Kristine Graneng

  • Pinakothek der Moderne

    Like ved der jeg bor, ligger det et museumsområde med tre pinakoteker (med et ord som er litt mindre gresk: malerisamlinger) og på søndager koster det bare én euro i inngang. Så jeg og Ida tok oss en tur til det moderne pinakoteket forrige søndag.

    Det ligger inne i en kjempebygning som ser så moderne ut som navnet tilsier.

    Den første delen vi besøkte var design-delen med alle mulig slags ting. «Kan jeg sette meg her?» spurte Ida, også gjorde ho det.

    Disse bilene likte jeg kanskje aller best med denne delen. Vi diskuterte hvilken bil vi ville kjøre på søndagstur med (den hvite nede).

    Ida fant enda en stol, men denne var ikke like god å sitte i.

    Så var vi en snartur innom den grafiske delen, som vi egentlig ikke skjønte så mye av.

    Ida studerer arkitektur, så da passet det jo fint med en egen arkitektur-utstilling.

    Den siste delen var kunst-delen. Vi fant et maleri av Munch!

    Og masse Picasso.

    En favoritt. Jeg mente dette kunne være en moderne versjon av Theodor Kittelsen; Ida mente han ville snudd seg i grava.

    (Det er forresten så fint å ha med seg noen som har mer peiling på kunst enn meg på museum!)

    Her nærmet vi oss den mest moderne delen (samtidskunst), som vi bare måpte av. Typ dansende personer på veggene og skrikende, eggeformet ansikt. Ikke all kunst som gir helt mening altså, i hvert fall ikke for meg.

    «Let us meet together and discuss interesting topics». Livsvisdom med strekmenn.

    Inne i Pinakothek der Moderne ligger det en veldig koselig og lys kafé med trær innendørs og helt greie priser. Der drakk vi en kopp kaffe og spiste litt når vi var sånn passe slitne.

    Også gikk vi rundt i museumsbutikken, der de hadde så utrolig mange fine notatbøker – men alle var selvsagt med ruter. (Er det virkelig noen som bruker notatbøker med ruter, annet enn matematikere?)

    Til slutt tok Ida meg med opp på takkaféen på universitetet hennes (hun går på det tekniske), der det var stappfullt av folk som nøt sommervarmen. Vi kastet bare et blikk mot Alpene (dere kan se dem såvidt det er!) før vi dro ned igjen. Søndag i München er fint!

  • Den første sommerdagen

    På torsdag våkna jeg til sola som skinte inn på rommet mitt og det kribla i hele kroppen etter å komme meg ut. Det var nemlig meldt over 20 grader, og vi hadde planlagt piknik i parken. Ténk det, at det kan være sommer allerede i mars!

    Vi fant oss en flekk i Englischer Garten der vi slo oss ned. Så fint med en diger park midt i byen der det er plass til alle som vil!

    Vi = denne fine gjengen + meg. Vi hadde med is og masse kringler. Innbiller meg at det er slik man har piknik i Bayern.

    Det er forresten skikkelig rart at det kan se helt ut som vår, med nesten nakne trær, og føles akkurat som sommer.

    Men for Kwan er 20 grader bare vintertemperatur.

    Eugenio.

    Et jazzband spilte, blant annet tidenes kuleste versjon av Hello. (Musikken var heldigvis titusen ganger finere enn antrekkene.)

    Titia og Barbora kom også og spiste de siste isene, som egentlig var mest sjokolade utenpå og saus inni.

    Da vi var ferdige med å spise is og kringler, hadde diskutert språkpolitikk og hvorvidt det hadde vært bedre om hele Europa snakket ett språk (jeg heier på språkmangfoldet!), pakket vi sammen for å ikke bli helt solbrente. (I hvert fall de litt blekere blant oss.) Også så vi disse gale münchnerne som skulle bade i isvannet…

    Og til slutt en modig hund som også skulle bade og sølvtreet i parken, som er det fineste jeg vet akkurat nå. (Noen som har peiling på hva slags tre det kan være?)

