Kristine Graneng

  • Bokåret 2015

    Tynne bøker, tykke bøker; tysk, engelsk og norsk. I løpet av 2015 har jeg i følge Goodreads lest 27 bøker og 7,385 sider. I slutten av 2014 skrev jeg ei liste med noen av de bøkene jeg leste i løpet av året som utmerket seg mest. Fra 2015 har det vært desto vanskeligere å gjøre et utvalg, og en god del bøker har jeg allerede skrevet ganske mye om, så her kommer en litt mer komprimert liste over bokåret 2015.

    Årets forfatter

    Frode Grytten
    (Bikubesong, Popsongar, 50/50, Brenn huset ned, Flytande Bjørn, Rom ved havet, rom ved byen)

    Jeg er helt forelska i måten Grytten skriver på, hvordan han skaper små univers på bare noen få sider. Skal du lese noe av Grytten og enda ikke har gjort det, anbefaler jeg Bikubesong og Popsongar først. Les omtaler her og her og her.

    Årets fineste sitat

    Popsongar – Frode Grytten

    Eg tenker at eg treng ikkje reise. Eg kan bli her. Eg har deg i 1:1. <3 <3 <3

    Årets tankevekker

    Naiv. Super. – Erlend Loe

    Fordi jeg leste den akkurat da jeg trengte det og den traff meg skikkelig. Erlend Loe setter livet sånn på spissen på en så herlig, bra måte. Les mer her.

    Årets interessante

    F-ordet. 155 grunner til å være feminist. – Madeleine Schultz, Marta Breen og Jenny Jordahl.

    2015 har jo vært et skikkelig feminist-år, i hvert fall med tanke på medieoppmerksomheten begrepet har fått. F-ordet er ei veldig fin bok om man er interessert i å lære litt mer, selv om den er temmelig politisk farga (men kanskje er det i grunn vanskelig å unngå når man skriver om feminisme). Selv om mye er ganske opplagt og kjent, synes jeg, så er kjekt å få en påminnelse om hva det betyr å være jente i dag og å få noen andre perspektiver på hvordan samfunnet rundt oss fungerer. Særlig når det blir gjort med gode eksempler og herlige tegninger.

    Årets skuffelse

    Vindens skygge – Carlos Ruiz Zafón

    Vindens Skygge hadde jeg hørt så mye bra om, men ble desto mer skuffet. Selv om den har noen virkelig fine karakterer og en spennende historie, syntes jeg handlingen ble skikkelig forvirrende og altfor langdryg.

    Andre bøker som er verdt å nevne

    Norwegian Wood – Haruki Murakami
    Høytleseren – Bernard Schlink
    Halvbroren – Lars Saabye Christensen

    Hva er den beste boka dere leste i 2015? Og hva var den dårligste?

  • Farvel, tjuefemten

    Når man sitter og ser frem på tiden er det vanskelig å forestille seg hva som kommer. Det kan man jo faktisk ikke vite helt sikkert, uansett hvor mye man ønsker og planlegger og analyserer. Er det én ting 2015 har lært meg, så er det nettopp det: Hvor uforutsigbart livet egentlig er, og at man bare må gjøre det beste ut av det som kommer, enten man kaster seg uti noe eller må ta ett steg tilbake.

    I januar skrev jeg ei liste med sånt som jeg hadde lyst til å gjøre i 2015. På årets siste dag er det rart å se tilbake på året som har gått. På alt det som aldri helt ble som jeg hadde forestilt meg, på det som aldri skjedde og på det som jeg ikke ante ville komme. Men i summen av alle oppturene og nedturene – for et år det har vært!

    Jeg ville dra til Kiel en måned for å lære mer tysk, og i hele januar våknet jeg opp på soverommet med utsikt ned til sykkelveien og til vertsmora mi som ropte «Badezimmer ist frei» fra ute i gangen. Det var karaoke på tirsdager og dauerregen og Hamburgtur. Og jeg tror det er vanskelig å finne bedre intensivkurs i tysk enn familieselskap.

    Også hadde jeg egentlig lyst til å gå på ski og bli litt mindre redd nedoverbakker, men det var vanskelig når jeg var i Tyskland den måneden det var snø hjemme i vinter og syk de få dagene det har vært skiføre nå i høst.

