Kristine Graneng

  • Pinakothek der Moderne

    Like ved der jeg bor, ligger det et museumsområde med tre pinakoteker (med et ord som er litt mindre gresk: malerisamlinger) og på søndager koster det bare én euro i inngang. Så jeg og Ida tok oss en tur til det moderne pinakoteket forrige søndag.

    Det ligger inne i en kjempebygning som ser så moderne ut som navnet tilsier.

    Den første delen vi besøkte var design-delen med alle mulig slags ting. «Kan jeg sette meg her?» spurte Ida, også gjorde ho det.

    Disse bilene likte jeg kanskje aller best med denne delen. Vi diskuterte hvilken bil vi ville kjøre på søndagstur med (den hvite nede).

    Ida fant enda en stol, men denne var ikke like god å sitte i.

    Så var vi en snartur innom den grafiske delen, som vi egentlig ikke skjønte så mye av.

    Ida studerer arkitektur, så da passet det jo fint med en egen arkitektur-utstilling.

    Den siste delen var kunst-delen. Vi fant et maleri av Munch!

    Og masse Picasso.

    En favoritt. Jeg mente dette kunne være en moderne versjon av Theodor Kittelsen; Ida mente han ville snudd seg i grava.

    (Det er forresten så fint å ha med seg noen som har mer peiling på kunst enn meg på museum!)

    Her nærmet vi oss den mest moderne delen (samtidskunst), som vi bare måpte av. Typ dansende personer på veggene og skrikende, eggeformet ansikt. Ikke all kunst som gir helt mening altså, i hvert fall ikke for meg.

    «Let us meet together and discuss interesting topics». Livsvisdom med strekmenn.

    Inne i Pinakothek der Moderne ligger det en veldig koselig og lys kafé med trær innendørs og helt greie priser. Der drakk vi en kopp kaffe og spiste litt når vi var sånn passe slitne.

    Også gikk vi rundt i museumsbutikken, der de hadde så utrolig mange fine notatbøker – men alle var selvsagt med ruter. (Er det virkelig noen som bruker notatbøker med ruter, annet enn matematikere?)

    Til slutt tok Ida meg med opp på takkaféen på universitetet hennes (hun går på det tekniske), der det var stappfullt av folk som nøt sommervarmen. Vi kastet bare et blikk mot Alpene (dere kan se dem såvidt det er!) før vi dro ned igjen. Søndag i München er fint!

  • Wieskirche

    Som om ikke det å se Neuschwanstein var nok å fordøye på én dag, var vi også innom Wieskirche på turen tilbake til München. Etter å ha duppa av den korte turen fra Hohenschwangau i en buss som hadde stått i sola hele dagen, tumla vi ut og fant oss selv utenfor en av de mest berømte rokokko-kirkene i verden. Ei skikkelig pastellkirke. Og så veldig fjernt fra de mørke trekirkene hjemme.

    I de siste minuttene før bussen skulle gå igjen, gikk jeg meg en tur ut bak kirka og så et slikt landskap som gir meg trangen til bare å legge ut på tur: skogkledde åser bølget seg mot alpene, snøen lå kritthvit mot de grønne engene og tre hester beitet i ei innhegning. Kanskje en annen gang!

  • Den første sommerdagen

    På torsdag våkna jeg til sola som skinte inn på rommet mitt og det kribla i hele kroppen etter å komme meg ut. Det var nemlig meldt over 20 grader, og vi hadde planlagt piknik i parken. Ténk det, at det kan være sommer allerede i mars!

    Vi fant oss en flekk i Englischer Garten der vi slo oss ned. Så fint med en diger park midt i byen der det er plass til alle som vil!

    Vi = denne fine gjengen + meg. Vi hadde med is og masse kringler. Innbiller meg at det er slik man har piknik i Bayern.

    Det er forresten skikkelig rart at det kan se helt ut som vår, med nesten nakne trær, og føles akkurat som sommer.

    Men for Kwan er 20 grader bare vintertemperatur.

    Eugenio.

    Et jazzband spilte, blant annet tidenes kuleste versjon av Hello. (Musikken var heldigvis titusen ganger finere enn antrekkene.)

    Titia og Barbora kom også og spiste de siste isene, som egentlig var mest sjokolade utenpå og saus inni.

    Da vi var ferdige med å spise is og kringler, hadde diskutert språkpolitikk og hvorvidt det hadde vært bedre om hele Europa snakket ett språk (jeg heier på språkmangfoldet!), pakket vi sammen for å ikke bli helt solbrente. (I hvert fall de litt blekere blant oss.) Også så vi disse gale münchnerne som skulle bade i isvannet…

    Og til slutt en modig hund som også skulle bade og sølvtreet i parken, som er det fineste jeg vet akkurat nå. (Noen som har peiling på hva slags tre det kan være?)

    Translation: The first day of summer in Munich! We spent Thursday picnicking in the Englischer Garten, eating ice cream and pretzels and discussing languages. Viel Spaß!

