Kristine Graneng

  • Botanisk hage i München, del I

    Kristine Graneng

    Lørdag med mamma i München starta med frokost. Jeg tror dette var første gang jeg spiste brød her: Fint med mammaer som kan komme og redde frokosten innimellom.

    Kristine Graneng

    Også tok vi trikken til botanisk hage. Mamma var skikkelig imponert over disse tulipanene.

    Men så gikk vi litt videre og BAM – tulipanhav!

    Kristine Graneng

    Og et svært magnoliatre som vi måtte posere litt under.

    Ikke nok med at det er så mange fine og spennende og rare planter i botanisk hage, men det er eventyrland for språknerden i meg òg. Leuchtendgelbe Wolfsmilch for eksempel. Fint.

    Kristine Graneng

    Oppe på platået var det en kafé, men var kanskje ikke det beste å sitte ute når det hang regn i lufta.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Disse gjessene gikk rundt og spiste løvetann og brydde seg i hvert fall ikke om oss.

    Kristine Graneng

    Pause på en benk. Dette er den beste Corny-en: Med peanøtter og sjokolade, mmm.

    Denne karen kom og holdt oss med selskap. <3

    Kristine Graneng

    Helgas første ekorn <3 <3 <3

    En sånn her hage vil jeg ha. (Med ekorn i.)

    Kristine Graneng

    Også slo jeg sammen den røde paraplyen, og vi gikk inn i veksthusene. Men det må jeg spare til en annen gang. Hvis dere vil ha mer botanisk hage mens dere venter, kan dere ta en titt på da jeg og Donaji var i botanisk hage i Oslo i fjor sommer eller på instagram.

    Ei skikkelig god helg til dere alle sammen!

    Translate:
    My mother and I visited the botanic garden in Munich last Saturday. Here’s the first part, as we discovered the outside area. My favourite parts were the flowering trees and the squirrels. <3

    ,

  • Prunus triloba

    God søndag! Hva gjør dere i dag? I helga er mamma på besøk. Hittil har vi sjekket av to av fire ting på lista mi over sånt som er fint å finne på med mamma i München, og i dag står de to siste for tur: die alte Pinakothek (må jo dra på museum når det er søndag!) og Englischer Garten.

    Mamma har dessuten lært meg at de rosa trærne mine heter rosemandel (prunus triloba). Det går det jo an å feire med noen flere bilder av dem!

    Kristine Graneng
    Kristine Graneng
    Kristine Graneng
    Kristine Graneng

    Translation:
    My mum’s visiting me this weekend. In between checking of things on my things to do with my mother in Munich-list, she has thought me that my pink trees are called flowering almond (    Prunus triloba). Hope you all have a lovely Sunday!

    ,

  • Münchner Residenz

    Residensen i München (aka den tidligere hovedboligen til den kongelige familien i Bayern) er en jungel av rom. Blå rom, grønne rom, omkledningsrom, soverom for kongen, soverom for dronningen, terom, mottagelsesrom, enda et mottagelsesrom. Rom fylt med gull, kinesisk porselen og malerier på alle vegger. Noen steder er det også veldig fine malerier i takene (kjentes på nakken da jeg omsider kom ut).

    Vi brukte over to timer en søndag på å komme oss gjennom labyrinten av en residens. Audioguidene vi hadde med måtte vi bare gi opp etter et par rom for å ha håp om å komme oss gjennom i løpet av ettermiddagen. Men det var utrolig fint – virkelig verdt å få med seg om man besøker München! Det ligger dessuten rett ved Odeons Platz, enkelt å finne frem til hvis man allerede er i sentrum.

    Translation: The Munich Residenz is a labyrinth of rooms. Blue rooms, green rooms, dressing rooms, bedrooms, tea rooms – you name it, and there’s a great possibility you’ll be able to find it there. It takes a while getting through all of the rooms, but it’s really worth spending a couple of hours walking through the former residenz of the Wittelsbacher family.

  • Regn, bibliotek og semesterstart

    Kristine Graneng

    Denne uka virker en evighet lang nå når det er søndagskveld, og jeg ligger i senga mi og titter tilbake, forholdsvis sliten. Men det er ikke så verst å ha lagt bak seg ei uke med mange nye bekjente og mye ny lærdom, selv om det stort sett har regna, regna og regna (så glad for at jeg tok med støvlene mine nedover).

