• Arkibald

    I morges våkna jeg til snødryss. Hvite veier og iskrystaller i gresset. Det var med blanda fryd, for bilen er ikke helt kledd for vinteren enda. Men det kribler bestandig så godt i kroppen når den første snøen kommer, selv om det er ubeleilig og selv om den aldri blir. Resten av huset var dratt ut på jakt, så jeg og Arkibald var for oss selv. Vi krøp opp på divanen, foran vinduet, og satt der til det lysna. Drakk te og leste om mysteriet på Thornfield Hall og så på bygene som gled innover fjorden. Mykere start på dagen kan man vel ikke få?

    Jeg vil ha en myk start på uka mi også, så nå har jeg brukt ei lita stund på å tenke over fint fra uka som var før jeg kryper til køys. Håper dere har hatt ei fin helg og ei god uke dere også!

    – Å nullstille hjernen i svømmebassenget. Alt føles litt lettere når håret lukter lett av klor.

    – Hjemmekontor med ei kanne te og en pus som krøller seg i fanget mens jeg leser artikler ved kjøkkenbordet.

    – Spaghettigresskar fra svigermor.

    – Vi så Kristin Lavransdatter på teateret på fredag. Det er så hyggelig å gå i teateret. Sitte i salen og være helt oppslukt i det som skjer på scenen. Gå ut i fojaeen i pausene og snakke om det som har skjedd hittil. Stykket har fått nokså lunkne anmeldelser, men jeg synes det var virkelig bra. Morsomt, men samtidig tro til fortellingen og stemningen. Sårt på de riktige stedene.

    – Å vinne to ganger i brettspill på én kveld.

    – Da jeg sto på butikken og skulle kjøpe grønnkål til middag. Den så så stusselig ut, gul og dvask. Også kom jeg på mens jeg sto der at vi har jo grønnkål igjen fra i fjor enda – og da jeg henta opp en boks var den like grønn og fin som da jeg frøs den ned.


  • Jane Eyre

    Det er så stille nå. Stille etter stormen. I forgårs satte høstværet inn for fullt. Bjørkebladene piska mot vinduet, vinden tok tak i bilen da jeg kjørte hjem fra jobb. Det kjentes ganske vemodig. Høsten har vært så fin til nå. Nesten bare gylne og varme dager, til tross for at temperaturen har vært under null. Men nå er trærne nesten ribba. Alt ble plutselig så mye gråere, og nå er den her, den mørkeste tida på året. Det er bare å forberede seg.

    Jeg er forberedt, tror jeg. Har kommodeskuffa på stua full av stearinlys, kjøkkenbenken full av te. Dagene glir liksom sammen for tida, men det er trygt når de har flakkende lys, ei bok og en rykende kopp ved kjøkkenbordet som fellesnevner. Jeg prøver å ta meg tid til det hver dag, samme hvor hektisk det er. Det er litt verre å ta seg tid til å skrive, men her kommer ei lita liste igjen med fint fra uka som var. Hvordan har deres uke vært?

    Surdeig

    – Jeg har hatt sånn lyst til å prøve meg på baking med surdeig lenge nå. For to helger siden begynte jeg på en surdeigsstarter. Litt mel, litt vann, og noen dager senere bobla det godt i glasset. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg driver med, men foreløpig ser det ut til at det har gått bra. Forrige helg laga jeg vafler med surdeig – mmm! Lillebror var på besøk og stekte vafler mens jeg vaska gulv, også spiste vi dem til frokost med et glass av fjorårets eplemos til.

    Nå er jeg klar for neste nivå. Jeg har fått låne ei bok av en kollega nå med lovnad om at det er en skikkelig surdeigsbibel. Til helga tror jeg at jeg skal prøve meg på brød.

    – Vi øver for fullt til konsert med koret mitt. Jeg har jo vært borte ei stund og har enda ikke rukket å komme a jour med de nye sangene. På øvelsen forrige uke da vi kom til en av de sangene som er ukjente for meg enda brøt alle rundt meg ut i så energisk sang at jeg fikk gåsehud. Vi synger Baba Yetu. Fra Civilization IV – hvem skulle tro!

