Hverdagen - Kristine Graneng

17. mai

Kristine Graneng

17. mai er en av de fineste dagene i året. Selv når det er den kaldeste 17. mai på 52 år, er det noe spesielt med å kunne ta på seg finstasen, feste sløyfa i håret og vifte med flagget for å feire Grunnloven og at Norge er et så flott land å bo i.

Denne 17. maidagen starta på Byneset – nokså dramatisk med et flagg som ikke hadde kommet helt til topps og naboer som ringte for å si ifra. Men da vi satte oss på bussen inn til byen, så hang det akkurat der det skulle og blafra i vinden.

May 17, our national day, is one of my favourite days of the year. Even when it’s the coldest May 17 in 52 years, there’s something special about wearing your best clothes, tie the red, white and blue coloured ribbon in your hair and wave the flag to celebrate the Norwegian Constitution and how good it is living in a free and democratic country.

This year I started the day at my boyfriend’s before we went with the bus to Trondheim.

Kristine Graneng

Det viktigste først: Vi gikk til Bakklandet for å kjøpe is. Man skulle jo tro at Bakklandet ikke kunne bli så mye finere enn det vanligvis er, men jo da!

Vi prøvde lakris-isen til Diplomis og den var mm, så god. Det ble bare én pinneis i år, og jeg begynner å innse at jeg aldri kanskje kommer til å slå isrekorden min (som jeg har glemt hva er). Men når man bare skal spise én is, så er lakris-is jammen et godt valg!

First things first: We went to Bakklandet, a street with old buildings in Trondheim, to buy ice cream. Except from all the celebration of the Constitution-business, May 17 is all about eating ice cream. (Doesn’t matter if it’s only 5 degrees C.)

We ate liquorice ice cream, and concluded, that it had been a very good choice indeed.

Kristine Graneng

Neste stopp var borgertoget. Petter fant den mest staselige plassen overhodet mulig å stå på: foran Stiftsgården, kongeboligen i Trondheim.

Oppdaget riktignok til vår store forferdelse at det hang et dansk flagg høyt over toget – ikke fullt så passende (viste seg riktignok at det er et dansk konsulat i bygningen og ikke Bunnpris som gjorde opprør).

Next stop was the citizens’ parade. We lined up in front of the royal residence in Trondheim.

Kristine Graneng

Jeg tror dette var den fjerde gangen jeg så borgertoget i Trondheim, men jeg blir like forundra hver gang. Mens toget hjemme består av skolekorpset, barnehagen, skolen og alle andre som har lyst til å gå i tog som en gjeng på slutten, består toget i Trondheim av alle slags mulige foreninger og grupper: danseklubber, Star Wars-klubben, skigåere, krigsveteraner, linjeforeninger. Til gjengjeld er det ingen som synger, bortsett fra korene, og det er litt trist. Blir ikke ordentlig 17. mai uten Norge i rødt, hvitt og blått.

Det skal nevnes at det var ganske kaldt å stå og se på toget i år i fem grader og kald vind. Neste år: gå i tog og bunad!

In my home village our parade consists of the marching band, the kindergarden, the school and all the rest of the citizens who wants to join in. The parade in Trondheim is quite something else: dancers, the Star Wars club, skiers, veterans, student organisations and so many more are represented.

I did however almost freeze my fingers and toes off while watching it. Next year I’ll be part of the parade myself and wear my bunad.

Kristine Graneng

Etter toget dro vi til Maren for å spise sodd, drikke ingefærøl (<3<3) og sprudlevin. Jeg har ikke ord for hvor mye det varma ei stivfrossen Kristine. Maren hadde til og med laga blåbærpai og fruktsalat til dessert, og Andreas hadde ansvar for underholdninga og stilte opp med quiz (som jentelaget selvsagt vant).

Nå gleder jeg meg allerede til neste år!

After watching the parade, we went to eat dinner at Maren’s, who had made sodd, a typical mid-Norwegian soup with mutton and meatballs, with which one always has to drink ginger ale. Maren had even made dessert (blueberry pie and fruit salad), and Andreas was responsible for the entertainment as quiz master (the girl team won, of course!).

I’m already looking forward to the celebration next year!

17. mai andre år:
2015
2014
2011
2009

Veit forresten at det er en del av dere som irriterer dere over oversettelser, men etter etterspørsel fra en del venner her nede, så kommer jeg til å oversette noen innlegg fremover. Mesteparten blir nok likevel som før! Idé til oppsett kommer fra Hjartesmil.

mai 25, 2016

Hverdagen

Lørdag fra åtte til åtte

08.00
Forrige lørdag sto jeg opp og labba inn på kjøkkenet for å lage meg en kopp te. Denne altså, BB Detox fra Kusmi. Perfekt for en lørdagsmorgen om våren.

09.00
Tid for frokost. Trenger ikke smoothie bowl og chiafrø når man har eplemos og rista brød. Jeg spiste sikkert fem brødskiver mens pappa lo av en kattevideo tvers over bordet.