    Noen høydepunkt:

    – Semesteret starta som sagt på mandag. Jeg har tre seminarer i uka, alle på tysk. Det første seminaret mitt var som et mareritt – har aldri følt meg så alene før. Jeg kom inn i et klasserom der alle var ekstremt opptatte og ingen hilste, satt en time og lytta intenst for å prøve å få med meg, livredd for å bli spurt om noe. Ikke så lett å være sjenert trønderjente blant tyskere, som er vel så lite åpne mot nye folk som nordmenn. Heldigvis tok det seg opp utover uka (hjertelig takk for tvangssosialisering og gruppearbeid!) og jeg har allerede blitt litt kjent med noen kule folk!

    – Jeg har fått meg bibliotekskort! Og innså med det samme hvor hellig biblioteket som institusjon er for meg når jeg måtte betale for det. Jeg synes det er så fantastisk bra at biblioteket i Norge er gratis og åpent for alle – kunnskap til folket! Håper dere bruker det! Men ja, poenget er at jeg ordna meg bibliotekskort, og nå skal jeg lese masse tyske bøker.
    (Kortet kosta forresten ikke mer 4 € for 3 måneder, men ah – prinsippet!)

    – Også har jeg endt en æra av livet mitt. Denne uka så jeg nemlig siste sesong av Glee, min store videregående-crush. For å være ærlig, så var den skuffende dårlig, men likevel passe nostalgisk med små glimt av hjertevarmende øyeblikk som i hvert fall gjorde uka mi litt finere.

    Hva har dere gjort den siste uka? Skjer det noe spennende den neste?

  • 2142 kilometer hjemmefra

    Bussen min kjører nedover Schellingsstraße. Forbi kaféene som enda ikke har åpnet, forbi dukkebutikken på hjørnet av Luisenstraße. Slipper inn morgentrøtte mennesker med en kopp kaffe og en pose fra bakeriet i handa. Fortsetter videre til enden av gata. Der svinger bussen inn i Ludwigsstraße.

    Jeg kjenner det kribler i magen da den åpenbarer seg foran meg: Universitetsplassen. De lyse, høyreiste bygningene som omkranser veien på begge sider. Statsbiblioteket med de fire tenkende filosofene utenfor inngangsdøren. Plassen foran hovedbygget som er delt i to i en perfekt symmetri: på den ene siden Geschwister Scholl-plassen; på den andre siden Professor Huber-plassen, begge som en påminnelse om de som en gang gjorde motstand mot nasjonalsosialismen. Den ragende Siegestor, triumfbuen som maner om fred.

    Og ténk – her skal jeg studere!

    Det er kanskje en sannhet med modifikasjoner, for bussen min fortsetter videre, inn i Englischer Garten der instituttet for statsvitenskap ligger. Men like fullt – akkurat nå er jeg student ved Ludwig-Maximilian Universitetet i München, 2 142 km hjemmefra.

    Det er ikke selvsagt at jeg er her, ei jente fra et melkebruk på den forblåste Trøndelagskysten. Er det noe man blir smertelig klar over når man er på utveksling, er det nettopp det: hvor lite selvsagt det er at man har friheten til å ta utdanning i utlandet. Kommer du fra Thailand, fra Brasil eller Russland, står du i utgangspunktet på bar bakke. Uten foreldre som kan betale eller muligheten til å få støtte av et eller annet slag, har du heller ikke muligheten til å reise utenlands, særlig ikke til et land der levekostnadene er langt høyere enn i ditt eget.

    Hadde Norge vært et annet land, hadde nok livet vært så veldig annerledes.

    I dag har jeg de første timene mine på universitetet. Europäische Institutionen. For å være ærlig, synes jeg det er ganske skremmende. Jeg lurer på om jeg kommer til å skjønne hva de sier; om de forstår meg. Kan jeg nok fra før av? Er de andre studentene der hyggelige? Det er det bare én ting jeg kan gjøre for å finne ut av, men noe er i hvert fall sikkert: Jeg er så utrolig takknemlig for å kunne være her!