Sanderson-fan, et univers jeg aldri har bevega meg inn i, men som lillebror nå altså prøver å introdusere meg for. Denne jula prøvde han seg med Tress of the Emerald Sea, som viste seg å være perfekt julelektyre. Verden består av øyer i hav av farlige sporer, og Tress må begi seg ut på dette havet for å redde han hun er forelska i. Et godt, gammeldags eventyr med merkelige tvister og mye humor.

    Apropos gaver: Da jeg slutta i min første jobb og begynte som stipendiat, fikk jeg de tre bøkene i David Lodge sin campustrilogi av kollegaene mine. Jeg har prøvd flere ganger å komme i gang med dem, men har liksom aldri funnet flyten. Men av en eller annen grunn ble den siste boka i serien, Nice Work, med meg til Berlin, og nå har jeg altså lest den. Den handler om Robyn Penrose, universitetslektor med den industrielle romanen som spesialfelt, som, noe motvillig, får i oppdrag å skygge Vic Wilcox, sjefen på en fabrikk i den engelske byen romanen finner sted i. Det blir kulturkræsj. Handlinga er lagt til 1979 (boka ble utgitt rundt midten av 80-tallet), men føles likevel veldig gjenkjennelig – med økonomiske nedgangstider som merkes både i industrien og på universitetet. Visstnok er den en parallell til Gaskell sin North and South, men den har jeg ikke lest, så det kan jeg ikke si så mye om. Jeg syntes i hvert fall at Nice Work var både underholdende og tankevekkende.

    Det nærmer seg valg i Tyskland, og i et forsøk på å forstå landet jeg nå bor i litt bedre plukka jeg opp Ungleich Vereint av sosiologen Steffen Mau i en liten bokhandel i førjulsstria. Det er ei nokså kort bok om forskjellene som fortsatt finnes mellom gamle Øst- og Vest-Tyskland og hvorfor det er sånn. Jeg syntes særlig betraktningene hans rundt både mangelen på et oppgjør med DDR-fortida og mangelen på tiltro til partipolitikken (og hvordan ulike systematiske forhold er med på å forsterke det) var interessante. Så vidt jeg veit finnes den bare på tysk, men det finnes ganske omfattende omtaler i norsk presse i forbindelse med delstatsvalgene i fjor (blant annet i Morgenbladet). Favorittpodkasten Tyskerne har også en episode der de snakker om den.

    Siste bok i februar ble Slow Productivity av Cal Newport. Et valg av lesestoff som i stor grad gjenspeilte tilstanden på slutten av måneden – nokså stressa og ganske sliten. Tesen til Newport er at det finnes andre innganger til produktivitet enn at man skal produsere mye raskt. Det kan man i følge den amerikanske professoren i datavitenskap oppnå ved å gjøre færre ting, jobbe med en naturlig rytme og hengi seg til kvalitet, noe han argumenterer for ved å vise til hvordan en rekke berømte personer (fra Jewel til Jane Austen) har gått frem for å skape utrolige ting. Jeg synes selvsagt det er fantastisk å lese om hvordan folk trekker seg unna samfunnet for å fordype seg i prosjekter som skal revolusjonere verden (en strategi jeg har konkludert med at definitivt ikke fungerer for meg etter noen forsøk på skriveuker alene på hytta). Men jeg synes det var mest interessant å lese om konkrete tips til hvordan man kan sørge for mer konsentrert arbeid. Nå har jeg to papirark hengende på kontorveggen, ett med noen få pågående prosjekter og ett med en hel del prosjekter på vent. Jeg har også en ambisjon om å finne gode rutiner på å gjøre bestemte arbeidsoppgaver til bestemte tider i uka for å tenke litt mindre på når jeg skal gjøre hva. Foreløpig føles det bra. Det var ikke alt i boka som var like overbevisende, men jeg trengte i hvert fall en påminnelse om at det er greit å konsentrere seg om noen få ting om gangen.

    En skikkelig allsidig lesemåned altså (selv om arbeid synes å være gjennomgangstema). Både prega av behovet for å forstå verdens tilstand og å flykte fra den. Foreløpig er det det siste som vekter tyngst i februar. Har dere noen gode tips til gode, varme bøker som ikke er for platte?