Kristine Graneng

  • Parissyndromet

    God lørdag og god oktober! Oktober er en merkelig måned. En slags overgang fra den varme og gode høsten og til førjulstida. Lange, mørke uker. Men jeg gleder meg litt, jeg. Til å drikke kaffe i morgentimene før det lysner. Til å høre på høstmusikken på bussen hjem om ettermiddagene – på Coldplay og Ella Fitzgerald og Stein Torleif Bjella. Til å se de siste trærne flamme opp. Til kardemommelukt på kjøkkenet.

    I dag skal jeg riktignok ut. Hele familien (minus én bror som er i Hellas og henger med gatemusikanter) skal være i samme by, sola skinner inn gjennom vinduet og i ettermiddag får jeg attpåtil besøk av verdens fineste fyr som har fjøsfri. Det er fint det. Noe annet som er fint er denne boka:

    Kristine Graneng

    Parissyndromet av Heidi Furre, ei av de fineste bøkene jeg har lest på lenge. Hovedpersonen drar til Paris, bort fra alt hjemme og fra han, uten noen store planer sånn bortsett fra kanskje å lære fransk. Men når ho først kommer til Paris, helt alene, så er det ikke så lett.

    Jeg synes Heidi Furre skriver så veldig fint om det å reise langt hjemmefra, både om ensomheten og savnet og om de gode opplevelsene. Så mye å kjenne seg igjen i: som alle de små tingene vi gjør som føles helt naturlig her hjemme, men blir så rart når man ser det fra et annet perspektiv. Og slik som hvordan det er å prøve å kommunisere når alle andre snakker et annet språk. Men kanskje aller mest hvordan man har forventninger som ikke helt blir innfridd, selv om det kan bli fint likevel.

    Kristine Graneng

    Kanskje de mest siterte linjene fra boka, men jeg synes de fortjener det, jeg. Dere burde lese resten òg.

    ,

  • Tre bøker

    Kristine Graneng

    Svøm med dem som drukner – Lars Mytting
    Høsten 1971 blir foreldrene til Edvard funnet døde i en skog i Frankrike, mens Edvard selv forsvinner – før han dukker opp igjen fire dager senere uten at noen veit hvor han har vært. Nitten år senere dør bestefaren hans, og det dukker opp spor fra fortida som fører han vekk fra gården i Gudbrandsdalen, der han har vokst opp, for å finne ut hva som egentlig skjedde.

    Jeg fikk så mange anbefalinger av denne en gang jeg spurte om dere hadde noen boktips til meg, så da kunne jeg jo ikke la være å lese den. Jeg synes det er en spennende historie, med mange gode bilder: gården, ville landskap på Shetland, fotografiene. Særlig de bildene som er knyttet til trærne bærer historien godt. De står der liksom (eller står der ikke) og forteller historier på egenhånd. På den andre siden følte jeg ikke at det menneskelige kom like nært som jeg kunne ønske; karakterene ble litt platte og vanskelige å forstå til tider. Men alt i alt ei fin bok.

    A farewell to arms/Farvel til våpnene – Ernest Hemingway
    Denne boka, om en amerikansk soldat som verver seg i den italienske hæren under første verdenskrig og forelsker seg i en britisk sykepleier, fant jeg i den engelske bruktbokhandelen i München. Det må jo være bortimot det perfekte stedet å begynne å lese Hemingway – et sted der lukta av gammelt papir henger mellom bokhyllene. Jeg likte boka òg. Noen ganger er det så herlig forfriskende å lese noe der handlingen står i sentrum, der man selv kan tolke dialoger og det personene gjør.

    Sjuk av lykke – Frode Grytten
    Jeg hadde tenkt meg på trikkekonsert med Frode Grytten for noen helger siden, men billettene ble utsolgt på sju minutter og plutselig hadde jeg andre planer. Jeg tok det igjen med å lese enda ei av novellesamlingene hans, denne gangen sjuk av lykke. Jeg hadde riktignok ikke fått med meg at det var en samling av noveller fra andre samlinger (Popsongar, Bikubesong, Meir enn regn, 80 º aust for Birdland og Langdistansesvømmar), men Grytten skriver jo så godt at det i grunn ikke gjør noe å lese noen av novellene på nytt. Favorittene mine er «Syng meg i søvn», om han som er så glad i The Smiths og forteller mora si, som ligger på dødsleiet, at han endelig har fått seg dame og «Prinsessa av Burundi», om ho som aldri klarer slutte å spise og han som er forelska i ho og som spiser og spiser for å bevise det.

    Hva leser dere nå?