    ,

  • Påskemandag

    «Augsburg, hva er det for en by? Aldri hørt om,» var, for å være helt ærlig, det første jeg tenkte da noen fra tyskklassen foreslo å ta en tur dit. Nå skal det sies at mine geografikunnskaper og min kjennskap til tyske byer utover de aller største ikke er så veldig mye å skryte av (men blir stadig bedre!), for Augsburg er nemlig en av de største byene her i Bayern.

    Jeg ble i hvert fall med, og slik så det ut gjennom mobilkameraet (fordi de andre bildene fremdeles ligger på minnebrikken i kameraet og jeg er for opptatt med å lese Harry Potter og å lære meg tysk til å gjøre noe med det akkurat nå):

    Det første stoppet vårt etter en god halvtimes togtur fra München: Perlachturm. Et tårn rett ved rådhuset som var perfekt til å få litt oversikt over byen. Det kosta 1 € og mye oksygen for å komme seg opp dit.

    Var nemlig rikelig med trappetrinn.

    Deretter: Domen. Vi hang utenfor og venta på at 2. påskedagsgudstjenesten skulle bli ferdig, så vi kunne ta en titt på innsida. Det var virkelig verdt å vente på – så sinnsykt stort og vakkert!

    Her gikk vi mens vi venta. Det var gule påskeblomster overalt.

    Etter besøket i domen gikk vi til en annen del av byen. Traff på denne trivelige grisen på veien.

    Målet vårt var Fuggerei, verdens eldste sosialboliger som enda er i bruk. Så utrolig fine gule bygninger, men som riktignok var temmelig små for de lengre av oss.

    Så begynte vi å bli nokså sultne og la turen innom et vertshus med tradisjonell bayersk mat. I følge menyen hadde Goethe også vært der, så det må jo være et kvalitetsstempel. Jeg spiste svinewienerschnitzel og drakk påskeøl, som egentlig ikke var noe særlig. Ølet altså. Tviler ellers på at Goethe fikk Heinz-ketsjup til maten sin.

    Nok ei kirke. Jeg tror vi var innom seks kirker til sammen på turen!

    Og for å veie opp for kirkene hadde vi en pitstop på McDonalds, som forsåvidt var den stiligste McDonalds-en jeg har sett.

    Siste stopp: Augsburger Plärrer. Tivoli og øltelt, damer i dirndl og menn i lederhosen.

    Og en mass (=liter) øl for de som orka det før vi satte oss på toget hjemover.

    Translation: Easter Monday we went to see Augsburg, which turned out to be such a charming city. Here’s the day through my phone: churches, Bavarian food and beer.

  • Påskeeggjakt i Englischer Garten

    Etter å ha spist frokost i går, laget jeg meg en kopp te og satte i gang med å arbeide videre med prosjektet mitt. Så fint at det går an å sitte her nede i München og likevel loke rundt på biblioteket på NTNU, selv om det riktignok bare er på nett.

    Innimellom tok jeg meg noen pauser for å gå ut på verandaen, trekke inn vårluft og titte ned på det fine, fine treet som står i bakgården vår.

    På påskeaften hjemme bruker vi alltid å ha rebus for å finne påskeegg: Når jeg ikke kan komme til tradisjonene, må tradisjonene komme til meg. Derfor hadde vi likså godt en rebus i Englischer Garten (kjempestor park som i følge en guide vi hadde skulle være verdens største – det er den ikke da, fant vi ut etter litt research, men stor er den!) med de fra kurset som ikke hadde reist bort i ferien. Det var seks oppgaver som måtte løses for å finne ordet som skulle til for å få påskeegg – alle hadde tatt med seg hver sin sjokolade som vi la i en sekk og trakk av.

    Bob og Einar var første gruppe. Siste oppgave var å skrive et påskedikt, og her skriver de et skikkelig poetisk ett om påskeegg.

    En blid danske og en blid brasilianer nærmer seg slutten av påskeeggjakten.

    Men så viste det seg at de hadde fått med seg feil bokstaver på veien. Skadefryd hos nederlederen Bob.

    Og hos nordmannen Einar.

    Camilla og Gabriel i gang med runde to.

    Så blide og fornøyde var vi alle sammen etter at påskeeggjakten var ferdig!

    Biergarten ved Chinesischer Turm lå like ved, så da gikk vi dit. For å…

    …pusle sammen Kinder-egg-figurer.

    Mens noen av de mer voksne av oss, som Eugenio – l’italiano – drakk øl.

    Jeg spiste en breze, for det er jo slikt man gjør i Bayern.

    Og så var jeg tilbake der jeg startet, for å spise salat med alt det beste jeg vet og å se House of Cards, som jeg endelig har funnet ut hvordan jeg kan se her i Tyskland. Nå har jeg akkurat sett ferdig den aller siste episoden i denne sesongen – så, så spennende, selv om jeg alltid synes det tar litt vel av på slutten. Tror nesten dette må være min favorittsesong.

    Men greit å kunne spise litt sjokolade da, når det blir for spennende.

    Translation: Yesterday I took a break from my studies to arrange a rebus in the Englischer Garten with my friends from the prep course. After some struggle and some nice easter poems, we all got chocolate and went to the Biergarten by the Chinesischer Turm to put together Kinder egg surprises (/disappointments, according to some), drink beer and eat pretzels.

    ,