    Jeg ville skrive bacheloroppgave, og det gikk kjempebra! Nå har jeg endelig en bachelorgrad i Europastudier med fremmedspråk. (Forslag til hva jeg skal bruke den til mottas med takk)

    Dessuten tenkte jeg å dra på Oslobesøk uten noen andre planer enn å besøke venner, men endte med å være i Oslo hele sommeren fordi jeg fikk jobbe på Stortinget (klyper meg enda i armen) – og det ble masse tid til både å være med gamle venner og å få veldig gode nye. Og til å oppdage at det faktisk er ganske mye fint i hovedstaden når man blir litt kjent med den, som Botanisk Hage og Peloton og Eldorado.

    Jeg skulle skrive mer. Det er jeg fremdeles ikke så god til å ta meg tid til, for stort sett er det mer enn nok å skrive i studiesammenheng, men det ble da noen tekster i løpet av året, mest korte, men noen lange også. Som Det jeg savner mest her er hei og ha det om å reise med kollektivtrafikken i Oslo og Å kjenne på hvor man kommer fra.

    Jeg og Kari har jo et prosjekt om å dra på fjellturer og kafébesøk, men i år ble det med dette ene (på den offisielle kaféturneen vår, that is) besøket på Dromedar på Bakklandet. Og ingen fjellturer? (Du må rette meg hvis jeg har feil, Kari, men jeg tror vi har forbedringspotensiale…)

    Og ellers har jeg smilt masse (men grått en del òg), sett Sound of Music på teateret med mamma (fremdeles favorittmusikalen min!), vært litt for lite på konserter og teateret ellers, sett altfor mange tv-serier i år også, men vært mye flinkere til å lese bøker, lært bittelitt spansk og blitt enda bedre kjent med mange mennesker jeg er glad i og desto mer med meg selv.

    Og alt det andre jeg ikke hadde planlagt, som å lære meg å strikke og å være med verdens fineste gutt på elgjakt og sånne andre ting som dukker opp av det blå når man lever.

    ,

  • Ønskeliste og gavetips

    I dag er plana (i tillegg til å lese til den siste eksamenen) å bli ferdig med julegavene. Jeg synes det bare blir vanskeligere og vanskeligere for hvert år, for jeg føler at jeg egentlig har det meste jeg trenger og det tror jeg andre gjør også, men så vil man jo helst gjøre noe kjempetrivelig og gjennomtenkt likevel. Her er i hvert fall ønskelista mi i år og noen gavetips, hvis noen trenger litt inspirasjon.

    Bøker. Kanskje sånne tjukke som jeg kan bruke nesten hele jula på å lese. Aller mest ønsker jeg meg Magnet av Lars Saabye Christensen. (Og alt av Frode Grytten!) Almanakk. Standard julegaveønske. Skrivekurs. Norsk Forfattersentrum i Midt-Norge arrangerer et i februar som hadde passet midt i blinken. Vekkerklokke. Ei gammeldags, pålitelig ei som jeg ikke trenger å koble til laderen og som er sånn passe plagsom. Ullskjerf. Som kan holde meg varm i vinter. Weekday har en del skikkelig fine i ull, særlig dette grønne! Daisy – Marc Jacobs. Min er snart tom! :O 25 – Adele. Fordi jeg ikke har hørt hele enda og jeg tipper det er verdt å høre. Te og sjokolade og lakris og sånt. Spesielt favoritt-teen min fra Tea Pigs (den med vindmølle på som smaker lakris og peppermynte), for den tar jeg meg aldri råd til å kjøpe.

    Og så et lite gavetips hvis det er noen som vil gi noe morsomt og fint som varmer (både den som gir og får*2): Utviklingsfondet har en nettbutikk med så mange bra gaver. Jeg tenker jeg skal kjøpe en geiteflokk i julegave til bestemor og bestefar. Ellers setter de fleste pris på et fint kort og noe hjemmelaga også – trenger ikke være så vanskelig å gjøre noen glade!

  • Desember

    Telysene flakker i vinduskarmen hele dagen, for det rekker aldri å bli ordentlig lyst lenger, og sju luker i adventskalenderen er allerede åpne, men enda er julestemningen langt unna. I stedet er det eksamensstemning som sniker seg inn fra alle kanter: den følelsen av å ikke strekke til på noen kanter og at tiden er et lite rom som bare krymper og krymper og til veggene er så nærme at nå er det for sent å gjøre noe mer.