  • Harry Potter and The Cursed Child

    Det har begynt å bli en stund siden den kvelden i München da jeg sloss med meg selv om jeg skulle lese ferdig boka eller ikke. Lese ferdig boka-siden vant, selvsagt – gullmedalje til de som har selvdisiplin til å spare på slike bøker! Det tok derimot en god del mer tid å fordøye den, men her er noen tanker (helt uten spoilere).

    Kristine Graneng

    Jeg har vært litt skeptisk. Når det har vært snakk om spin offs og små drypp av informasjon fra Potter-universet, har bekymringsrynkene dukka opp i panna mi. Ikke ødelegg barndomsmagien, har jeg tenkt, passe engstelig for at den verdenen jeg levde meg så inn i helt fra jeg var ni-ti år til jeg gikk på ungdomsskolen på et eller annet vis skulle bli ødelagt. Nå er jeg ikke så bekymra lenger.

    Universet i The Cursed Child er det samme gamle Potter-universet, så absolutt. Å treffe igjen de fleste av karakterene, med noen få unntak, var som å treffe igjen gamle venner – selv om noen kanskje hadde blitt litt voksnere i løpet av årene, var de likevel til å kjenne igjen. Men jeg likte nok aller best de nye: Samspillet mellom de to minste var så fint med så mange gyldne sitater og så mange følelser det går så veldig godt an å kjenne seg igjen i, selv om plottet er rimelig heftig og så utrolig fjernt fra min virkelighet. Jeg grein allerede på side femti.

    The Cursed Child er jo et skuespill. Jeg har i grunn aldri lest noe skuespill før, annet enn som del av pensum, men jeg ble overraska hvor lett det lot seg lese og overføre til bilder i det samme universet som da jeg leste bøkene. Dramaturgien er nok kanskje det som skiller skuespillet mest fra bøkene – det blir liksom så mye mer rett på sak når alle de små krumspringene er luket ut.

    Akkurat nå skulle jeg ønske jeg hadde vært litt mer open minded tidligere og skaffa billetter til teateret i London, men enn så lenge trøster jeg meg med at det ikke er så lenge igjen til Fabeldyr og hvor de er å finne. Always <3

  • Boktips

    Sommeren bruker jo alltid å være den tiden på året da jeg pløyer meg gjennom bøker – og jo visst har jeg da lest en del i år òg, selv om det er på langt nær så mange skjønnlitterære bøker som det vanligvis er. Her kommer omtaler av noen av de beste! (Hva annet jeg har lest, kan dere se på goodreads – legg meg gjerne til hvis dere har bruker)

    Kristine Graneng

    Det finnes ingen helhet & Alle vil hjem, ingen vil tilbake – Helga Flatland

    Det er så mange som har spurt meg om Bli hvis du kan–triologien til Helga Flatland er verdt å lese, og når noen spør, svar jeg bare «Ja! Absolutt!». For er det en bokserie jeg virkelig anbefaler. Så ufattelig trist og gjenkjennelig, men samtidig tilstrekkelig hjertevarm til at man kommer seg gjennom.

    Den første boka har jeg skrevet om allerede etter at jeg leste den i vinter, og da jeg var hjemme i mai, kunne jeg ikke vente lenger, så jeg kjøpte med meg hele triologien for en hundrelapp på Ark (<3). De to siste bøkene handler enda mer om de som ble igjen i den lille bygda etter de tre guttene som dør i Afghanistan, og jeg veit ikke heilt hva jeg kan skrive uten å fortelle for mye, annet enn at man virkelig blir kjent med personene på godt og vondt. Dere må nesten lese dem selv.

    Parfymen – Patrick Süskind

    Parfymen er nesten en eneste lang beskrivelse av lukter, for hovedpersonen Jean-Baptiste Grenouille har en helt utrolig luktesans. Han blir født i slaktehaugen på fiskemarkedet, arbeider hos en garver og lærer seg å kjenne igjen alle luktene i Paris – helt til han en dag kommer over en lukt han aldri har kjent maken til og som setter alle andre lukter i skyggen.

    Parfymen (eller Das Parfum, som den heter på originalspråket) kjøpte jeg med meg hjem fra Kiel i fjor vinter, men det tok meg en liten evighet å komme ordentlig i gang fordi den er nokså tung å lese på tysk. For noen dager siden ble jeg riktignok omsider ferdig, og det er virkelig ei bok det var verdt å slite seg igjennom – den har et helt utrolig persongalleri og ei historie som er veldig fascinerende og samtidig så grotesk. Også liker jeg så godt fortellerstemmen i boka. Les! (Eller se filmen, som også er veldig bra.)

