Kristine Graneng

  • Vind i seilet

    Juli 2014. Det var blå himmel og en bris som fikk sjøen til å kruse seg. Bestefar og bestemor spurte om vi ville bli med på seiltur, lillesøster Oda Margrete og jeg. Og det ville vi jo. Så vi seila til Vallersund, nabobygda, for å kjøpe is; jeg lå langstrakt på dekk og var båtvakt mens de andre var inne på butikken.

    Og på veien hjem tok vinden omsider tak i seilet og la båten på skrå i vannet så vi klamra oss til ripa mens bestefar gliste bredt og styrte oss stødig inn mot havna.

    Translation:
    My grandparents asked me and my sister if we wanted to come along on a trip with their sail boat the summer two years ago – of course we did! So we sailed in a gentle breeze to our neighbour village and bought ice cream. As we turned homewards again, the wind filled our sails and tipped the boat, my sister and I clinging to the gunwale while our grandfather steered the boat safely to harbour.

    ,

  • Skolen min

    Jeg kan ikke huske første skoledag, men jeg husker at jeg hadde på meg den knallblå buksa. Og jeg kan ikke huske alle dagene etter det, men jeg husker at vi satt i ring hele klassen og trakk sanger fra en liten boks hver fredag: Stopp den lille kenguru’n, før den hopper igjen. At Anne Grethe ga meg oppgaver så jeg kunne lære gangetabellen, selv om vi egentlig ikke skulle det helt enda. Hvordan vi vendte på alle steinene i fjæra for å se om det var tanglopper og krabber under. Og jeg husker da Siw Tonje kjørte meg hjem den gangen kalven min døde og jeg helst bare ville sitte igjen etter skolen og ikke dra hjem.

    Det gjør meg ganske trist at ingen flere av ungene hjemme får lov til å gå på den samme skolen som jeg gikk på. Der alle visste når de andre i klassen hadde bursdag og alle lærerne hadde tid.

    For vips! så er det bestemt. Med ei håndsopprekning og et slag med ei ordførerklubbe.

    Skolen min skal ikke finnes lenger.

    Translation:
    I went to school in my home village; a school were the teachers always had time for you and you knew all the other pupils. Yesterday, the politicians at home decided that the children growing up in my village won’t have the same opportunity any longer. Sad.

  • Norvegia og andre hverdagsgleder

    München har bytta ut epleblomstene og seljefrøene som har falt som snø de siste ukene med ekte snø, og jeg har lagt meg under dyna i håp om at når jeg står opp igjen, så er vinteren endelig over. Eller kanskje egentlig mest fordi helga som var har vært så fin, men også ganske slitsom for en kropp som ikke orker så mye for tida. Når jeg har litt overskudd igjen, gleder jeg meg til å vise dere glimt fra den botaniske hagen, det gamle pinakoteket og ekorn i parken. Enn så lenge, bruker jeg energien jeg har til å lære nye ord og komme i gang med å skrive semesteroppgaver. Også har jeg dette å glede meg over:

    – Mamma kom med Norvegia i bagasjen = ost + knekkebrød i matpakka! (kan jo ikke bli helt kontinental liksom)

    – Fagbiblioteket mitt har grønne planter i vinduskarmene og langs veggene og altfor mange spennende bøker og når det regner hører man det gjennom vinduene

    – Joggetur i nye joggesko, som jeg definitivt skal springe forbi noen med

    – Blåstripete bomullsgenser som ser ut som sommer!

    – Det er Frühlingsfest i München og jeg skal dra med meg noen på radiobiler og som kan holde meg i hånda på toppen av pariserhjulet i helga

    Translation:
    Instead of snowing petals, it has started snowing for real here in Munich. Spring, won’t you come to stay? Well, perhaps it is for the best, as I’ll be spending most of my time this week at the university library working on papers. But that’s no problem when I have Norwegian cheese to eat for lunch, my library is the cosiest with green plants all over, I’ve got new running shoes and there’s a tivoli in town!

  • Prunus triloba

    God søndag! Hva gjør dere i dag? I helga er mamma på besøk. Hittil har vi sjekket av to av fire ting på lista mi over sånt som er fint å finne på med mamma i München, og i dag står de to siste for tur: die alte Pinakothek (må jo dra på museum når det er søndag!) og Englischer Garten.

    Mamma har dessuten lært meg at de rosa trærne mine heter rosemandel (prunus triloba). Det går det jo an å feire med noen flere bilder av dem!

    Kristine Graneng
    Kristine Graneng
    Kristine Graneng
    Kristine Graneng

    Translation:
    My mum’s visiting me this weekend. In between checking of things on my things to do with my mother in Munich-list, she has thought me that my pink trees are called flowering almond (    Prunus triloba). Hope you all have a lovely Sunday!

    ,

  • Münchner Residenz

    Residensen i München (aka den tidligere hovedboligen til den kongelige familien i Bayern) er en jungel av rom. Blå rom, grønne rom, omkledningsrom, soverom for kongen, soverom for dronningen, terom, mottagelsesrom, enda et mottagelsesrom. Rom fylt med gull, kinesisk porselen og malerier på alle vegger. Noen steder er det også veldig fine malerier i takene (kjentes på nakken da jeg omsider kom ut).

    Vi brukte over to timer en søndag på å komme oss gjennom labyrinten av en residens. Audioguidene vi hadde med måtte vi bare gi opp etter et par rom for å ha håp om å komme oss gjennom i løpet av ettermiddagen. Men det var utrolig fint – virkelig verdt å få med seg om man besøker München! Det ligger dessuten rett ved Odeons Platz, enkelt å finne frem til hvis man allerede er i sentrum.

    Translation: The Munich Residenz is a labyrinth of rooms. Blue rooms, green rooms, dressing rooms, bedrooms, tea rooms – you name it, and there’s a great possibility you’ll be able to find it there. It takes a while getting through all of the rooms, but it’s really worth spending a couple of hours walking through the former residenz of the Wittelsbacher family.