    Rajsa og Arkibald

    – De vesle rakkerungene våre begynner å bli så store! Hver gang jeg kjører inn på gårdsplassen sitter Rajsa i vinduet og følger med, og så snart en av oss er på vei ut døra, er ho på plass igjen på kjøkkendivanen. Ho med Petter på jakt også – tidlig krøkes den som god krok skal bli. Arkibald får riktignok fremdeles gjennomgå. Så snart de er i samme rom kommer Rajsa for å leke. Biter pusen over hodet og drar han etter ørene. Arkibald har permanent piggsveis, men nå begynner han endelig å slå tilbake.

    Og en kveld jeg hadde vært ute av kjøkkenet og kom inn fant jeg dem liggende sånn, side om side. Fem minutter kveldsro.

    – Fårikål til søndagsmiddag.


  • Høst i Trondheim

     

    Trondheim er aller finest om høsten. Kanskje har jeg sagt det samme om vinteren og våren og sommeren også, men akkurat nå kan jeg ikke forstå at noen annen årstid kan måle seg med Trondheim slik byen er i dette øyeblikket. Gylden og fin. Trær som konkurrerer med bygningene om å være de som gløder mest i den varme, lave høstsola. Bryggerekka som speiler seg i Nidelva.

    Jeg innså her en dag at jeg aldri har skrevet en ordentlig guide til Trondheim. Det er så mye fint her at jeg liksom ikke veit hvor jeg skal starte. Men nå begynner jeg med noen høstfavoritter: litt kultur, litt te og ull, masse varm sjokolade.

    Litteraturhuset

    Sellanraa

    Litteraturhuset

    Jeg er ikke noe særlig til festivalgjenger om sommeren, men om høsten! Høsten i Trondheim er som en eneste lang festival, særlig på Litteraturhuset som har blitt så bra siden det starta opp for bare noen år siden. Der er det stort sett noe spennende som skjer hver uke. I høst har jeg allerede vært og hørt Asle Toje og Linda Eide prate om hvert sitt, mens senere på programmet står blant annet Ingrid Brekke om Berlinmurens fall, samtale om Brexit og Irland (med et helt irsk panel!) og Agnes Ravatn. For ikke å glemme det som faktisk er en festival – Sakprosafestivalen. Gleder meg sånn til å bruke en hel ettermiddag og kveld til å gå på foredrag og drikke kaffe på Sellanraa!

    Dokkhuset

    Dokkhuset er et annet sted det er fint å være på mørke høstkvelder. Hvem vil vel ikke høre jazz inne mens det stormer ute? Her er programmet for i høst.

    Trøndelag teater

    Det er fort gjort å glemme bort å gå på teateret, men det er også noe som kjennes ekstra stas når det begynner å bli hustrig ute. Med ungdomskort kan man dessuten få skikkelig billige billetter, da koster det like mye å få et par timer levende teater som å gå på kino! Forrige uke så jeg Den hemmelige hagen – som var ordentlig fin og stemningsfull – og neste uke skal vi omsider se Kristin Lavransdatter.

    Te- og kaffehuset

    Te- og kaffehuset

    Dronningens gate 28

    Skal du fylle kjøkkenskapene med god te og kaffe til kalde høstdager, er te- og kaffehuset et godt sted å gå. Der får man kjøpt både kaffe og te i løsvekt. Akkurat nå er favoritten min Earl Grey-varianten deres med kornblomst. Mmm. Ekstra god med melkesky i.

    Husfliden

    Olav Tryggvasons gate 18

    En annen favorittbutikk om høsten er Husfliden nede i Olav Tryggvasons gate. Der har de det meste man trenger av garn, alltid blide og hjelpsomme folk og så mye annet fint man kan gå og klemme på. Nå kjenner jeg det kribler i fingrene etter å begynne på julegavene, så da må jeg vel dra innom igjen en dag.

    Sjokoladebutikken

    Thomas Angells gate 12

    Sjokoladebutikken er en skikkelig godbit nede i byen – der finnes sjokolade i alle former og dessuten et skikkelig godt utvalg av lakris!

    Bakklandet Skydsstasjon

    Bakklandet Skydsstasjon

    Kafeer

    Ingen guide til fullkomne høstdager i Trondheim er komplett uten noen kafétips. Her er noen favoritter:

    Sellanraa (Kongens gate 2)
    Café le frère (Søndre gate 27)
    Somma (Nordre gate 4)
    Dromedar Kaffebar i Nordre gate og på Bakklandet
    Mormors stuer (Nedre enkeltskillingsveita 2)

    Og om man vil ha kakao, er det ikke noe bedre sted å gå enn til Bakklandet Skydsstasjon (Øvre Bakklandet 33). Ta med en venn og bestill ei kanne med krem.


