Kristine Graneng

  • Saman er ein mindre aleine

    Kristine Graneng

    Nå river jeg meg løs fra skrivinga ei stund for å fortelle om ei fin bok jeg har lest. Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda.

    Kristine Graneng

    Den handler om Camille som sliter med en spiseforstyrrelse, et vanskelig forhold til mora og som er fantastisk til å tegne, men ikke gjør det. Om Philibert som kan fransk historie på rams, men selger postkort utenfor museet og stammer veldig. Om Franck som er tøff på motorsykkel, arbeider lange dager på restaurant og ellers ikke gjør stort annet enn å ta med damer hjem, men som tar seg av bestemora Paulette, som visner bort på et aldershjem. Også handler den om hvordan de fire finner sammen i ei stor leilighet i Paris.

    Kristine Graneng

    Livet til de fire er brettet utover ganske mange sider, men jeg synes det er gode sider, jeg. Det er virkelig ei bok som blir drevet fram av et spennende persongalleri heller enn et drivende plot (handlingsforløpet er nok heller forutsigbart), men det er så mange fine øyeblikk, både varme og såre på et vis. Et lite favorittutdrag over, om tegnelæreren til Camille som forteller hvor viktig det er å uttrykke seg ↟

    Verdt å lese, altså. Den er forresten filmatisert, med Audrey Tatou – noen som har sett den og kan si meg om jeg bør gjøre det jeg òg?

  • Bøkene på nattbordet

    Det er så mange bøker som kjemper om plassen på nattbordet, og jeg prøver å holde styr på dem. Det går ikke så veldig bra, må jeg innrømme. Plutselig møter jeg på enda ei bok i bibliotekshyllene som sier «hei, her er jeg! får jeg være med deg hjem?» og jeg har ikke viljestyrke til å si nei. Bøker med innleveringsfrist har dessuten en tendens til å snike i køa… Men slik ser altså stabelen ut nå.

    Kristine Graneng

    Ungdomsskolen – Heidi Furre
    Den boka jeg gleder meg aller mest til å lese for tida, fordi 1) Heidi Furre, 2) den er så rosa og fin og 3) i perfekt format til frokostlesning.

    Bare mjuke pakker under treet – Levi Henriksen
    Jeg spurte instagram etter novelletips for ei stund tilbake og fikk en hel drøss, blant annet denne. Har lest noen av novellene så langt, og det er mye bra, selv om den kanskje er aller finest som desemberlesning.

    Wuthering Heights – Emily Brontë
    Wuthering Heights følger med meg fra høst til høst, fordi jeg tenker den er perfekt når det blåser og er utrivelig ute, men som aldri har blitt lest ferdig. Nå har det jo ikke blåst og vært utrivelig ute i det hele tatt, så da har jeg jo hatt en unnskyldning for ikke å lese, men så snart høststormene setter inn – da.

    Boy – Roald Dahl
    Roald Dahl skriver om seg selv! Ida har fortalt så mye fint om denne boka, så da jeg kom over den i den engelske bruktbokbutikken i München fikk den være med meg hjem.

    Døden i Venezia og andre fortellinger – Thomas Mann
    Nok ei Kristine prøver seg på klassikere-bok.

    Small is beautiful: A study of economics as if people mattered – E. F. Schumacher
    Jeg kjøpte denne den høsten jeg fikk den fikse ideen om å bli økonomistudent. Det skjedde jo ikke, men synes fremdeles det er interessant med noen alternative perspektiver på økonomi!

    Hvilke bøker ligger på deres nattbord?

  • Min venn pingvinen

    Sponset

    Kristine Graneng – Min venn pingvinen

    For noen uker siden lå denne i postkassa, en liten hilsen fra Aschehoug. Tom Michell skriver om da han la ut på eventyr på 70-tallet, til Argentina for å jobbe som lærer og utforske Sør-Amerika. På en av oppdagelsesferdene sine, på ei strand i Uruguay, treffer han på en pingvin, den eneste overlevende etter en oljekatastrofe. Han tar den med seg hjem.

    Kristine Graneng – Min venn pingvinen

    Jeg kan jo ikke motstå fugler i snippkjole. Det gjelder visst denne historien òg, for den var skikkelig hjertevarm og sjarmerende. Boka var riktignok i overkant omstendelig skrevet (det er kanskje å forvente av en brite som har runda 60), men veier opp med øyeblikk med rimelig høy ååå-faktor og veldig koselige illustrasjoner. Med andre ord ikke et dumt valg om man trenger noe som kan varme innvendig en kald høstdag.

