• Hallo fra NORGE! Fra kalde, hustrige Norge, men likefullt! Det er godt å være tilbake. Jeg er fremdeles i heftig akklimatisering (det var under ti grader da jeg kom, tusen takk), men i dag skinner heldigvis sola, og jeg skal en tur inn til hovedstaden etter at jeg har jobbet med eksamener noen timer.

    Det blir sikkert stillere her ei stund fremover – til helga drar jeg oppover til Trøndelag for å gjøre meg klar til ny runde med flytting, men her kommer en liten snutt fra ferieturen vår igjen. Vi snakkes!

    Kristine Graneng

    Nå er vi altså kommet til mandagen på turen vår, og det bar avgårde igjen. Vi dro fra Innsbruck i vær som var langt ifra så bra som dagen før (men hakket mer behagelig, hilsen trønder).

    Kristine Graneng

    Vi kjørte gjennom Feldkirch, der pappa fortalte at han hadde kjørt forbi med toget for over tjue år siden den gangen han var på Interrail. Fin liten by!

    Kristine Graneng

    Men første mål for dagen var Liechtenstein og Vaduz. Vi hadde ikke lagt så mange planer, så vi dro likså godt på besøk til Fyrsten av Liechtenstein. Her bor han altså i slottet sitt og speider utover fyrstedømmet som (her kommer litt fun facts fordi jeg var nysgjerrig og stakk innom wikipedia) har 37 624 innbyggere, er det minste tyskspråklige landet i verden og det landet i Europa der kvinner senest fikk stemmerett på alle nivåer (sånt må man tåle å bli litt uthengt for!).

    Kristine Graneng

    Morellgutten.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Tenk å bo her! Hva hadde dere valgt hvis dere kunne? Slottet i Oslo eller dette?

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Siden slottet var stengt for allmennheten (og vi derfor tydeligvis ikke kunne komme på besøk likevel? what?), gikk vi ned til et utsiktspunkt og så utover Vaduz i stedet. Så rar blanding av gamle hus, frukthager og kråkeslott.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Så dro vi videre igjen. Den neste etappen på turen var den aller, aller fineste, og jeg gleder meg sånn til å vise dere!


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

     

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    De fem siste månedene har gått fort og sakte på samme tid. Det føles en evighet siden den regnværsdagen i februar da jeg gikk opp fra u-banen for første gang og prøvde å finne frem til leiligheten. Nå er det nok en regnværsdag, men denne gangen skal jeg dra. Bagasjen min står ved døra og er klar, og jeg tror jeg er ganske klar jeg også.

    Så nå sier jeg «auf Wiedersehen, München» og lar det henge. Litt som ho i kassa på butikken eller han tilfeldige du møter på gata – uten anelse om vi egentlig sees igjen. Men det hadde jo vært fint.


  • Kristine Graneng

    Etter å ha vært i Stanghe fortsatte vi videre opp i fjellene, gjennom skogen og langs svingete fjellveier helt til landskapet åpnet seg, og vi var enige om at her måtte vi stoppe. Så da stoppet vi ved det som så ut til å være et skisenter om vinteren og sprang opp på den nærmeste haugen.

    Kristine Graneng

    Oppe på toppen stupte berget ned og bratt opp igjen på den andre siden.

    Kristine Graneng

    Og Dagfinn måtte selvsagt klatre ut på det verste stedet. Jeg får vondt i magen bare av å se på bilder der folk klatrer ut på steder man kan ramle ned, jeg.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Litt lenger nede var det noen kyr som lå og hvilte. De måtte jeg jo hilse på!

    Kristine Graneng

    Dette tror jeg er den fineste kua jeg noen gang har sett (beklager til dere hjemme!!). Så myk og skinnende, også de søte ørene!

    Kristine Graneng

    Også disse da: Belted Galloway. (Jeg kan navnet på omtrent tre kuraser, så må brife litt når jeg har muligheten.)