  • God søndags kveld igjen! Jeg forsøker å holde liv i den lille søndagsrutinen min igjen. Har satt meg til med tekoppen min og tenker gjennom uka som har vært. Det har vært ei skikkelig hverdagsuke – endelig! Jo visst er det spennende å være på farten, men jammen er det godt å bare finne roen og pusle med sitt hjemme også. Som i dag, når jeg omsider har fått tømt kommoden som har stått i gangen med skuffene fulle av rustne spiker og gamle lyspærer. Nå har votter og luer fått plass i stedet. Det føles som en bragd.

    Her er annet som har vært fint denne uka:

    Frokost

    – Jeg ble så inspirert av Jennifer til å piffe opp havregrøten en morgen denne uka da jeg hadde ekstra god tid. Dette er noe ganske annet enn kanelen jeg vanligvis har på. Min beste kombinasjon foreløpig er en neve blåbær, en klatt mandelsmør, en bit mørk sjokolade og så et lite dryss hjemmelaga granola til slutt. Det er havregrøt verdig lørdagsfrokosten!

    – Å sitte på en benk inne i byen i høstsola og spise eplet jeg hadde med i veska. Gravenstein. Det har vært favoritteplet mitt siden vi feira epledagen en gang på barneskolen.

    – Det blir mørkt utenfor vinduene lenge før leggetid nå og det er mørkt når jeg står opp. Jeg skulle gjerne ha fått beholde mer av ettermiddagene før lyset forsvinner, men når vinternettene smyger seg på, er det ikke så mye annet å gjøre enn å gjøre det beste av det. Jeg tenner stearinlys til frokost og til middag, og nå legger jeg meg litt tidligere, bare for å ha mer tid med bøkene som ligger på nattbordet. Det er så mye enklere å forsvinne inn i ei anna historie når det er mørkt ute. Akkurat nå leser jeg Jane Eyre – endelig en klassiker jeg virkelig koser meg med. Det er dessuten ekstra gøy å logge leseøktene på Hele Norge leser.

    Traktkantareller

    – I går var jeg noen timer i skogen. Den er kanskje på topp nå, rent estetisk. I skyggepartiene slipper frosten aldri taket, mens bladene på løvtrærne fremdeles skinner så fint mot det vintergrønne. Rajsa og Petter var ute og jakta elg, mens jeg var på leit etter sopp. Traktkantarellene har klart seg så fint til tross for flere uker med frostnetter nå. Å leite traktkantarell er en prøvelse for tålmodigheten, men så gøy når man finner dem nede i mosen. Plutselig dukker det opp en hel skog hvis man først har fått øye på én. Dette soppåret får beste karakter. Nå har vi kantareller i fryseren til flere middager gjennom vinteren, og i går slo vi til med hvit pizza med hele gårsdagens fangst.


  • Rondane

    Da jeg forestilte meg hytteturen vi hadde planlagt i Rondane i oktober, så jeg for meg høstfjellet. Rød lyng, gyldne trær, lyse flekker av reinlav oppover fjellsidene. Slik det var da vi var der sent i september for fem år siden. Da vi kom dit forrige helg, lå det flere centimeter med nysnø i tretoppene og fjellene var helhvite. Det er vanskelig å se for seg vinteren komme så tidlig når man er oppvokst på Trøndelagskysten, men der var den, den første helga i oktober.

    Vi bodde på ei hytte ved Straumbu. Vi stoppa på Sohlbergplassen om formiddagen for å skue innover nasjonalparken. Gikk tur der det gikk an å gå tur uten å bakse i snøen, grilla pølser på bål, stakk kanelsnurrer på grillpinnene til dessert. Om ettermiddagen, mens de andre var på en lengre tur, tok jeg meg en ettermiddagsdupp mens Ida og Sanna gikk bort til Sjokoladelåven. Det var den siste dagen de hadde åpent før til jul. Hvor ble tida av?

    Rondane

    Rondane

    Om kvelden dro vi til Sohlbergplassen igjen for å se sola gå ned bak fjellene.

    Rondane

    Se så magisk!

    Vi var der jo i fjor sommer også, da vi gikk fra hytte til hytte i Rondane. Da så det slik ut.

    Rondane

    Jeg lurer på hvor mange bilder av Storronden og Rondeslottet og Høgronden vi har til sammen.

    Rondane

    Men dette er det vanskelig å få nok av.