    Men heldigvis blir det en slutt på det også – etter hvert. Så blir desember ikke bare eksamenstid men juletid og tid for hygge. Å, som jeg lengter etter lyden av knirkende skritt i snøen, etter å holde vottekledde hender rundt en kopp rykende gløgg. Etter å knekke nøtter og skrelle klementiner, til å gå ute under stjernehimmelen og ikke tenke på annet enn akkurat nå.

    Men enn så lenge; kan dere ikke legge igjen et lite spor, om ikke i snøen, så her i kommentarfeltet? Og fortelle meg hva som gir dere julestemning, eller bare varmer litt en kald og mørk desemberdag?

  • Høstlesning

    Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har oppdaget novellene før. Jo visst leste vi noen på skolen, og jo visst skrev vi jo faktisk noen selv også, men jeg tror jeg må ha gått glipp av de virkelige gode. De som fanger øyeblikk og enda litt mer. De som forteller en god historie på bare noen få sider.

    Rom ved havet, rom i byen – Frode Grytten

    Jeg ga meg i kast med enda ei av novellesamlingene til Frode Grytten for noen uker siden, for etter at jeg leste Bikubesong og Popsongar i sommer vil jeg bare ha mer. Rom ved havet, rom i byen baserer seg på malerier av Edward Hopper og beveger seg fra havet og inn i byen og handler først og fremst om kjærlighet, på godt og vondt. Jeg liker sånne konsept. Gjør det liksom passe konkret for sånne som meg.

    Stedsans – Lars Saabye Christensen

    «Jeg skulle aldri…» starter alle novellene i denne samlinga, og det er visst mye det går an å angre på. Aller best liker jeg den siste, om han som sykler fra Amsterdam til Paris for å kunne svare j’ai fait de la bicyclette d’Amsterdam à Paris for å imponere jentene i franskklassen når læreren spør hva han gjort i ferien. Kanskje aller mest fordi resten av novellene hovedsaklig handler om middelaldrende menn, og de har jeg litt vanskeligere for å identifisere meg med.

    Og så tilbake til romanene, for jeg leser noen av dem fremdeles òg:

    Den fjerde nattevakt – Johan Falkberget

    «Der kom Johan Falkberget fra,» bruker alltid bestefar å si når vi kjører gjennom Røros på vei til Østerdalen. Helt sida i fjor høst da jeg (på nytt) oppdaga hvor fin bergstaden er, har jeg hatt så lyst til å lese Falkberget, så da gjorde jeg det nå. Den fjerde nattevakt handler om en prest som kommer til Røros med prestefruen og som blir forelska (i ei som selvsagt ikke er kona hans). Det er litt merkelig å lese bøker som det begynner å bli en god stund siden ble skrevet. Noen ganger skjønner jeg ikke helt hva som er ironi og hva som er alvor. Men da er det jo fint at man kan lese bøker litt som man selv vil.

    Flytande bjørn – Frode Grytten

    Enda mer Grytten – denne gang en slags krimroman. Flytande bjørn er lagt til Odda, der en gutt blir funnet død i fjorden og blikket rettes mot beboere på asylmottaket. Hovedpersonen er den lokale journalisten i Bergens Tidende som forsøker å nøste opp i hva som skjer, men kanskje aller mest nøster han opp i stedet han kommer fra.

    Naiv. Super. – Erlend Loe

    Naiv. Super. er jo også en av de bøkene man må lese en gang, men jeg tror ikke det er helt urelevant når man leser den. Jeg plukket den med meg fra biblioteket en av de håpløse ukene der jeg satt og stirret tomt inn i word-dokumenter og hadde mest lyst til å gi opp studiet uten helt å ha noen idé om hva jeg skulle gjøre i stedet. Da var det ganske greit å kunne lese om noen som hadde det litt på samme måte og få en påminnelse om hvor bra helt enkle ting kan være. (Etter å ha lest denne begynte jeg å strikke. Men jeg studerer fremdeles med liv og lyst. Stort sett i hvert fall. Veit ikke helt hvilke konklusjoner jeg skal trekke fra det.)