• Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Helga mi med mamma fikk bare mer og mer parktema. Fra botanisk hage gikk vi til Nymphenburg slott, som bare ligger en liten gåtur unna. Sist jeg var der, i begynnelsen av mars, lå det fremdeles snø på bakken og statuene var pakket inn for vinteren. Nå var det helt grønt, stemorene blomstret blått i beddene, og statuene sto og speidet utover de eviglange plenene.

    Parken rundt slottet er så stor. Vi fant et kart og slo fast at vi etter å ha gått der inne en halvtimes tid bare hadde sett en tidel eller noe slikt av den. Neste gang jeg drar dit skal jeg ta med niste og ei fin bok og bruke flere timer. Gå rundt og tenke på alle de som har gått der før.

    Langs kanalen opp ligger det forresten en fin liten kafé der vi spiste: Backspielhaus. Der har de til og med Laugencroissant, den tyske favoritten min. Perfekt for en liten stopp mellom botanisk hage og slottet!

    Translation:
    Nymphenburg Castle is just a short walk from the botanic garden, so went there after, with a short stop at Backspielhaus (where they had my favourite German pastry, the Laugencroissant!). The last time we visited Nymphenburg Castle, the lawns were covered in white and the statues hidden in wooden boxes. This time it was all green with swans sprawling in the otherwise strictly arranged gardens.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det første som møttes oss i veksthusene i den botaniske hagen i München var et skilt med «Fare for skade!» ved kaktusene og ei dør med et nytt skilt: «Forsiktig! Ikke tråkk på skilpaddene!» Bak døra ble jeg møtt av en mur av dugg, og jeg gikk med brillene i handa og myste etter skilpadder langs bakken. De er kanskje de mest fascinerende dyrene jeg veit om, skilpadder. Liksom skikkelig tøffe og harde og søte på samme tid.

    Og det er også så fascinerende at det går an å ha så mange verdener inne i ett bygg. Sør-amerikansk jungel, ørkener fra flere kontinenter, bregner og orkidéer. Det er ikke så dumt å kunne gå rundt i et veksthus og føle seg litt som Livingstone en lørdags formiddag, selv om det bare er en ørliten smak av alt som finnes der ute på planeten vår.

    Se også:
    Botanisk hage i Oslo
    Botanisk hage i München, del I

    Translation:
    The greenhouses in the botanic garden were filled with tiny fragments of all corners of the world: South-American jungle, deserts from several continents, ferns and orchids. And a room for tortoises, some of the most fascinating creatures I know: so hard and though, but still so cute.


  • Hvordan har uka vært?
    Det er så fint når tommel ned-uke går over til å bli tommel opp-uke og de verste dagene nesten er glemt søndag kveld. Mandag og tirsdag og onsdag er dager jeg helst bare vil pakke bort, men i dag er jeg blid som sola som skinte i går!

    Kristine Graneng

    Hvor har du vært?
    På bibliotekene på universitetet. På kafé. I parken. På toppen av pariserhjulet på Theresienwiese!

    Hva var den beste dagen?
    I går, lørdag, da det plutselig var sommer igjen, og jeg og Ida møttes på formiddagen for å ta pariserhjulet med utsikt mot alpene, leita etter sommerklær i butikkene, spiste makroner fra Maelu, hadde piknik i parken med baguette og ost og jordbær mens de testa lyd på trommene og gitarene på scenen utenfor. Også drakk vi cava til fordi det var så mye som kunne feires.

    Kristine Graneng

    Hva var det koseligste noen sa til deg?
    Jeg satt og venta på u-banen fredag kveld. Med mannen ved siden av meg, han som var på vei et sted med ei kake pakka inn i aliminiumsfolie, veksla jeg ikke et ord med, men da banen hans kom, snudde han seg mot meg på veien, sa «God helg!» og smilte.

    Da smilte jeg hele veien hjem jeg òg.

    Kristine Graneng

    Den beste filmen du har sett?
    For noen timer siden kom jeg ut av kinosalen etter å ha sett Jungelboken og følte meg skikkelig varm og fin innvendig og dansa hjem nynnende på I wanna be like you.

    Jeg kan ikke huske å ha sett tegnefilmen, men man har jo liksom et forhold til Mowgli og Baloo og gjengen likevel. Det var så mange herlige figurer, så flotte bilder og musikken! – en vidunderlig blanding av storbandjazz, trommer og strykere. Alle burde ta seg en tur å se Jungelboken, synes jeg. Den greide til og meg å bygge ned fordommene mine mot 3D-film et hakk eller to.
    (Og rulleteksten! Bli igjen og se rulleteksten, for det er den morsomste rulleteksten jeg har sett!)

    I dag gar beste Rebecca debutert på NRK også: SE HER! (Men helst ikke mens du spiser middag, sånn som meg. Huff.)

    Kristine Graneng

    De fineste ordene du lærte?
    Firlefanz, som jeg tror først og fremst betyr sånt som er unødvendig (dikkedar og fiksfakseri, liksom). Men det kan visst bety narrestreker og juggel også. I tillegg har jeg lært at Nörgler betyr kverulant, men det har jeg heldigvis ikke hatt noe bruk for enda.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Hva gleder du deg til den neste uka?
    Jeg skal leve dobbeltliv som flittig student og parkmenneske, lese fine bøker og huke av noen flere ting på München-lista mi når det blir helg. Gå på jazzklubb, kanskje? Dra i dyrehagen? Time vil sjåv.

    Hva er deres topp 3 fra uka som har gått?

    Translation:
    Highlights of the last week –  ferris wheel at Theresienwiese, french picnic in the park, The Jungle Book at the cinema, Firlefanz and Nörgler. What were your top moments the last week?


