• Reynisfjara

    Kantarell

    Soppsesongen er i gang igjen! Jeg glemmer nesten hvor gøy det er fra år til år. Det er som skattejakt i skogen. På leit etter gull i mosen. Det aller beste er å spise den til kveldsmat. Steke den i panna med smør, legge den på rista brød, med salt og nykverna pepper på. Mm. Men det nest beste er å ha et lite lager med sopp til gode middager utover høsten og vinteren. Da forveller jeg eller tørker soppen.

    Første bud er å legge soppen utover på avispapir med en gang du kommer hjem. Jeg er ofte på sopptur om ettermiddagen etter jobb. Det er ikke alltid jeg har ork til å lagre den med det samme. Da er det fint at den kan ligge ei lita stund for seg selv først, så tar jeg det igjen når jeg har tid.

    Forvelle

    Å forvelle soppen er veldig greit når man har plass i fryseren. Jeg gjør som regel det med kantarellen, forveller og legger i porsjonspakninger i fryseren.

    Del soppen opp i passe biter og ha den i en kjele på medium varme. Om soppen har tørka opp litt, kan det være lurt å ha litt vann i kjelen så den ikke brenner seg. Ikke så mye, for soppen slipper som regel mye mer vann enn man tror. Ei spiseskje eller to holder som regel.

    Jeg lar soppen steke til den har sluppet væska, og så litt til. Så fryser jeg den ned i passe store bokser eller poser. Pass på at du også har med væska fra soppen når du fryser ned.

    Kantarell

    Tørking

    Tørking er også en genial måte å lagre sopp på. Ikke krever det fryseplass, og det er lett å hente fram soppen når man skal bruke den. Jeg har ikke testa å tørke kantarell enda, men traktkantarellen, som er veldig tynn, er i hvert fall perfekt å tørke. 

    Det er ganske lettvint. Jeg setter ovnen på varmluft, ca. 50°. Fordeler soppen utover bakepapir på et brett (eller flere, om nødvendig), og setter det inn i ovnen med ovndøra på gløtt (du kan sette ei tresleiv eller lignende i døra). Hvor lang tid det tar avhenger av hvor mye vann det er i soppen. Vanligvis har jeg latt soppen tørke ei stund i romtemperatur først fordi det sjeldent passer å ta det med en gang. Da er det ganske fort gjort. Men er soppen helt fersk tar det fort en dags tid, så pass på at du ikke har så mange andre planer for stekeovnen når du skal tørke. Den skal være knusktørr før du legger den på tette glass.

    Så er det bare å legge så mye du skal ha i bløtt ca. 15 minutter før du skal bruke det.

    Kantarell

    Veit dere forresten at kantarell heter Pfifferling på tysk? Ett av mine tyske favorittord! Det spretter sånn.


    ,
  • Høsten 2023 – ei liste

    Jeg satt på kontoret mitt en kveld denne uka, hørte på regnet og vinden utenfor, og tenkte at om det er en tid på året da det er greit å være i en slags unntakstilstand, så må det være denne. Denne høsten føles mer som høst enn noen høster før. Stipendiatperioden min nærmer seg slutten, og de neste månedene er en rekke med tidsfrister. Helt i enden er selve Fristen. Fem års arbeid skal ta slutt. Avhandlinga skal inn.

    Så denne høsten er litt annerledes. Litt mindre rom for store krumspring og desto viktigere med de små tingene. Akkurat i dette øyeblikket nipper jeg til en kopp te (Kraftfull chililakris fra Te- og kaffehuset) og hører på Thomas Dybdahl og Beharie. Jeg har tent stearinlyset på stuebordet, midt i all denne kosen kom jeg på at kanskje det ville være hyggelig å lage ei liste med sånt jeg ser frem til i høst – annet enn alle disse fristene.

    Lista har jeg (delvis) henta fra Flora Wiström.

    Zürich, november 2022.

    Vil høre på
    Det ryktes at Beharie kommer med nytt album i høst. Det lengter jeg veldig etter.

    Vil ha på meg
    Store ullgensere og miniskjørt. Kanskje strikke en ny genser jeg kan bo i? Noe oransje?

    Vil lese
    Åh, alle disse høstlanseringene som lokker! Har ikke så høye leseambisjoner fremover, men gleder meg til å plukke opp noen store historiske romaner når jeg har overskudd. Mytting si Skråpånatta. Lungeflyteprøven til Renberg. Det åttende liv går på teateret i høst. Den vil jeg også lese. Men har mest tro på at jeg får lest noen av de kortere irske bøkene jeg plukket med meg fra Dublin.

    Vil gjøre
    Gå i badstu og bade i havet. Dra på konsert midt i uka. Se UKE-revyen. Dra i svømmebassenget før jobb.

    Vil spise
    Gresskargnocchi! Denne oppskrifta hos DN er så god.

    Vil drikke
    Mange cappuccinoer i kafeen på campus.

    Vil se på
    Akkurat nå ser jeg alle filmene med Ewan McGregor hos Filmoteket. Et veldig godt prosjekt, spør du meg. Men gleder meg til seriehøsten: Jeg sparer de nyeste sesongene av Sex Education og Heartstopper til de virkelig trengs. Ellers gleder jeg meg til å se Makta, om Arbeiderpartiet rundt begynnelsen av 80-tallet, også All the light we cannot see og Lessons in Chemistry. Også kommer den neste sesongen av The Crown og The Wheel of Time denne høsten?

    Hva ser dere frem til i høst?


    , , ,
  • Mikrofilm og minimale truser

    Jeg er i Dublin. Jeg kom hit i går. La fra meg kofferten og hastet videre til biblioteket for å ordne meg reader’s ticket. For et bygg dette er! sa jeg til han som tok bilde av en nokså svett meg, som han klippet ut, limte på et kort og laminerte. Ja, men man vender seg til det, sa han.

    Jeg har ikke helt vendt meg til det enda. De store pillarene, blomstermønsteret i flisene i trappeoppgangen, glassmaleriene man må forbi for å komme inn til lesesalene. Der sitter jeg og leser aviser – gamle utgaver av Irish Sun, som stor sett er de rake motsetningene til omgivelsene rundt meg. Side på side suser forbi i svarthvitt: lettkledde damer, Boyzone-guttenes turbulente liv og tips fra Deirdre om hvordan kan man redde seg inn når man har ligget med søstra til kjæresten. Tenker – hoderystende – at alt dette ble skrevet for ikke mer enn femten år siden. Snubler innimellom over noe av det jeg leter etter, presset inn mellom minimale truser og kalkunen Dustin.

    Ellers er Dublin en hyggelig by å møte høsten i. Innimellom mikrofilmene sitter jeg på kafé og leser Fintan O’Toole om hvordan det moderne Irland ble til. Det er fascinerende – akkurat nå er jeg i 60-tallets Irland, og jeg lurer på hvor mye av datidens Irland som finnes igjen blant folkene jeg ser ute i gatene.

    Kanskje kan jeg bli klokere på det i morgen. Da venter en ny dag med mikrofilm. Når jeg er ferdig, skal jeg feire med en guinness!


    ,