Tyskland - Kristine Graneng

Trønderjenter i München, del III

Forrige søndag hadde vi knapt kommet oss utenfor døra før vi måtte ha kaffe. Vi dro til en av de koseligste kaféene mine, Josefina, der baristaen har gul skjorte, bart og godt humør og det står tusenfryd på bordene. Så var vi klare for dagens mål – botanisk hage.

Siden sist gang jeg var der var tulipanene forsvunnet og vannliljene hadde begynt å blomstre. Mens jeg sto og så på fiskene som stakk hodene opp over vannoverflata, ble det et skikkelig leven, og jeg skjønte ingenting av hvordan fisker kunne lage så mye lyd. Det viste seg å være froskene som hadde starta orkester.

Sanna Livingstone og Indiana Letnes.

Ida mente jeg måtte bli fotografert òg. Ikke helt komfortabel med det, men kanskje greit å få en påminnelse om hvor slitsomme sånne folk med kamera kan være…

Vi bega oss inn i Rhododendronskogen– som en plass fra et eventyr!

Blomsterpikene! Så fine med matchende ryggsekker.

Akkurat da vi hadde kommet oss inn på kaféen kom det ei skikkelig regnskur. Jeg spiste is, Ida Apfelstrudel og Sanna is og Breze, for det er visst en helt ok kombinasjon når man er i München. Da vi var ferdige var det plutselig oppholdsvær igjen.

Sanna og jeg fant markjordbær og så på kjøttetende planter, mens Ida plutselig var borte. Men så dukka ho opp igjen i ei trapp der ho satt og tegna plantekledde bygninger og busker.

Tid for drivhusene! Skilpadderommet var stengt, men heldigvis var det meste annet åpent. Kan ikke få nok av bregner og jungelplanter.

Victoria-vannliljer. De kan bære vekta av et lite barn, tenk dét!

I et annet av rommet fant vi denne fine og denne (ADVARSEL) utrolig stygge:

Veier opp for monsterfisken med et bilde av Sanna.

Mens vi utforska veksthusene satt Ida og tegna kaktuser.

Så sa vi takk for i dag til botanisk hage og satte oss på trikken ned til byen for å spise på Vapiano, gå rolig hjemover og drikke te og spise melkesjokolade på gulvet hos meg – og det var enden på helga med trønderjentene i München.

Trønderjenter i München, del I
Trønderjenter i München, del II

Translation:
A Sunday in Botanical Garden.

juni 20, 2016

Tyskland
Trønderjenter i München, del II

Da Sanna og jeg hadde kledd på oss lørdag morgen måtte vi le litt der vi sto i hver vår stripete genser. Like etter kom Ida inn døra med kringler og rundstykker til frokosten og da lo vi enda litt mer, for jammen hadde ikke hun stripete genser også. Til frokost var det omtrent alt som er godt: syltetøy, mango og blåbær, mozzarella, peanøttsmør og skinke – men det må til før en skal stikke ut døra og ikke komme hjem før seint.

Vi gikk gjennom byen i duskregn, tittet på sandaler og gjøkur og annet rart før vi endte opp på Eataly, en italiensk mathall ved Viktualienmarkt. Der er det blant annet en liten kafé med så mange gode desserter. De er akkurat små nok til at det går helt fint å spise to!

Så tok vi en tur gjennom butikken som var full av alt det beste det går an å spise i så fin innpakning. Skal fylle kofferten min med pasta og oliven og ost før jeg drar fra München.

«Skal vi kjøpe jordbær og drikke øl?» foreslo Ida. «Ja!» svarte vi, ikke så vanskelige å be. Vi fant jordbær som smakte nesten som norske sommerbær og drakk øl i biergarten på Viktualienmarkt og var så fornøyde med at det ikke regnet.

Neste stopp var Sausalitos, en meksikansk (/britisk/asiatisk) restaurant som hadde halv pris på drinker mellom fire og åtte og så mye mat at jeg nesten rullet ut. Jeg drakk en veldig grønn japansk mohito.

Etter å ha gått litt rundt i byen endte vi opp på Sendlinger Tor. Der tror jeg Münchens stiligste kino må være, med malte filmplakater og store lysende bokstaver. Mens vi satt der, mimra og planla nye eventyr i høst, bestemte himmelen seg for å falle ned, servitørene sprang så fort de kunne mellom teltene og baren og jeg ble våt på tærne. Men det gjorde ingen verdens ting.

Så gikk vi videre, forbi den ultimate lampebutikken med så mange lamper at jeg er sikker på at du kan se lyset fra den på mange kilometers avstand. Og vi avslutta kvelden på en kafé med cola og kaffe og sank dypere og dypere ned i hver vår stol før vi sa god natt og snakkes i morra.

Translation:
Discovering Italy in Germany (Eataly by Viktualienmarkt – go there!) and drinking beer in the rain.

juni 16, 2016

Tyskland
Trønderjenter i München, del I

På fredag sto jeg på flyplassen utenfor München og speida etter Sanna, og da hun endelig kom var det så fint å se henne igjen – plutselig var vi tre trønderjenter i München. Ida traff vi så snart vi kom til byen, også dro vi til den fineste biergarten jeg har funnet hittil, i Luitpoldparken, satt i sola, drakk øl og spiste thaisalat som Ida hadde med. Etterpå gikk vi en tur opp på haugen i parken, med utsikt over kolonihager og folk som lå strødd utover gressplenene, Alpene og kirkespir. Så bega vi oss i retning den beste iskaféen i München, men måtte stoppe så mange ganger på veien, for byen var bada i kveldslys, surferne var som alltid i gang på bølgen i Englischer Garten og over Isar var en mann i ferd med å gå på line.

