• Det ble ikke så mange store eventyr i helga som jeg hadde tenkt, men små hverdagseventyr er også fine, og de har det vært en del av den siste tiden. La oss ta en titt på dem mobilen min har fanget opp den siste uka!

    Kristine Graneng

    Forrige helg drev jeg med selvmedisinering og prøvde å ta livet litt mer med ro. Puste med magen og sånt. Mitt beste tips: sjokolademousse med blåbær (amerikanske går helt fint, selv om sjølplukka definitivt er best!) og ei bra bok. Denne prøver jeg å lese så sakte som mulig, for den er så veldig fin. (Har skrevet om første boka i triologien her.)

    Kristine Graneng

    Lørdagskvelden dro jeg til Eugenio til tross for en lang dag med oppgaveskriving og en kropp som helst ville krølle seg sammen i senga – men man kan jo ikke ikke dra når en italiener inviterer på pasta og bursdagsfeiring. Og livet blir dessuten så mye bedre med godt selskap og pasta!

    Dagen etter skreiv jeg ferdig oppgaven min om Brexit, og på ettermiddagen gikk jeg en tur til Englischer Garten der en gjeng hadde piknik. Jeg klarer aldri å slutte å bli fascinert over hvor fint lyset der bestandig er.

    Kristine Graneng

    Et lite glimt av klasserommet der jeg har seminarer et par ganger i uka. Denne onsdagen om partier og hvordan de mister medlemmer og hva det betyr for demokratiet – synes det er skikkelig spennende! Etterpå satte jeg meg på en kafé jeg ikke hadde vært på før, men som jeg ble nokså forelska i, spiste brownie, drakk cappuccino og skriblet ned noen ord og så på folk som gikk forbi utenfor vinduet.

    Kristine Graneng

    Det har blitt ganske mange cappuccino-kopper denne uka, men noen uker er det ekstra lov. Dette var på uteserveringa til favorittkaféen min med ei helt nydelig bok jeg har lånt på biblioteket som jeg må vise dere senere.

    Torsdag var det fridag i Bayern (uten at jeg helt veit hvorfor – noe katolsk nattverd-relatert, tror jeg), jeg jobbet litt fra formiddagen av, også satte jeg meg på trikken til Nymphenburg for å oppdage de delene jeg ikke hadde sett enda og for å se på nyfødte gåsunger sammen med alle de gamle ekteparene der.

    Kristine Graneng

    Og i går kveld tok jeg på meg joggeskoene og bestemte meg for å gå og gå helt til jeg ikke orket mer. Jeg gikk forbi alle de stedene jeg har vært før, forbi restauranter der folk satt ute og drakk vin, forbi leiligheter som det strømmet musikk ut fra, over lyskryss som lyste rødt selv om det ikke var noen biler i nærheten. Og da kom jeg til slutt til en stor park jeg aldri hadde hørt om før, men som hadde en liten labyrint og en biergarten eller to og en liten topp med så fin utsikt. Det var en fin oppdagelse en lørdagskveld.

    I dag har jeg lest bok og spist frokost på verandaen med solbriller på nesen, pratet med bestemor og bestefar på telefonen som fortalte at det hadde vært traner på åkeren hjemme og leste høyt for meg fra en lang artikkel om kommunesammenslåing i Adressa som de hadde blitt intervjuet til. I morra skal det være folkeavstemning hjemme (for andre gang), og jeg er så, så spent på hvordan det går!

    Translation:
    My week through pictures from my phone: Several cups of cappuccino, an Italian birthday, magical, summery parks and slow Sunday breakfast on my porch. 


  • Kristine Graneng

    Det er så herlig når skydekket endelig letner og sola lager flekker på asfalten – både i bokstavelig og overført betydning. Denne uka starta regntung og grå, og jeg var så fryktelig sliten og lei, men én levert oppgave og mange timer søvn senere går det så mye bedre. Nå har jeg bare en liten oppgave igjen før det blir en roligere måned. Det skal bli så fint, særlig hvis München fortsetter å være like grønn og solfylt og blid som de siste dagene. Det skal for så vidt bli fint med helg òg! På plana: en tur til byen i kveld, en litt lengre tur i morra og masse lesing av fine bøker.

    Som dere ser, så har jeg dessuten oppdatert designet her. Håper dere synes det er oversiktlig og greit å finne frem! Jeg veit at det ikke er supert på mobil, men skal prøve å fikse det etter hvert. (Og et apropos: hvis dere vil følge meg på facebook og få oppdateringer der, så finner dere siden min her!)

    Til slutt synes jeg det er på tide med noen nye fredagstankevekkere. Den siste uka har det dukket opp så mye bra, så her kommer noen tips. Håper dere får ei fin helg!

    Åpenhet i klesindustrien

    Jo mer man vet, desto verre blir det å forholde seg til hva man egentlig kjøper, men det paradoksale er jo at det bare er enda mer informasjon som kan gjøre det bedre. Aftenposten skrev denne uka om åpenhet i klesindustrien og hvilke kjeder som er best på det. Det er lang vei derifra og til at de som produserer klærne våre får de rettighetene de har krav på, men det er i det minste et steg i riktig retning.