  • Parissyndromet

    God lørdag og god oktober! Oktober er en merkelig måned. En slags overgang fra den varme og gode høsten og til førjulstida. Lange, mørke uker. Men jeg gleder meg litt, jeg. Til å drikke kaffe i morgentimene før det lysner. Til å høre på høstmusikken på bussen hjem om ettermiddagene – på Coldplay og Ella Fitzgerald og Stein Torleif Bjella. Til å se de siste trærne flamme opp. Til kardemommelukt på kjøkkenet.

    I dag skal jeg riktignok ut. Hele familien (minus én bror som er i Hellas og henger med gatemusikanter) skal være i samme by, sola skinner inn gjennom vinduet og i ettermiddag får jeg attpåtil besøk av verdens fineste fyr som har fjøsfri. Det er fint det. Noe annet som er fint er denne boka:

    Kristine Graneng

    Parissyndromet av Heidi Furre, ei av de fineste bøkene jeg har lest på lenge. Hovedpersonen drar til Paris, bort fra alt hjemme og fra han, uten noen store planer sånn bortsett fra kanskje å lære fransk. Men når ho først kommer til Paris, helt alene, så er det ikke så lett.

    Jeg synes Heidi Furre skriver så veldig fint om det å reise langt hjemmefra, både om ensomheten og savnet og om de gode opplevelsene. Så mye å kjenne seg igjen i: som alle de små tingene vi gjør som føles helt naturlig her hjemme, men blir så rart når man ser det fra et annet perspektiv. Og slik som hvordan det er å prøve å kommunisere når alle andre snakker et annet språk. Men kanskje aller mest hvordan man har forventninger som ikke helt blir innfridd, selv om det kan bli fint likevel.

    Kristine Graneng

    Kanskje de mest siterte linjene fra boka, men jeg synes de fortjener det, jeg. Dere burde lese resten òg.

    ,

  • Tre bøker

    Kristine Graneng

    Svøm med dem som drukner – Lars Mytting
    Høsten 1971 blir foreldrene til Edvard funnet døde i en skog i Frankrike, mens Edvard selv forsvinner – før han dukker opp igjen fire dager senere uten at noen veit hvor han har vært. Nitten år senere dør bestefaren hans, og det dukker opp spor fra fortida som fører han vekk fra gården i Gudbrandsdalen, der han har vokst opp, for å finne ut hva som egentlig skjedde.

    Jeg fikk så mange anbefalinger av denne en gang jeg spurte om dere hadde noen boktips til meg, så da kunne jeg jo ikke la være å lese den. Jeg synes det er en spennende historie, med mange gode bilder: gården, ville landskap på Shetland, fotografiene. Særlig de bildene som er knyttet til trærne bærer historien godt. De står der liksom (eller står der ikke) og forteller historier på egenhånd. På den andre siden følte jeg ikke at det menneskelige kom like nært som jeg kunne ønske; karakterene ble litt platte og vanskelige å forstå til tider. Men alt i alt ei fin bok.

    A farewell to arms/Farvel til våpnene – Ernest Hemingway
    Denne boka, om en amerikansk soldat som verver seg i den italienske hæren under første verdenskrig og forelsker seg i en britisk sykepleier, fant jeg i den engelske bruktbokhandelen i München. Det må jo være bortimot det perfekte stedet å begynne å lese Hemingway – et sted der lukta av gammelt papir henger mellom bokhyllene. Jeg likte boka òg. Noen ganger er det så herlig forfriskende å lese noe der handlingen står i sentrum, der man selv kan tolke dialoger og det personene gjør.

    Sjuk av lykke – Frode Grytten
    Jeg hadde tenkt meg på trikkekonsert med Frode Grytten for noen helger siden, men billettene ble utsolgt på sju minutter og plutselig hadde jeg andre planer. Jeg tok det igjen med å lese enda ei av novellesamlingene hans, denne gangen sjuk av lykke. Jeg hadde riktignok ikke fått med meg at det var en samling av noveller fra andre samlinger (Popsongar, Bikubesong, Meir enn regn, 80 º aust for Birdland og Langdistansesvømmar), men Grytten skriver jo så godt at det i grunn ikke gjør noe å lese noen av novellene på nytt. Favorittene mine er «Syng meg i søvn», om han som er så glad i The Smiths og forteller mora si, som ligger på dødsleiet, at han endelig har fått seg dame og «Prinsessa av Burundi», om ho som aldri klarer slutte å spise og han som er forelska i ho og som spiser og spiser for å bevise det.

    Hva leser dere nå?