God søndags kveld igjen! Jeg forsøker å holde liv i den lille søndagsrutinen min igjen. Har satt meg til med tekoppen min og tenker gjennom uka som har vært. Det har vært ei skikkelig hverdagsuke – endelig! Jo visst er det spennende å være på farten, men jammen er det godt å bare finne roen og pusle med sitt hjemme også. Som i dag, når jeg omsider har fått tømt kommoden som har stått i gangen med skuffene fulle av rustne spiker og gamle lyspærer. Nå har votter og luer fått plass i stedet. Det føles som en bragd.
Her er annet som har vært fint denne uka:
– Jeg ble så inspirert av Jennifer til å piffe opp havregrøten en morgen denne uka da jeg hadde ekstra god tid. Dette er noe ganske annet enn kanelen jeg vanligvis har på. Min beste kombinasjon foreløpig er en neve blåbær, en klatt mandelsmør, en bit mørk sjokolade og så et lite dryss hjemmelaga granola til slutt. Det er havregrøt verdig lørdagsfrokosten!
– Å sitte på en benk inne i byen i høstsola og spise eplet jeg hadde med i veska. Gravenstein. Det har vært favoritteplet mitt siden vi feira epledagen en gang på barneskolen.
– Det blir mørkt utenfor vinduene lenge før leggetid nå og det er mørkt når jeg står opp. Jeg skulle gjerne ha fått beholde mer av ettermiddagene før lyset forsvinner, men når vinternettene smyger seg på, er det ikke så mye annet å gjøre enn å gjøre det beste av det. Jeg tenner stearinlys til frokost og til middag, og nå legger jeg meg litt tidligere, bare for å ha mer tid med bøkene som ligger på nattbordet. Det er så mye enklere å forsvinne inn i ei anna historie når det er mørkt ute. Akkurat nå leser jeg Jane Eyre – endelig en klassiker jeg virkelig koser meg med. Det er dessuten ekstra gøy å logge leseøktene på Hele Norge leser.
– I går var jeg noen timer i skogen. Den er kanskje på topp nå, rent estetisk. I skyggepartiene slipper frosten aldri taket, mens bladene på løvtrærne fremdeles skinner så fint mot det vintergrønne. Rajsa og Petter var ute og jakta elg, mens jeg var på leit etter sopp. Traktkantarellene har klart seg så fint til tross for flere uker med frostnetter nå. Å leite traktkantarell er en prøvelse for tålmodigheten, men så gøy når man finner dem nede i mosen. Plutselig dukker det opp en hel skog hvis man først har fått øye på én. Dette soppåret får beste karakter. Nå har vi kantareller i fryseren til flere middager gjennom vinteren, og i går slo vi til med hvit pizza med hele gårsdagens fangst.