    Translation: The first day of summer in Munich! We spent Thursday picnicking in the Englischer Garten, eating ice cream and pretzels and discussing languages. Viel Spaß!

    ,

  • Påskeeggjakt i Englischer Garten

    Etter å ha spist frokost i går, laget jeg meg en kopp te og satte i gang med å arbeide videre med prosjektet mitt. Så fint at det går an å sitte her nede i München og likevel loke rundt på biblioteket på NTNU, selv om det riktignok bare er på nett.

    Innimellom tok jeg meg noen pauser for å gå ut på verandaen, trekke inn vårluft og titte ned på det fine, fine treet som står i bakgården vår.

    På påskeaften hjemme bruker vi alltid å ha rebus for å finne påskeegg: Når jeg ikke kan komme til tradisjonene, må tradisjonene komme til meg. Derfor hadde vi likså godt en rebus i Englischer Garten (kjempestor park som i følge en guide vi hadde skulle være verdens største – det er den ikke da, fant vi ut etter litt research, men stor er den!) med de fra kurset som ikke hadde reist bort i ferien. Det var seks oppgaver som måtte løses for å finne ordet som skulle til for å få påskeegg – alle hadde tatt med seg hver sin sjokolade som vi la i en sekk og trakk av.

    Bob og Einar var første gruppe. Siste oppgave var å skrive et påskedikt, og her skriver de et skikkelig poetisk ett om påskeegg.

    En blid danske og en blid brasilianer nærmer seg slutten av påskeeggjakten.

    Men så viste det seg at de hadde fått med seg feil bokstaver på veien. Skadefryd hos nederlederen Bob.

    Og hos nordmannen Einar.

    Camilla og Gabriel i gang med runde to.

    Så blide og fornøyde var vi alle sammen etter at påskeeggjakten var ferdig!

    Biergarten ved Chinesischer Turm lå like ved, så da gikk vi dit. For å…

    …pusle sammen Kinder-egg-figurer.

    Mens noen av de mer voksne av oss, som Eugenio – l’italiano – drakk øl.

    Jeg spiste en breze, for det er jo slikt man gjør i Bayern.

    Og så var jeg tilbake der jeg startet, for å spise salat med alt det beste jeg vet og å se House of Cards, som jeg endelig har funnet ut hvordan jeg kan se her i Tyskland. Nå har jeg akkurat sett ferdig den aller siste episoden i denne sesongen – så, så spennende, selv om jeg alltid synes det tar litt vel av på slutten. Tror nesten dette må være min favorittsesong.

    Men greit å kunne spise litt sjokolade da, når det blir for spennende.

    Translation: Yesterday I took a break from my studies to arrange a rebus in the Englischer Garten with my friends from the prep course. After some struggle and some nice easter poems, we all got chocolate and went to the Biergarten by the Chinesischer Turm to put together Kinder egg surprises (/disappointments, according to some), drink beer and eat pretzels.

    ,

  • Hva x 7 x 3

    Hva gjør deg glad?
    – Fuglekvitter og solgløtt om morgenen.
    – Når jeg skyper med Petter og han forteller at han ser rådyr utenfor vinduet.
    – Å finne steder der jeg føler meg hjemme.

    Hva savner du?
    – Folk hjemme som jeg er glad i.
    – Å kunne dra på biblioteket og låne norske bøker, fordi det er så mye jeg vil lese.
    – Norsk Netflix. Her går House of Cards på vanlig tv. ;(;(

    Hva skal du i helga?
    – Fredag: Sitte i kø hos innbyggerkontoret for å registrere meg (tysk byråkrati <3). Besøke Dachau.
    – Lørdag: Dra til Salzburg. Innså for noen dager siden at det er der handlinga i Sound of Music er lagt til (og deler av filmen er spilt inn der), så jeg er kjempegira! Noen som har andre Salzburg-tips?
    – Søndag: Stå tidlig opp for å gå på bakeriet og kjøpe en croissant. Lage foredrag til språkkurset. Nyte at det er søndag.

