• Reynisfjara

    Hytta ved sjøen
    God helg!

    Denne helga, som de fleste helgene hittil denne høsten, skal jeg skrive. Fylle word-dokumentet mitt med tanker og idéer som noen forhåpentligvis tenker er gode nok til at jeg kan få arbeide med det de neste årene. Da jeg var ferdig med masteroppgaven i vår, tenkte jeg at nå var de siste helgene med helgearbeid over. Slutt på lunkne kaffeslanter og febrilsk leiting etter viktige setninger på lørdags ettermiddager. Selv etter 25 år kjenner jeg tydeligvis ikke meg selv særlig godt.

    Men det er fint å kunne jobbe når dagen er rolig. Med blafrende telys på stuebordet og kaffekopper som er varme bare jeg kommer på å drikke dem fort nok. I dag har Petter dratt for å gå i skogen og leite etter elg igjen, og jeg har hele loftet for meg selv.

    For to helger siden tok var det riktignok fullt hus her, så jeg med meg arbeidet – fylte sekken med den store rosa permen, datamaskina, bøker og pennalet – og gikk ned til fjorden. Det er ei lita hytte der som hører til gården, så nærme vannet at man kan høre bølgene slå innover når det blåser godt. Jeg hadde peppermyntete på termosen og en halvfull rull med sjokolade, og når jeg ble lei av europeiske identitetskriser, stakk jeg ut i fjæra og kasta flyndre. Steinene spratt ikke, forsvant bare ned i bølgetoppene, samme hvor flate de var, men åh, så godt det er å lufte hodet.

    Fjorden

    Fjorden

    Fjorden

    Hytta ved sjøen

    Fjæra

    Fjorden

    Nå skal jeg få på meg brillene, fylle kaffekoppen og komme i gang. Håper dere har en fin lørdag!

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre


    ,
  • Høsten 2023 – ei liste

    Jeg satt på kontoret mitt en kveld denne uka, hørte på regnet og vinden utenfor, og tenkte at om det er en tid på året da det er greit å være i en slags unntakstilstand, så må det være denne. Denne høsten føles mer som høst enn noen høster før. Stipendiatperioden min nærmer seg slutten, og de neste månedene er en rekke med tidsfrister. Helt i enden er selve Fristen. Fem års arbeid skal ta slutt. Avhandlinga skal inn.

    Så denne høsten er litt annerledes. Litt mindre rom for store krumspring og desto viktigere med de små tingene. Akkurat i dette øyeblikket nipper jeg til en kopp te (Kraftfull chililakris fra Te- og kaffehuset) og hører på Thomas Dybdahl og Beharie. Jeg har tent stearinlyset på stuebordet, midt i all denne kosen kom jeg på at kanskje det ville være hyggelig å lage ei liste med sånt jeg ser frem til i høst – annet enn alle disse fristene.

    Lista har jeg (delvis) henta fra Flora Wiström.

    Zürich, november 2022.

    Vil høre på
    Det ryktes at Beharie kommer med nytt album i høst. Det lengter jeg veldig etter.

    Vil ha på meg
    Store ullgensere og miniskjørt. Kanskje strikke en ny genser jeg kan bo i? Noe oransje?

    Vil lese
    Åh, alle disse høstlanseringene som lokker! Har ikke så høye leseambisjoner fremover, men gleder meg til å plukke opp noen store historiske romaner når jeg har overskudd. Mytting si Skråpånatta. Lungeflyteprøven til Renberg. Det åttende liv går på teateret i høst. Den vil jeg også lese. Men har mest tro på at jeg får lest noen av de kortere irske bøkene jeg plukket med meg fra Dublin.

    Vil gjøre
    Gå i badstu og bade i havet. Dra på konsert midt i uka. Se UKE-revyen. Dra i svømmebassenget før jobb.

    Vil spise
    Gresskargnocchi! Denne oppskrifta hos DN er så god.

    Vil drikke
    Mange cappuccinoer i kafeen på campus.

    Vil se på
    Akkurat nå ser jeg alle filmene med Ewan McGregor hos Filmoteket. Et veldig godt prosjekt, spør du meg. Men gleder meg til seriehøsten: Jeg sparer de nyeste sesongene av Sex Education og Heartstopper til de virkelig trengs. Ellers gleder jeg meg til å se Makta, om Arbeiderpartiet rundt begynnelsen av 80-tallet, også All the light we cannot see og Lessons in Chemistry. Også kommer den neste sesongen av The Crown og The Wheel of Time denne høsten?

    Hva ser dere frem til i høst?


    , , ,
  • Mikrofilm og minimale truser

    Jeg er i Dublin. Jeg kom hit i går. La fra meg kofferten og hastet videre til biblioteket for å ordne meg reader’s ticket. For et bygg dette er! sa jeg til han som tok bilde av en nokså svett meg, som han klippet ut, limte på et kort og laminerte. Ja, men man vender seg til det, sa han.

    Jeg har ikke helt vendt meg til det enda. De store pillarene, blomstermønsteret i flisene i trappeoppgangen, glassmaleriene man må forbi for å komme inn til lesesalene. Der sitter jeg og leser aviser – gamle utgaver av Irish Sun, som stor sett er de rake motsetningene til omgivelsene rundt meg. Side på side suser forbi i svarthvitt: lettkledde damer, Boyzone-guttenes turbulente liv og tips fra Deirdre om hvordan kan man redde seg inn når man har ligget med søstra til kjæresten. Tenker – hoderystende – at alt dette ble skrevet for ikke mer enn femten år siden. Snubler innimellom over noe av det jeg leter etter, presset inn mellom minimale truser og kalkunen Dustin.

    Ellers er Dublin en hyggelig by å møte høsten i. Innimellom mikrofilmene sitter jeg på kafé og leser Fintan O’Toole om hvordan det moderne Irland ble til. Det er fascinerende – akkurat nå er jeg i 60-tallets Irland, og jeg lurer på hvor mye av datidens Irland som finnes igjen blant folkene jeg ser ute i gatene.

    Kanskje kan jeg bli klokere på det i morgen. Da venter en ny dag med mikrofilm. Når jeg er ferdig, skal jeg feire med en guinness!


    ,