Så spiste vi is, tre kuler hver, for det må jo være lov en sommerkveld, og i dét det begynte å skumre ble åpningskampen i EM skrudd på tv-en inne på kafeen. Da føltes det med ett som sommerferie likevel, selv for ei som skal være student hele sommeren.

Translation:
Friday – picknick in the Luitpold Biergarten, Munich in the evening sun, ice cream and the opening match of the Euro. Suddenly it felt like summer holidays.

juni 14, 2016

Hverdagen, Tyskland
Regensburg

Lørdag litt over elleve gikk jeg ut fra sentralstasjonen og inn i et Regensburg som var perfekt solfylt etter mange nok regnværsdager i München.

Jeg gikk inn i byen uten noen andre planer enn å gå rundt i gatene og finne ut hva som gjemte seg der.

Det første jeg fant var domkirka, som var så veldig lys på utsiden og tilsvarende mørk inni. (Bildet ovenfor er tatt med ISO 6400!)

Også gikk jeg til plassen utenfor domen og kjøpte is: sjokolade og peppermynte, mm.

Neste stopp var Donau – som ikke var så veldig blå, men likevel veldig fin.

Jeg gikk over brua til den andre siden, tittet på navn på hengelåser, på hunder som logret forbi og på utsikten.

Også gikk jeg tilbake og inn i folketomme gater der skiltene hadde snirklete skrift.

Etter hvert fant jeg et slott! Av den typen man må smugtitte på over et gjerde eller betale over 10 € for å komme inn i, men det var fint likevel.

Men de mest idylliske stedene trenger uansett ikke koste noe.

Da jeg ble ordentlig sulten, kjøpte jeg moreller og vann på en butikk og en doughnut uten hull som jeg ikke veit hva heter på et bakeri og gikk tilbake til elva. Så fint å sitte og dingle med føttene over vannet og å ha spyttekonkurranse med morellsteiner for seg selv en lørdags ettermiddag.

Tidligere på dagen møtte jeg noen gutter som spurte om jeg kunne ta bilde av dem. Da lo jeg det bare vekk og gikk videre – men så møtte jeg dem igjen senere og tenkte la gå da. Her er altså fire gutter jeg ikke aner hvem er og høyst sannsynlig aldri kommer til å møte igjen, men samtidig en liten påminnelse om at folk ikke trenger være så skumle, selv når man er alene i en fremmed by.

Så satte jeg meg på toget, stengte ute fulle tyskere og den metalliske stemmen over høytalerne med en podcast og kom tilbake til München mens det enda var nok igjen av lørdagen til ettermiddagskaffe og kake.

Se også Regensburg på film

Translation:
My day in Regensburg.

juni 8, 2016

Tyskland
Die neue Pinakothek

I går var det plutselig søndag igjen, og jeg hadde ingen planer bortsett fra én ting. Jeg skulle besøke det siste pinakoteket på lista mi: Pinakoteket for ny kunst.

I den tidligste delen, fra like før overgangen til 1800-tallet, hang det for det meste portretter, og alle hadde så lure ansiktsuttrykk.

Dette var favoritten fra denne delen: George Biggin’s ascent in Lunardi’s balloon av Julius Caesar Ibbetson.

Og så fant jeg et maleri jeg gjerne vil flytte inn i! Der Watzmann av Ludwig Richter. Watzmann er en del av alpene ikke så langt unna, så kanskje jeg bare skal gjøre det.

Det koseligste på hele rundgangen var da jeg traff på Neu helt tilfeldig, som også hadde museumssøndag. Tilfeldigheter er så fine når de slår til på best mulig vis.

Dette er det utroligste rommet i hele det nye pinakoteket, spør du meg. Landskapsbilder fra Hellas i fantastiske farger i et rom med magisk lys.

Det var også noen gamle malerier fra München, fra da residensen enda var forbeholdt kongelige og München var mer en landsby enn en by. Disse var av Domenico Quaglio.

Dette likte jeg skikkelig godt, kanskje mest fordi jeg lurer sånn på hva paraplyen gjør der. Det heter Den fattige poeten av Carl Spitzweg.

Så nærmet det seg slutten. Med Van Gogh.

Og Monet.

Vi avsluttet med en tur i museumsbutikken. Museumsbutikkene på pinakotekene er så fine, med de fineste bøkene, notatbøkene og postkortene. Jeg kjøpte

et postkort med et bilde av Francoise Gilot og Picasso tatt av Capa, et med maleri fra biergarten og et magnetisk bokmerke med motiv av Monet. (Pluss et annet postkort, men det er snart på vei i posten.)

Nå må jeg bare finne noe herlig sommerlig å lese som passer til det nye bokmerket mitt. Jeg tenker Austen eller McEwan eller noe annet britisk.

Og så var det kafébesøk med disse tre: Neu, Kwan og Bob.

Håper dere også hadde en fin søndag og at uka blir bra!

Translation:
My Sunday was spent at the Die neue Pinakothek, my favourite of the three.

juni 6, 2016

Hverdagen, Tyskland

Trønderjenter i München, del III

Trønderjenter i München, del II

Trønderjenter i München, del I

Regensburg

Die neue Pinakothek