juli 2015 - Kristine Graneng

Lysøyfjellet

Kinosøndag, som jo er ganske bra i seg selv, er liksom hakket bedre når man sitter sammen med en liten sogning som hvisker «Det her va ein morsom film!» midt under filmen. I dag var jeg så heldig å bli invitert med av onkel og familien, og plutselig ble en heller våt og grå søndag i hovedstaden ganske så lys.

Her er et tilbakeblikk på en annen av dagene fra ferien hjemme da gjengen var på besøk. Vi gikk opp på Lysøyfjellet (som definitivt ikke er et fjell i Sogn-målestokk, men likevel har overraskende god utsikt). Det er til og med ei hule der, med vanndråper som skinner som diamanter på veggene. Det er ikke så dumt å være der på en søndag heller.

juli 26, 2015

Ut på tur
Eg tenker at eg treng ikkje reise. Eg kan bli her. Eg har deg i 1:1.

Jeg har blitt en gjenganger på Deichmanske. Jeg leser den siste siden i en bok, klapper den sammen så den gir fra seg et sukk, lar den synke inn. Og så rusler jeg meg en tur på biblioteket etter jobb for å finne meg ei ny.

Doppler – Erlend Loe

Egentlig leita jeg etter Naiv. Super. Slik jeg har skjønt det, så er den noe alle burde lese, men så fant jeg ikke den, og da ble det Doppler i stedet. Doppler handler om en mann som er lei av folk og av å skulle være flink hele tiden, så han flytter ut i skogen. Slik kan vel de fleste føle det innimellom, uten nødvendigvis å ty til like drastiske virkemidler. Boka er i hvert fall passe absurd, for det blir det når hovedpersonens beste venn blir en elg og målet i livet er å lage en totempæl.

Bikubesong – Frode Grytten

Jo mer jeg leser, jo mer forelsker jeg meg i Frode Grytten sine ord, og Bikubesong er definitivt den boka han har skrevet som jeg er mest forelska i akkurat nå. Den har 25 korte fortellinger som alle handler om noen i Murboligen i Odda. Noen historier er ganske vanlige, mens andre tar litt av, men alle er de så velskrevne at jeg måtte stoppe opp og lese enkelte partier flere ganger, bare for å se på hvordan ordene var satt sammen.

Og alle historiene er så fint sammenvevd. Jeg liker det, hvordan de liksom hinter videre.

Popsongar – Frode Grytten

Popsongar leste jeg rett etter Bikubesong, fordi jeg ikke kunne få nok. Kanskje ble det litt mye på engang, for den satte liksom ikke like mye spor som Bikubesong. Men fin er den, den òg. 24 timar, 24 stader, 24 songar, 24 historier står det på omslaget av novellesamlinga. Aller, aller best likte jeg den første. Bare les:

juli 18, 2015

Bøker
Akerselva og måker og is

Den rosa skya har begynt å dampe bort, og jeg kjenner savnet i magen. Savner hjemme. Savner å diskutere verdenspolitikk med bestefar før jeg skal legge meg. Savner mamma si grønnsakssuppe. Savner å kunne springe over gårdsplassen i pappa sine tøfler. Savner han som alltid får meg til å smile. Savner sene sommerkvelder ute.

Men heldigvis har jeg fremdeles verdens beste sommerjobb og en hel by som jeg enda ikke er ferdig med å utforske. På langt nær. I går tok jeg på meg joggeskoene og gikk oppover langs Akerselva med kameraet over skuldra. Så fint å koble av til lyden av stryk, andekvakk og synet av folk som sitter på benker og ser ut som om de ikke har noen verdens ting å tenke på, annet enn det som står i boka de leser.

Og om dere har noen oslotips å dele med meg, så sier jeg ja, takk, veldig gjerne.

juli 15, 2015

Hverdagen
Rosa sky

Jeg svever på ei sky som er like rosa som rosehagtornen i hagen til mamma. For man blir slik av ei uke i Trøndelag, med gode klemmer, solbrent nesetipp, bursdagsfeiring, hjemmelaga ingefærøl, flyndrekasting i fjæra, fine solnedganger, kortspilling og fjellturer.

Det var kort oppsummert sommerferieuka mi i år. Den lange versjonen får dere få senere.

juli 12, 2015

Hverdagen
Botanisk hage

Det er så godt å finne steder med ro. Man blir ganske bortskjemt med det å ha steder for seg selv når man kommer fra bygda. Ganske bortskjemt med steder der man bare kan puste og tenke og ikke gjøre så mye annet. Det er liksom ikke like enkelt å finne den samme roen når man bor i by og det er mennesker overalt. Men forrige søndag fant jeg et sted som nesten er litt magisk, der tida går litt saktere, selv om det ligger nesten midt i Oslo og er fullt av turister: Botanisk hage på Tøyen.

Det lukter så godt der, og det er hengebjørker og kule trær og små blomster jeg ikke ante eksisterte. Også er det stier overalt. Perfekt til oppdagelsesferd! Jeg er sikker på at jeg kunne vært der en hel dag, bare sett på alle de rare plantenavnene, snust på blomster, gått i plantetunellene og holdt øye med fiskene i dammen.

Også var det så koselig at Donaji trossa pollenallergien og ble med, for det er ganske fint å være i botanisk hage med noen som blir lika gira som meg på alt som minner om eventyr.

Donaji ville så gjerne klatre i dette treet, men det var visst ikke lov. :(

Dette er min favorittdel: fjellhagen.

juli 2, 2015

Hverdagen