    Die Frau auf der Treppe – Bernhard Schlink

    Die Frau auf der Treppe («Kvinnen i trappa», ikke oversatt så vidt jeg veit) handler om en ung advokat som blir blandet inn i en tvist om et maleri som forestiller nettopp ei dame i ei trapp og, viser det seg, samtidig en tvist der denne dama er innblanda. Så forsvinner både dama og maleriet, og det er ikke før mange, mange år senere at de dukker opp igjen, begge to.

    Bernhard Schlink har skrevet ei av favorittbøkene mine, nemlig Høytleseren (omtale her), så da tenkte jeg det kunne være verdt å prøve seg på enda ei av bøkene hans. Denne boka er ikke veldreid som Høytleseren, men er mer ei sånn gamle mennesker ser tilbake på livet-bok med noen interessante funderinger over hva som er et bra liv. Ei ganske fin bok.

    Hva leser dere nå? Har dere noen lesemål for sommeren?

  • Tips for regnværsdager

    Kristine Graneng

    Slik ser München ut nesten oftere enn ikke. Store, tunge uværsskyer, lynglimt og tordenskrall. Men jeg sier som B.J. Thomas: I’m never gonna stop the rain by complaining. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å akseptere været som det er og gjøre det beste ut av det. Så hvis de grå og regnfulle sommerdagene har kommet til dere også, så skal dere få noen tips her for å gjøre dem bedre.

    Kristine Graneng

    Noe å gomle på

    Det er så mye godt å spise om sommeren, særlig av sånt man kan kose seg med lenge. Butikkhyllene her er fulle av moreller nå, og de er så gode! Nå begynner jordbærene å komme i sesong også. Da er det godt å være til, selv om jeg nesten skulle ønske jeg kunne dra på vestlandsferie bare for å spise bær. Annet som er godt er blåbær-banan-is, vannmelon og nybakte kanelsnurrer. Da gjør det ikke så mye at det nesten er høstvær ute når man kan ha sommer inne. Hvis man vil bruke litt ekstra tid på å lage noe mer spennende, hvorfor ikke prøve seg på lime-og-kokosnøtt-kake, sitron-og-ricotta-kake eller en av disse sommerpaiene?

    Se en bra film

    Noe av det koseligste jeg gjør på en innedag er å se en film som varmer skikkelig. På sånne dager jeg ekstra svak for kostymedramaer, smårare romantiske komedier og alt som er litt ekstra britisk. Noen favoritter:

    Magic in the Moonlight, Midnight in Paris, Den unge Jane Austen, Stolthet og Fordom (både filmen og serien), Into the Wild, Atonement, Broen til Terabithia, Sound of Music, (500) Days of Summer, Singin’ in the rain, Blå er den varmeste fargen, Amélie, Min nabo Totoro, Den hemmelige hagen, Casablanca.

    Les ei god bok

    Når det regner ute, vil jeg helst lese noe som er sommerlig, men det trenger ikke være fullt så lett som det jeg helst leser ute på et pledd i hagen. Jane Austen er jo alltid en slager, uansett dag. Favoritten min er nok Stolthet og Fordom fordi den er så herlig sarkastisk og har så mange gullkorn. Ringenes Herre minner meg også så om sommer, fordi jeg brukte å lese den om igjen hver sommer da jeg gikk på ungdomsskolen og den første boka har så mange fantastiske og koselige landskap å drømme seg bort i.

    Arn-triologien til Jan Guillou er også ett hett tips når man har god tid og vil lese om tempelriddere og ulykkelig kjærlighet. Ellers vil jeg anbefale Popsongar av Frode Grytten, med så mange fine øyeblikksbeskrivelser, Mino-triologien av Gert Nygårdshaug, som er så hjerteskjærende og samtidig fin, Stjernestøv av Neil Gaiman, et skikkelig søtt eventyr om Tristran som drar ut for å finne ei fallen stjerne til ho han er forelska i, og Otori-triologien av Lian Hearn, som er lagt til et slags alternativt Japan og også er en kjærlighetshistorie.

    Spring en tur i regnet

    Det er kjedelig å stenge seg inne altfor lenge, og det er så herlig forfriskende å komme seg ut, kjenne regnet i ansiktet og ikke bry seg en døyt om man blir bløt. Så kan man ta en lang dusj for å bli varm igjen, og da er det så ekstra godt å krype inn under et teppe med en stor kopp te etterpå.

    Hva er deres tips for de regnfulle dagene?

    Translation:
    What to do on a rainy summer day? Eat cherries and watermelons, see a good movie (best ones for rainy summer days: Magic in the Moonlight, Midnight in Paris, Sound of Music, My Neighbor Totoro, The Secret Garden), read a good book (Stardust by Neil Gaiman, everything Jane Austen, the Tales of Otori-series by Lian Hearn) or go running in the raining and take a hot shower afterwards. What are your best tips?

    , ,