    Hva kjøpte du sist?
    – Mat (og altfor mye sjokolade).
    – Små notatbøker. Ei for München-ting og ei for gloser.
    – Shampo og balsam fra John Master Organics som jeg håper er snille med håret mitt.

    Hva synes du er dumt?
    – Misforståelser.
    – Hvor lite takknemlige vi er over å bo i Norge. Blir flau av folk som klager over materielle ting når de åpenbart ikke har noen grunn til gjøre det.
    – Været her er så uforutsigbart og jeg tar alltid på meg feil jakke.

    Hva har du gjort den siste uka?
    – Vært på Nationaltheateret og sett ballett (og følt meg passe ukomfortabel fordi jeg var altfor dagligdags kledd).
    – Spist blinis: russiske pannekaker som i følge internett er opphavet til alle andre pannekaker.
    – Gått til bakeriet i formiddagspausene og kjøpt bakverk med morsomme navn.

    Hva er godt?
    – Perfekt moden kiwi.
    – Oliven.
    – Kinder Bueno.

    Inspirasjon til liste fra Elsa Billgren.

  • München & Wilhelm Röntgen

    Det er ikke det beste jeg vet her i verden å reise alene, men det er ganske fint å vite at man kan klare seg helt på egenhånd. Tidlig i går tok jeg flybussen til Værnes, satte meg på flyet til Gardermoen og etter ei kort mellomlanding var jeg på vei til München, flygende over halve Europa, uten egentlig å vite hvor jeg var, for det var skyer hele veien, bortsett fra et kort glimt av flate åkrer og vindmøller.

    Og så kom jeg meg på toget til sentralbanestasjonen i München (og hadde dagens stolteste øyeblikk da tyskere begynte å spørre meg om hvilket tog som gikk dit og jeg kunne svare), virra rundt der for å finne frem til undergrunnsbanen og kom meg omsider til leiligheten der jeg skal bo.

    Og her bor jeg altså. I går regna det, men i natt har det snødd. München har visst ekstremversjonen av trøndervær.

    Etter å ha kommet frem og etter å ha kjøpt meg ei dyne, dro jeg for å handle mat. Jeg er så dårlig til å spise nok når jeg er stressa. Det viste seg å være en skikkelig dårlig kombinasjon, for da jeg sto i kassa med varene på rullebåndet begynte det å bruse i hodet og jeg kaldsvetta og plutselig var jeg helt borte. Jeg våkna opp på gulvet og så opp på en masse forskrekka folk som sto rundt meg, akkurat som på film. Heldigvis ble jeg tatt godt vare på, og selv om jeg følte meg så dum og i hvert fall syntes det var utrolig flaut da ambulansefolka kjørte meg hjem – så gikk det bra.

    Hvis noen tenker seg et crash course i tysk, så er jo dette en måte å gjøre det på, men jeg vil på det sterkeste fraråde det.

    I dag dro jeg en tur til legen for å undersøke den ene foten min som er skikkelig vond å gå på etter i går (men ellers er jeg i fin form, bare litt sliten!). Det var heldigvis ikke noe som ikke snart går over, og legen var dessuten den triveligste legen jeg har vært hos og akkurat sånn jeg ser for meg en tysk lege, med briller og kort krøllete hår. Han ble kjempeimponert da jeg visste hva röntgen var – helt til jeg sa at det var det samme på norsk. Da googlet han Wilhelm Röntgen for å finne ut hvor han kom fra (tydeligvis fra Bayern han òg!), også snakka vi litt om språkundervisninga i Norge. Leger i Tyskland har jammen ganske mye bedre tid enn i Norge, men kanskje er det akkurat den medisinen man trenger mest når man er nesten helt alene i et nytt land.

    Det var altså mitt første møte med München. Nå er jeg ganske metta på eventyr for ei stund, så nå sitter jeg i en haug av puter og ser på Die Schöne und das Biest (netflix-en min er plutselig på tysk og har så mye forskjellig som ikke den norske har), leser litt, drikker mye vann og har sørga for at jeg har nok mat til ikke å skape noe særlig drama igjen med det første.

    ,