• Reynisfjara

    Den siste måneden har det vært fast rituale noen kvelder i uka å lage en kopp te, krype opp i sofaen, sette på et album over den vesle høytaleren vi har stående i bokhylla og høre det fra start til slutt. Det er noe spesielt med å høre på musikk når det er mørkt ute. Lyden fyller omgivelsene på en annen måte, blir liksom større.

    Jeg har forsøkt å finne noen nye album å føye til høstrepertoaret mitt, som stort sett ellers består av gammel Coldplay, Norah Jones og Ella Fitzgerald som synger om kulda i New York. Vil helst at det skal være lavstemt og stort på samme tid, om det gir mening?

    Her er noen av skattene jeg har funnet i det siste.

    No Beginning No End 2 – José James
    Spotify

    José James har en helt fantastisk stemme. Jeg har hørt en del på noen av tolkningene hans av gamle jazzlåter tidligere – blant annet denne versjonen av Save your love for me – men ikke så mye utover det. Dette albumet er hakket mer lettstemt og lekent enn det jeg hadde hørt tidligere, men samtidig veldig avslappende. Må bare passe på at jeg ikke hører det rett før jeg skal legge meg, for da får jeg skikkelig lyst til å danse.

    Dogviolet – Laurel
    Spotify

    Laurel varma opp for KT Tunstall da jeg var på konsert i Manchester for et par år siden, og siden har flere av låtene hennes vært fast følge gjennom høsten og vinteren. Dette er sånt jeg vil høre på når jeg sitter på en buss hjem fra sentrum en hverdagskveld og regnet på ruta skinner i lyset fra billyktene.

    About You – Albin Lee Meldau
    Spotify

    Jeg fikk se dette klippet fra svenske Hver gang vi møtes tidligere i høst. Det er noe av det mest intense jeg har sett. Måtte søke opp Albin Lee Meldau etterpå, og siden har dette albumet gått på repeat.

    (Ada har dessuten tipsa meg om at han også har julesanger, så nå gleder jeg meg til desember.)

    New ways – Leif Vollebekk
    Spotify

    Dette er perfekt slå av for dagen-musikk. Stemningsfullt og mykt og litt monotont, men på en bra måte.


    ,
  • Høsten 2023 – ei liste

    Jeg satt på kontoret mitt en kveld denne uka, hørte på regnet og vinden utenfor, og tenkte at om det er en tid på året da det er greit å være i en slags unntakstilstand, så må det være denne. Denne høsten føles mer som høst enn noen høster før. Stipendiatperioden min nærmer seg slutten, og de neste månedene er en rekke med tidsfrister. Helt i enden er selve Fristen. Fem års arbeid skal ta slutt. Avhandlinga skal inn.

    Så denne høsten er litt annerledes. Litt mindre rom for store krumspring og desto viktigere med de små tingene. Akkurat i dette øyeblikket nipper jeg til en kopp te (Kraftfull chililakris fra Te- og kaffehuset) og hører på Thomas Dybdahl og Beharie. Jeg har tent stearinlyset på stuebordet, midt i all denne kosen kom jeg på at kanskje det ville være hyggelig å lage ei liste med sånt jeg ser frem til i høst – annet enn alle disse fristene.

    Lista har jeg (delvis) henta fra Flora Wiström.

    Zürich, november 2022.

    Vil høre på
    Det ryktes at Beharie kommer med nytt album i høst. Det lengter jeg veldig etter.

    Vil ha på meg
    Store ullgensere og miniskjørt. Kanskje strikke en ny genser jeg kan bo i? Noe oransje?

    Vil lese
    Åh, alle disse høstlanseringene som lokker! Har ikke så høye leseambisjoner fremover, men gleder meg til å plukke opp noen store historiske romaner når jeg har overskudd. Mytting si Skråpånatta. Lungeflyteprøven til Renberg. Det åttende liv går på teateret i høst. Den vil jeg også lese. Men har mest tro på at jeg får lest noen av de kortere irske bøkene jeg plukket med meg fra Dublin.

    Vil gjøre
    Gå i badstu og bade i havet. Dra på konsert midt i uka. Se UKE-revyen. Dra i svømmebassenget før jobb.

    Vil spise
    Gresskargnocchi! Denne oppskrifta hos DN er så god.

    Vil drikke
    Mange cappuccinoer i kafeen på campus.

    Vil se på
    Akkurat nå ser jeg alle filmene med Ewan McGregor hos Filmoteket. Et veldig godt prosjekt, spør du meg. Men gleder meg til seriehøsten: Jeg sparer de nyeste sesongene av Sex Education og Heartstopper til de virkelig trengs. Ellers gleder jeg meg til å se Makta, om Arbeiderpartiet rundt begynnelsen av 80-tallet, også All the light we cannot see og Lessons in Chemistry. Også kommer den neste sesongen av The Crown og The Wheel of Time denne høsten?

    Hva ser dere frem til i høst?


    , , ,
  • Mikrofilm og minimale truser

    Jeg er i Dublin. Jeg kom hit i går. La fra meg kofferten og hastet videre til biblioteket for å ordne meg reader’s ticket. For et bygg dette er! sa jeg til han som tok bilde av en nokså svett meg, som han klippet ut, limte på et kort og laminerte. Ja, men man vender seg til det, sa han.

    Jeg har ikke helt vendt meg til det enda. De store pillarene, blomstermønsteret i flisene i trappeoppgangen, glassmaleriene man må forbi for å komme inn til lesesalene. Der sitter jeg og leser aviser – gamle utgaver av Irish Sun, som stor sett er de rake motsetningene til omgivelsene rundt meg. Side på side suser forbi i svarthvitt: lettkledde damer, Boyzone-guttenes turbulente liv og tips fra Deirdre om hvordan kan man redde seg inn når man har ligget med søstra til kjæresten. Tenker – hoderystende – at alt dette ble skrevet for ikke mer enn femten år siden. Snubler innimellom over noe av det jeg leter etter, presset inn mellom minimale truser og kalkunen Dustin.

    Ellers er Dublin en hyggelig by å møte høsten i. Innimellom mikrofilmene sitter jeg på kafé og leser Fintan O’Toole om hvordan det moderne Irland ble til. Det er fascinerende – akkurat nå er jeg i 60-tallets Irland, og jeg lurer på hvor mye av datidens Irland som finnes igjen blant folkene jeg ser ute i gatene.

    Kanskje kan jeg bli klokere på det i morgen. Da venter en ny dag med mikrofilm. Når jeg er ferdig, skal jeg feire med en guinness!


    ,