12.00
Etter å ha sett en episode av Skam og tatt livet med ro ei stund, tok jeg på meg åttitallsstrikkagenseren og støvlene og gikk ut i blomsterbedet. Er det noe jeg ikke har, så er det grønne fingre, så det ble litt svinn. Heldigvis forsvant også mesteparten av skvallerkålen og løvetannen.

Det ble fint likevel! Glemte å ta før-bilde, men slik så det i hvert fall ut etterpå: lysende tulipaner langs husveggen!

13.00
Sola dukka opp ei lita stund, og jeg las noen kapitler i ei bok som matcha. Saabye Christensen, altså! Gleder meg til å hjem og lese videre i denne når det blir høst.

14.00
Stor lillesøster og lita storesøster i speilet i gangen. Så godt å se igjen Oda Margrete, som liksom bare blir smartere og tøffere for hver gang vi treffes. Her er forresten åttitallsgenseren min. I svart-hvitt, for ikke å være skyld i noe epilepsianfall.

Vi dro over tunet på lørdagsgrøt hos bestemor og bestefar sammen med tante og familien. Den ble servert i en sikkert hundre år gammel bolle med spekemat til. En av de fineste tradisjonene som finnes, spør du meg!

16.00
Fant fotobøkene mine da jeg rydda på rommet. Denne er fra 2014, da lillesøster ble konfirmert og jeg hadde på bunad for første (og foreløpig siste) gang. Må finne meg en anledning til å trosse angsten for flekker på skjorteermene og bruke den igjen snart.

18.00
Jeg satt og dingla med føttene på brygga mens jeg venta på å bli plukka opp av Anders og Emil som hadde invitert på båttur. Føltes som sommerferie, bortsett fra at det sikkert bare var 8 grader.

(Resten av turen skal dere få i et annet innlegg, for det var så fantastisk fint.)

20.00
Så kom jeg hjem, la fra meg redningsvesten og våte sokker og dro til naboene for å se Eurovision og spise taco. Det var den lørdagen.

Translation:
Last Saturday from 08.00 to 20.00. Breakfast with my dad, digging out the tulips in the bed, reading the most yellow book I own out in the sun, hanging with my (tall) little sister, porridge at my grandparent’s and a boat trip.

mai 21, 2016

Hverdagen
Fredag i Trøndelag

Å være hjemme i Norge og å være i München føles som to forskjellige verdener. Én verden der livet består av dager på lesesalen, busser som står i rushtrafikken og pastellhus; en annen der livet består av lange frokoster med egg og kaffe, våronn og steinplukking en fredags formiddag og katter som smyger seg rundt føttene mine mens jeg sitter og skriver. Slik var i hvert fall forrige fredag på Byneset, før jeg dro inn til byen for å ta båten helt hjem.

I dag skulle jeg jo egentlig levere oppgaven jeg har skrevet på i det siste, men da jeg våkna protesterte hele kroppen så heftig at det bare var å innse at jeg ikke hadde sjans til å bli ferdig, og jeg dro til legekontoret i stedet for på biblioteket. Akkurat da føltes det ganske tøft, men nå gir jeg meg selv et klapp på skuldra og sier bra, Kristine – det er viktig å ta vare på seg selv, selv om det føles som et skikkelig nederlag når man må gi litt opp.

Nå er oppskrifta mi på å komme på rett spor igjen rusleturer i parken, lage god mat med masse vitaminer og smådansing til Monica Zetterlund. Håper dere tar vare på dere selv i helga dere også! <3

Translation:
Being home in Norway and being in Munich feels like two different worlds. One where life is days in the library, busses stuck in traffic and pastell coloured houses; the other one where life is long breakfasts with eggs and coffee, preparing the fields for summer and cats sneaking in on me while I’m studying. Luckily, there’s a place for me in both!

mai 20, 2016

Hverdagen
Søndagsresymé

I går kveld satt jeg på et tog hjem fra Passau, så gule rapsåkrer og lilla lavendelfelt, kirketårn og småbyer fly forbi vinduet med Little May som sang «Boardwalks» på øret, og jeg tenkte nok en gang at livet kan gå mye opp og ned i løpet av sju dager, men at det heldigvis er de gode øyeblikkene som virkelig setter seg.

Her kommer nok et lite søndagsresymé, riktignok på en mandagskveld, med noe av alt det fine fra forrige uke.

– Å dingle med føttene fra en mur ved Ammersee etter å ha gått langt, høre lyden av bølgene som slår mot stranda og spise is fra en av kioskene langs strandpromenaden. («Stra-tsj-k…,» sa språkforvirra Kristine. «Ah, stracciatella!» sa mannen bak disken.)

– Piknik i parken med noen av de fineste menneskene i München, på et teppe av tusenfryd, med tre måter å flette blomsterkranser på og lange diskusjoner om tysk mat og hvordan alt det beste egentlig kommer fra Italia.

– Anton som hadde bursdagsfest, holdt tale og sa at «München for meg er dere» slik at jeg nesten måtte tørke en tåre fordi det var så fint sagt. (Også vodka etterpå, for det er visst slik russere feirer det meste.)