  • Kristine Graneng

    Lørdag med mamma i München starta med frokost. Jeg tror dette var første gang jeg spiste brød her: Fint med mammaer som kan komme og redde frokosten innimellom.

    Kristine Graneng

    Også tok vi trikken til botanisk hage. Mamma var skikkelig imponert over disse tulipanene.

    Men så gikk vi litt videre og BAM – tulipanhav!

    Kristine Graneng

    Og et svært magnoliatre som vi måtte posere litt under.

    Ikke nok med at det er så mange fine og spennende og rare planter i botanisk hage, men det er eventyrland for språknerden i meg òg. Leuchtendgelbe Wolfsmilch for eksempel. Fint.

    Kristine Graneng

    Oppe på platået var det en kafé, men var kanskje ikke det beste å sitte ute når det hang regn i lufta.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Disse gjessene gikk rundt og spiste løvetann og brydde seg i hvert fall ikke om oss.

    Kristine Graneng

    Pause på en benk. Dette er den beste Corny-en: Med peanøtter og sjokolade, mmm.

    Denne karen kom og holdt oss med selskap. <3

    Kristine Graneng

    Helgas første ekorn <3 <3 <3

    En sånn her hage vil jeg ha. (Med ekorn i.)

    Kristine Graneng

    Også slo jeg sammen den røde paraplyen, og vi gikk inn i veksthusene. Men det må jeg spare til en annen gang. Hvis dere vil ha mer botanisk hage mens dere venter, kan dere ta en titt på da jeg og Donaji var i botanisk hage i Oslo i fjor sommer eller på instagram.

    Ei skikkelig god helg til dere alle sammen!

    Translate:
    My mother and I visited the botanic garden in Munich last Saturday. Here’s the first part, as we discovered the outside area. My favourite parts were the flowering trees and the squirrels. <3


  • Fredag! Nå skal jeg legge ned ukas siste innsats på universitetet, og så skal jeg feire helg med en ny runde på biblioteket, skyping med Norge, og en kopp kakao på den koseligste baren jeg har funnet i München til nå.

    Og siden jeg altså er ferdig med første dose fra biblioteket, så kommer det bokomtaler her:

    Vest for solen, syd for grensen – Haruki Murakami
    Hajime er en alminnelig mann som livet har fart pent med. Han er gift, har to barn og driver to nattklubber i Tokyo. En regntung kveld dukker barndomsvenninnen Shimamoto opp. Han har alltid savnet den umiddelbare kontakten de hadde seg imellom, forståelsen uten ord. Nå ser han en slående vakker og hemmelighetsfull kvinne.

    Murakami var enda en av forfatterne jeg falt pladask for i fjor sommer. Da jeg sto på biblioteket her og så etter noe kjekt å lese, nølte jeg ikke da jeg fikk øye på denne, overkommelig lang for tysken min. Jeg tenkte at Murakami kanskje kunne bli litt tungt å lese på tysk, men der tok jeg feil: Selv om han kanskje skriver en smule tørt, er det likevel lett og fint å lese, selv på et annet språk enn morsmålet mitt.

    Sett bort i fra det språklige (regner med de fleste av dere uansett leser norsk/engelsk), ble jeg nok litt skuffet av Vest for solen, syd for grensen. Murakami er jo kjent for å la mange av de samme karakterene gå igjen og de finner man også her: den noe asosiale unge mannen (som blir eldre), mystiske damer og damer som bare er der i bakgrunnen. Det har forsåvidt ikke så mye å si så lenge karakterene er troverdige og historien god, men i denne boka syntes jeg det falt litt i gjennom. Jeg klarte liksom ikke helt å stole på Hajime og de tilsynelatende overveldende følelsene hans.

    Tommel opp for jazzklubber og lp-plater da; det slår jo aldri feil for min del, verken i skriftlig form eller i real life. Kort sagt: Ok bok, men ikke så mye mer enn det.

    Tschick – Wolfgang Herrndorf
    Maik Klingenberg blir satt igjen alene hjemme ved bassengskanten i ferien mens moren drar på avrusningsklinikk og faren på forretningsreise med den kvinnelige assistenten sin. Men så dukker Tschick, som går i klassen til Maik, bor i sosialboligene i Hellersdorf og ikke akkurat er mønstereksempelet på god integrasjon, opp med en stjålet bil, og de legger av gårde, uten kart og kompass, gjennom Tyskland på vei til Walachei.

    Denne boka er overalt og tydeligvis en av de virkelig store bestselgerne i Tyskland (som får meg til å lure på om det egentlig er litt dårlig stilt med ungdomslitteraturen her?). Jeg tenkte at ungdomsbøker på tysk måtte være bra å lese for meg. Nåja. Det var før jeg innså at jeg egentlig syns det er ille nok å henge med på norsk slang. Heldigvis klarte jeg å følge med historien likevel, som er en ganske fin historie om to gutter som begge føler seg litt utenfor og som finner sammen på tur i en gammel Lada. Maik (som forteller) har dessuten noen ganske fine betraktninger om livet, og det er jo alltids kjekt å få noen input om.

    Tschick er, så vidt jeg har klart å finne ut, ikke oversatt til norsk (men engelsk: Why We Took the Car). Den er uansett et greit tips for de som vil lese noe lettbeint på tysk og samtidig få lært noen nye, pene gloser – gleder meg veldig til jeg skal få bruk for uttrykk som Er hat den Arsch offen! (direkte oversatt: Han har rompa bar. Men tror det betyr at noen er helt på styr.).

    Translation:
    I’ve read South of the Border, West of the Sun by Haruki Murakami and Tschick by Wolfgang Herrndorf. The first one disappointing, probably because my expectations were a little high, but still nicely written; the second quite an amusing read!