    Mensen-boka

    Det er så bra at det blir snakket om ting som er tabu, og denne boka er et godt eksempel på det. Mensen er jo det naturligste i verden (selv om det ofte er noe skikkelig herk), så hvorfor skal det liksom bli gjemt bort og aldri pratet om annet enn med ord som egentlig ikke har noe med saken å gjøre? Det bør i hvert fall ikke være noe man skjemmes over. NRK har også skrevet en artikkel om boka som er verdt å lese.

    Den lille prinsen

    Også det koseligste til slutt. Den lille prinsen kommer som film, og jeg har så lyst til å se den! Håper den vises på en av utendørskinoene her (denne tror jeg at jeg kan takle med tysk dubbing) – og hvis ikke, så tror jeg det er en perfekt film for en regnværssøndag.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    17. mai er en av de fineste dagene i året. Selv når det er den kaldeste 17. mai på 52 år, er det noe spesielt med å kunne ta på seg finstasen, feste sløyfa i håret og vifte med flagget for å feire Grunnloven og at Norge er et så flott land å bo i.

    Denne 17. maidagen starta på Byneset – nokså dramatisk med et flagg som ikke hadde kommet helt til topps og naboer som ringte for å si ifra. Men da vi satte oss på bussen inn til byen, så hang det akkurat der det skulle og blafra i vinden.

    May 17, our national day, is one of my favourite days of the year. Even when it’s the coldest May 17 in 52 years, there’s something special about wearing your best clothes, tie the red, white and blue coloured ribbon in your hair and wave the flag to celebrate the Norwegian Constitution and how good it is living in a free and democratic country.

    This year I started the day at my boyfriend’s before we went with the bus to Trondheim.

    Kristine Graneng

    Det viktigste først: Vi gikk til Bakklandet for å kjøpe is. Man skulle jo tro at Bakklandet ikke kunne bli så mye finere enn det vanligvis er, men jo da!

    Vi prøvde lakris-isen til Diplomis og den var mm, så god. Det ble bare én pinneis i år, og jeg begynner å innse at jeg aldri kanskje kommer til å slå isrekorden min (som jeg har glemt hva er). Men når man bare skal spise én is, så er lakris-is jammen et godt valg!

    First things first: We went to Bakklandet, a street with old buildings in Trondheim, to buy ice cream. Except from all the celebration of the Constitution-business, May 17 is all about eating ice cream. (Doesn’t matter if it’s only 5 degrees C.) 

    We ate liquorice ice cream, and concluded, that it had been a very good choice indeed.

    Kristine Graneng

    Neste stopp var borgertoget. Petter fant den mest staselige plassen overhodet mulig å stå på: foran Stiftsgården, kongeboligen i Trondheim.

    Oppdaget riktignok til vår store forferdelse at det hang et dansk flagg høyt over toget – ikke fullt så passende (viste seg riktignok at det er et dansk konsulat i bygningen og ikke Bunnpris som gjorde opprør).

    Next stop was the citizens’ parade. We lined up in front of the royal residence in Trondheim. 

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Jeg tror dette var den fjerde gangen jeg så borgertoget i Trondheim, men jeg blir like forundra hver gang. Mens toget hjemme består av skolekorpset, barnehagen, skolen og alle andre som har lyst til å gå i tog som en gjeng på slutten, består toget i Trondheim av alle slags mulige foreninger og grupper: danseklubber, Star Wars-klubben, skigåere, krigsveteraner, linjeforeninger. Til gjengjeld er det ingen som synger, bortsett fra korene, og det er litt trist. Blir ikke ordentlig 17. mai uten Norge i rødt, hvitt og blått.

    Det skal nevnes at det var ganske kaldt å stå og se på toget i år i fem grader og kald vind. Neste år: gå i tog og bunad!

    In my home village our parade consists of the marching band, the kindergarden, the school and all the rest of the citizens who wants to join in. The parade in Trondheim is quite something else: dancers, the Star Wars club, skiers, veterans, student organisations and so many more are represented.

    I did however almost freeze my fingers and toes off while watching it. Next year I’ll be part of the parade myself and wear my bunad.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Etter toget dro vi til Maren for å spise sodd, drikke ingefærøl (<3<3) og sprudlevin. Jeg har ikke ord for hvor mye det varma ei stivfrossen Kristine. Maren hadde til og med laga blåbærpai og fruktsalat til dessert, og Andreas hadde ansvar for underholdninga og stilte opp med quiz (som jentelaget selvsagt vant).

    Nå gleder jeg meg allerede til neste år!

     

    After watching the parade, we went to eat dinner at Maren’s, who had made sodd, a typical mid-Norwegian soup with mutton and meatballs, with which one always has to drink ginger ale. Maren had even made dessert (blueberry pie and fruit salad), and Andreas was responsible for the entertainment as quiz master (the girl team won, of course!).

    I’m already looking forward to the celebration next year!