– Å sitte under et blomstrende epletre i Olympiaparken og se Alpene forsvinne i solnedgangen mens jeg snakket med Petter på telefonen. Så fint å kunne dele sånne øyeblikk litt i hvert fall, selv om han er langt unna.

– Da jeg gikk og engstet meg hele dagen og prøvde å overbevise meg selv om at det bare var tull uten at det gikk, og jeg møtte Ida på kvelden som sa at «det har du ingen grunn til» og jeg plutselig ble noen kilo lettere. (Også spiste vi kake fra Maelu, og jeg ble litt tyngre igjen, men på den bra måten.)

– Pistasjis på en benk i parken på veien hjem fra biblioteket på lørdag. Den mest velfortjente isen denne uka.

Translation:
Last night I spent on a train back from Passau, watching the yellow rapeseed and violet lavender fields, church towers and small villages pass by, while listening to «Boardwalks» by Little May. Such a lovely way to end a great week. Some highlights:

– Sitting at the sea promenade by Ammersee after a long walk in the sun, eating an ice cream cone and listening to the waves.

– Picknick on a carpet of daisies with some of the finest people in Munich, testing ways to make flower crowns and discussing German cuisine and how all the best food in Germany really comes from Italy.

– Anton celebrated his birthday and held a speech, saying «you are the people who make Munich great for me», which was rather touching, and then there was vodka, because Russians…

– When I was worrying about everything possible the whole day and then met up with Ida who told me there was no reason to and made me feel several pounds lighter. Then we ate cake at Maelu, and I put on some new weight, but of the good kind.

– Pistachio ice cream on a benk in the park on my way home after spending the whole Saturday morning at the library. The most well deserved ice cream of the week.

mai 9, 2016

Hverdagen
Søndagsresymé

Hvordan har uka vært?
Det er så fint når tommel ned-uke går over til å bli tommel opp-uke og de verste dagene nesten er glemt søndag kveld. Mandag og tirsdag og onsdag er dager jeg helst bare vil pakke bort, men i dag er jeg blid som sola som skinte i går!

Hvor har du vært?
På bibliotekene på universitetet. På kafé. I parken. På toppen av pariserhjulet på Theresienwiese!

Hva var den beste dagen?
I går, lørdag, da det plutselig var sommer igjen, og jeg og Ida møttes på formiddagen for å ta pariserhjulet med utsikt mot alpene, leita etter sommerklær i butikkene, spiste makroner fra Maelu, hadde piknik i parken med baguette og ost og jordbær mens de testa lyd på trommene og gitarene på scenen utenfor. Også drakk vi cava til fordi det var så mye som kunne feires.

Hva var det koseligste noen sa til deg?
Jeg satt og venta på u-banen fredag kveld. Med mannen ved siden av meg, han som var på vei et sted med ei kake pakka inn i aliminiumsfolie, veksla jeg ikke et ord med, men da banen hans kom, snudde han seg mot meg på veien, sa «God helg!» og smilte.

Da smilte jeg hele veien hjem jeg òg.

Den beste filmen du har sett?
For noen timer siden kom jeg ut av kinosalen etter å ha sett Jungelboken og følte meg skikkelig varm og fin innvendig og dansa hjem nynnende på I wanna be like you.

Jeg kan ikke huske å ha sett tegnefilmen, men man har jo liksom et forhold til Mowgli og Baloo og gjengen likevel. Det var så mange herlige figurer, så flotte bilder og musikken! – en vidunderlig blanding av storbandjazz, trommer og strykere. Alle burde ta seg en tur å se Jungelboken, synes jeg. Den greide til og meg å bygge ned fordommene mine mot 3D-film et hakk eller to.
(Og rulleteksten! Bli igjen og se rulleteksten, for det er den morsomste rulleteksten jeg har sett!)

I dag gar beste Rebecca debutert på NRK også: SE HER! (Men helst ikke mens du spiser middag, sånn som meg. Huff.)

De fineste ordene du lærte?
Firlefanz, som jeg tror først og fremst betyr sånt som er unødvendig (dikkedar og fiksfakseri, liksom). Men det kan visst bety narrestreker og juggel også. I tillegg har jeg lært at Nörgler betyr kverulant, men det har jeg heldigvis ikke hatt noe bruk for enda.

Hva gleder du deg til den neste uka?
Jeg skal leve dobbeltliv som flittig student og parkmenneske, lese fine bøker og huke av noen flere ting på München-lista mi når det blir helg. Gå på jazzklubb, kanskje? Dra i dyrehagen? Time vil sjåv.

Hva er deres topp 3 fra uka som har gått?

Translation:
Highlights of the last week – ferris wheel at Theresienwiese, french picnic in the park, The Jungle Book at the cinema, Firlefanz and Nörgler. What were your top moments the last week?

mai 1, 2016

Hverdagen, Lister

17. mai

Lørdag fra åtte til åtte

Fredag i Trøndelag

Søndagsresymé

Søndagsresymé