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Så satte vi oss i bilen igjen, kjørte noen flere svingete fjellveier, forbi små landsbyer, slake fjell og spisse topper. Jeg sovnet ei stund før jeg våknet opp til enda flere fjell og et motorsykkelmuseum (!!) høyt der oppe, der vi stoppet for å spise middag på restauranten. Like etter kom regnværet snikende innpå oss og fulgte med nedover og tilbake til Innsbruck, der vi krøp til sengs mens tordenværet rullet utenfor.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Den første morgenen i Innsbruck våknet jeg til utsikten på det øverste bildet – fjell og blå himmel – spiste frokost, før vi dro videre til nye utsikter. Vi tok veien over Brenner-passet, over til Italia. Målet var Cascate di Stanghe, et juv/stryk/fossefall/kløft (veit egentlig ikke hva det kalles på norsk, jeg?) ved en liten landsby rett over grensa. Etter å ha krangla med GPS-en og litt oss imellom om hvor vi egentlig skulle kjøre, fant vi omsider frem og kunne ta fatt på turen nedover elva.

    Turen er noen kilometer lang og går ganske bratt nedover, med bruer frem og tilbake over det brusende vannet. Det fineste er kanskje de partiene der vannet har sånn perfekt fjellvannfarge, grønt med et snev av turkist. Jeg og Oda Margrete gikk hele veien ned, mens de to andre gikk oppover og hentet bilen, vi kjente på vannet (ganske kaldt!) og prøvde å forstå hvilket språk de vi gikk forbi snakket. Sør-Tirol er så forvirrende. Man er liksom i Italia, men likevel ikke. Ikke lett for noen som i utgangspunktet er relativt språkforvirra.

    Translation:
    My family and I went to South-Tyrol and Cascate di Stanghe on our roadtrip, a gorge situated just over the border from Austria. Loved all the small bridges built over the gap and the colour of the water there – icy green. On a different note, I stopped doing the translations for some time now, and don’t know if anyone has been missing them? Please give me a heads up, if you read them!


  • Hei og god helg! Jeg har så smått begynt å pakke, og oppgaven min har begynt å løsne etter ei uke som har gått litt trått. I dag kjøpte jeg dessuten ekstra fyll til kofferten. Plana var å finne noen bøker på tysk å ha med hjem – og det fant jeg – men så lyste det gult i hele bokhandelen, og jeg måtte, måtte, måtte. Så i kveld skal jeg kose meg skikkelig og prøve å finne tilbake til Harry Potter-fanatikeren i meg som har drukna helt i eksamensstresset, men som jeg er helt sikker på at er der et sted. Har dere lest den enda? Tommel opp, tommel ned?

    Kristine Graneng

    Her kommer også noen linker jeg har samla opp i løpet av uka! God lesing!

    «Dette gjør meg forbanna»
    Først noe alvorlig: De fleste har vel fått med seg rettssaken der tre menn ble frifunnet for gruppevoldtekt mot ei 18-årig jente. Sykt! Mia Frogner har skrivet litt mer omfattende og veldig bra om saken her.

    Utsikten fra severdighetene
    Jeg spiste middag med en gjeng fra språkkurset i vår denne uka, og da kom vi i snakk om museer og Louvre og sånt – blant annet hvordan alle er opp i skyene over Mona Lisa og ikke får med seg bildet på den andre siden. Dagen etter ville tilfeldighetene at jeg skulle snuble over denne artikkelen om hva man ser hvis man snur ryggen til severdighetene. Spennende! Og så forfriskende å se noe annet enn glanspolerte bilder uten en eneste turist i sikte!

    33 feministfilmer alle jenter bør se
    Buzzfeed har laget en liste med 33 feministfilmer, og det er overraskende få av dem jeg har sett. Lagrer denne til en hustrig regnværsdag i høst! Har dere sett mange av dem? Noen å anbefale?

    De gode tingene
    Knut Nærum skriver i det siste blogginnlegget sitt om noe jeg synes er så viktig: at det er lov til å glede seg over de små tingene, og dét selv når det er mye vondt som skjer. Synes det kan være fint å ta med seg inn i helga! (Også har han masse kulturtips – bra greier.)