    17. mai andre år:
    2015
    2014
    2011
    2009

    Veit forresten at det er en del av dere som irriterer dere over oversettelser, men etter etterspørsel fra en del venner her nede, så kommer jeg til å oversette noen innlegg fremover. Mesteparten blir nok likevel som før! Idé til oppsett kommer fra Hjartesmil.


  • I går satt jeg og venta på bussen da en gammel mann i gul parkas kom bort. ”Du lächelst so nett,” sa han. Du smiler så søtt. Da smilte jeg litt mer. Vi kom i prat mens vi ventet. Han spurte hvor jeg kom fra, jeg sa jeg kom fra Norge. Han fortalte om den gangen han hadde besøkt en videregående skole i Bergen og om da han hadde jobbet på en fabrikk i Sverige og hadde lært litt svensk. Bussen kom etterhvert. Jeg fant meg et sete, og han ble stående i midtgangen, for han skulle bare ett stopp videre. Men før han går av, så ser han på meg og sier ”Hur mår du?” og jeg svarer ”Bare bra, takk!” og så ler vi begge to før han forsvinner ut.

    Det skal så lite til for at en tung dag blir så mye bedre. Det skal så lite til for å gjøre noen glad. Det har jeg virkelig merket her i Tyskland, hvor verden og alle menneskene noen dager kan virke så veldig fremmede, og jeg kan føle meg så fryktelig utenfor. Men så skal det altså så lite til. Et lite hei og god dag, å humre smått sammen med noen man egentlig ikke kjenner over noe som skjer.

    Her kommer ei liste over sånt man kan gjøre for å gjøre dagen til noen bedre – både sånt som tar et lite sekund og sånt som tar lenger tid, men uansett er det veldig, veldig verdt det. Lover.

    Kristine Graneng

    ❀ smil til noen på gata
    ❀ send et kort eller et brev i posten til noen du veit trenger en oppmuntring
    ❀ spør om noen vil stå under paraplyen din på busstoppen når det regner
    ❀ fortell noen at du setter pris på dem
    ❀ ta kontakt med en venn du ikke har snakka med på lenge og spør hvordan det går
    ❀ smør en ekstra matpakke eller ha noe spiselig i veska til noen som trenger det
    ❀ skriv e-post og fortelle hvor bra du synes ei bok, en podcast, en artikkel eller lignende er
    ❀ si takk for turen til bussjåføren
    ❀ bruk tid på å finne en ordentlig bra gave til noen som har bursdag eller lag et personlig kort
    ❀ gi noen en ekstra lang klem

    Kristine Graneng
    ❀ spør om noen vil være med og spise lunsj
    ❀ si ifra om at «dette var du flink til!»
    ❀ bak boller og dra på overraskelsesbesøk
    ❀ spør om noen har lyst til å være med på et arrangement du tenker å dra på
    ❀ skriv en melding til den du tenker på når du ser noe som minner om noen
    ❀ si hei og spør om du kan sette deg ved siden av noen som ser alene ut
    ❀ bak kjeks og ta med på lesesalen eller arbeid
    ❀ inviter noen med på fest
    ❀ ha en skypedate med en venn langt unna
    ❀ stå opp tidlig og lag ekstra god frokost til dem du bor med

    Kristine Graneng

    ❀ hold døra oppe for de som kommer etter deg
    ❀ inviter noen på middag og lag mat sammen
    ❀ send en fin og glad sang til noen
    ❀ tilby noen setet ditt på bussen når du egentlig ikke trenger det selv
    ❀ lån bort ei bok til noen du tror vil like den
    ❀ si «ha en fin dag!» til dem i kassa på butikken
    ❀ spør om noen trenger noe når de er syke
    ❀ gi noen blomster
    ❀ tips noen om favorittserien din og spør om de vil se den med deg en kveld
    ❀ inviter noen med på dagstur ei helg eller i ferien

    Har dere noen flere tips eller fine historier om noe som har gjort dere glad i det siste, så del gjerne! :)

    Translation:
    30 things to do to make someone happy.


  • Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Anders og Emil plukka meg opp på brygga vår en kveld da jeg var hjemme. Vinden var kald, Emil skar grimaser der han satt fremst i båten som slo mot bølgene og sendte saltvann over ripa, mens Anders satt bak rattet og styrte stødig. Så lå vi og duppa ute blant øyene og sendte fiskesnørene ned i havdypet, men fant fort ut at det ikke helt var dagen for fisk og gikk i land på Tranøya i stedet.

    Tranøya er ei lita øy ikke så langt unna oss med et gammelt småbruk der det bortsett fra da det ble brukt til Farmen for noen år siden ikke er så mange andre fastboende enn fugler. Så rart å tenke på at noen har bygd seg et hus der ute, men så fint òg. Vi klatra opp på toppen med utsikt til Vallersund, hjem til Lysøysundet og utover havet, spiste en sjokoladebit og snakka om sånt som har skjedd sida sist, om fremtida, om fiskeoppdrett og om hvor heldig man er som kan bo her.

    Så fint å kunne henge sånn på en lørdagskveld. På ei øy midt ute i havgapet liksom.

    Translation:
    Anders and Emil picked me up at our dock when I was home, then we went to a tiny island nearby.  Probably one of the best places to hang out a Saturday night!