Det er bare ei uke siden jeg fløy igjen. Samme hvor mange ganger jeg flyr må jeg anstrenge meg for ikke å måpe når vi kommer over skydekket. Store sukkerspinndotter. Blå himmel. Og når flyet retter nesen nedover og landskapet bretter seg ut under oss – som et google maps i storformat – da sitter jeg klistra til vinduet og det kribler i meg av forventning. Jeg elsker å fly.
Samtidig, selv om man får perspektiver der oppe i lufta, er det viktig å ha med seg noen perspektiver før man kommer opp dit. Det er her det kommer inn, det beryktede ordet: flyskam. Jeg tror nok at vi noen ganger trenger å føle på dårlig samvittighet når vi flyr. Å skjemmes litt når vi bestiller flybilletter, i stedet for å vifte rundt med gullkort. Ikke fordi noen har sagt at vi skal gjøre det, men fordi vi veit at det har negative konsekvenser for klimaet vårt. Det er bare et tegn på at vi forstår hva det innebærer. Samtidig blir ordet ”flyskam” fort en avledning i debatten. For skamfølelsen er ikke et mål i seg selv, bare en erkjennelse i retning det å utvikle en slags flykritisk sans. Et slags instinkt som får deg til å spørre: ”Trenger jeg egentlig å fly denne gangen?”
Vi nordmenn flyr mye. Norge ligger i europatoppen både når det gjelder innenlands og utenlands flyvninger. Den statistikken inkluderer meg også. Bare hittil i år har jeg flydd fire turer i Europa, og da har jeg attpåtil forsøkt å fly minst mulig. Men om det er noe som er positivt med dette, så er det vel at vi har et forbedringspotensial?
Det irriterer meg at klimadebatten hele tiden blir så unyansert. Det er ikke svart-hvitt. Det er ikke slik at vi skal slutte å fly nå. Alle flyreiser bidrar til utslipp – samtidig er det også forskjell på flyreiser. Det er vanskelig å komme seg fra Finnmark til Østlandet uten å sette seg på et fly om man ikke har et hav av tid. Når det slett ikke finnes brukbare alternativer, da må det være greit å benytte seg av det som finnes. Men ofte handler det om at alternativene er for dårlig. Da må vi kreve at det blir gjort noe med det.
Likevel tror jeg vi skal være forsiktige, de fleste av oss, med å gjemme oss bak ideen om at vi bor i den europeiske periferien, helt avsondret fra resten av verden om vi ikke har flyene våre. Jeg er sikker på at en stor andel av flyturene vi nordmenn tar kommer av at vi har så god råd. At vi flyr uten å tenke så mye over det fordi de fleste av oss har penger til det, og kanskje ikke er like bevisst hvilke andre kostnader det har. Å ta seg en svipptur i jobbsammenheng eller ei langhelg i et fremmed land er noe en stor andel av oss gjør. Og rimelige og lett tilgjengelige flybilletter gjør det vanskeligere å i det hele tatt tenke på alternative måter å reise på. Når ikke pengene stanser oss, så må vi stoppe opp og tenke selv.
Løsningene ligger ikke i at vi sitter i flyseter og flyskammer oss. Heller ikke i at vi viser pekefingeren og ber andre skamme seg. Men vi må snakke om hvorfor vi flyr så mye og hva det betyr for klimaet vårt å fly. Vi må spørre oss: Er flyturen nødvendig? Trenger jeg egentlig reise så langt? Og hvis svarene er ja, må det gå an å først spørre hva alternativet er før vi stiger ombord og entrer luftrommet.