Kristine Graneng

  • Leselista 2020

    Bøker

    Jeg ble sittende å tenke over hva jeg leser da jeg oppsummerte bokåret 2019. Det er mye av det samme. Mange norske nyutgivelser, mye som originalt er skrevet på engelsk. Det er ei utfordring å dytte seg selv ut av komfortsonen i blant og lete etter noe nytt. I fjor leste jeg et par av bøkene i En slags bokklubb – det er en fin måte å finne bøker man ellers ikke hadde lest på. Men i år har jeg lyst til å gjøre en enda større innsats for å eksponere meg for sånt jeg ellers ikke leser så mye av.

    Så jeg satte meg ned og lagde ei liste. Målet er å lese to bøker til et bestemt tema hver måned. Temaene er nøye utvalgt både med tanke på hva jeg har stående i hyllene og hva jeg gjerne kunne tenke meg å lese mer av. En god blanding av temaer som ligger nært og temaer jeg tenker kan utfordre – og noe jeg bare kan tenke meg å lese mer av for underholdningens skyld.

    I januar er det restefest. Da er det nok å ta av. Ved utgangen av året hadde jeg sju halvleste bøker liggende. Ingen av dem er bøker som ikke fenger eller ikke er spennende. Det er bare så fort gjort å hoppe videre til ei anna bok som lokker. Men denne måneden tar jeg grep og skal i hvert fall få lest ferdig noen av dem. Hittil har jeg fullført Autumn av Ali Smith, som var desemberboka i En slags bokklubb (mye fint, mye jeg ikke helt skjønte) og hørt resten av Ligge i grønne enger av Anne B. Ragde (perfekt underholdning når jeg kjører bynesveiene hjem etter jobb). Og da har jeg jo allerede klart målet om to bøker i januar!

    Resten av året blir litt mer utfordrende. Her er temaene jeg har valgt meg for hver måned:

    Januar: Restefest
    Februar: Politikk
    Mars: England
    April: Krim
    Mai: Trøndelag
    Juni: Afrika
    Juli: Tysk
    August: Øst-Europa
    September: Klassikere
    Oktober: Asia
    November: Nordisk
    Desember: Noveller

  • Bokåret 2019

    Ett år og 54 bøker senere. Det er mange bøker og mange sider, dét. Jeg tror ikke jeg har lest så mye siden jeg pløyde Frøken Detektiv og Bobsey-barna på skolebiblioteket? Her er de beste leseopplevelsene fra 2019.

    Årets fantasy

    The Bear and the Nightingale – Katherine Arden

    The Bear and the Nightingale er full av magi og dramatikk. Den handler om Vasya som kan snakke med mytiske skapninger ingen andre kan se, men som stadig svinner bort fordi ingen lenger tror på dem. Historien er satt til Russland i middelalderen, og i kjernen er kampen mellom den gamle folketroa og kristendommen. Herlig underholdende.

    Årets morsomste

    Dette er også Noreg: Kommunal feelgood – Jens Kihl.

    Jens Kihl har lagt ned en skikkelig innsats og besøkt alle norske kommuner (før kommunereformen). Det har det blitt bok av – ei som er både humoristisk og informativ om norske kommuner, små og store. Og usedvanlig slagkraftig om kommunale slagord.

    Årets lydbok

    Søsterklokkene – Lars Mytting

    Om stavkirker, gamle myter, romantikk og lengsel i Gudbrandsdalen på slutten av 1800-tallet. Godt fortalt av Kai Remlov.

    Les lengre omtale av Søsterklokkene her.

    Hemningsløs – Ola Henmo

    Årets mest inspirerende

    Geriljahagen – Kari Gåsvatn

    Debattene om hva vi skal spise og hvordan vi skal produsere maten blir fort veldig polarisert. Boka til Kari Gåsvatn er et godt, nyansert innlegg til de diskusjonene. I Geriljahagen skriver ho om den lille geriljahagen sin i Oslo, om maktkjeder i internasjonal matproduksjon, om spennede prosjekter rundt om i Norge og utlandet. Det er ei bok som virkelig har inspirert meg til å tenke litt nøyere over hvilken mat jeg handler og som har gitt meg en skikkelig dytt i prosjekt grønnsakshage.

    Årets tankevekkere

    Hemningsløs: Historien om Torstein Lerhol – Ola Henmo

    Torstein kjenner jeg godt fra politikken. Han er en kunnskapsrik, rappkjefta fyr. Når man prater med Torstein, leder det alltid til gode diskusjoner. Men han er også definitivt den letteste voksne personen jeg kjenner, med en muskelsykdom som setter klare fysiske begrensninger. I vår kom biografien om Torstein, og Ola Henmo har gjort en virkelig god jobb. Torstein sin historie er ikke bare en historie om en fyr med utrolig stå på-vilje og et skarpt hode som følger – og oppnår – drømmer. Det er i aller høyeste grad også en fortelling om betydningen av de rundt som stiller opp og et samfunn som gir plass.

    Eg snakkar om det heile tida – Camara Lundestad Joof

    Eg snakkar om det heile tida er ei kort bok som rommer mye. Jeg leste den en kveld i byen mens jeg satt og venta på skyss hjem, og ble bare sintere og sintere. Lundestad Joof skriver om egne opplevelser som mørkhuda kvinne og om hvordan hun igjen og igjen må konfrontere rasismen. «Du kan få bere denne boken i veska. Det er kanskje det eg vil. At vi ber dette saman,» skriver ho. Ei viktig bok å lese for oss som ikke har de erfaringene.

    Norra Latin - Sara Bergmark Elfgren

    Årets ungdomsbok

    Norra Latin – Sara Bergmark Elfgren

    Tamar bor i Östersund og drømmer om å bli skuespiller. Ho søker seg til dramalinja på Norra Latin i Stockholm og kommer inn. Der går også Clea, barneskuespilleren Tamar har fulgt med beundring på avstand. På Norra Latin er det kort vei mellom myter og sannhet, og året på Norra Latin viser seg å bli mer enn bare dramatikk på scenen. Spennende tenåringsroman!

    Årets klassiker

    Jane Eyre – Charlotte Brontë

    Jeg er litt skeptisk til de gamle engelske klassikerne etter å ha prøvd meg på Wuthering Heights gjentatte ganger uten hell, men i høst bytta jeg den ut med Jane Eyre og ble virkelig positivt overraska. Den kan godt stå på lista over klassikere man en gang må lese.

    Årets sterkeste

    Homegoing (Komme hjem) – Yaa Gyasi

    Den romanen som sitter mest i meg etter fjoråret er Homegoing. Det var månedens bok i Enslagsbokklubb i februar. Den starter med Effia og Esia i Ghana og følger slektsledd etter slektsledd videre, nesten i novelleform. Lettlest og velskrevet, men samtidig tung å fordøye.

    Mer om Homegoing og to andre gode bøker jeg leste i vinter her.

  • Desembermorgener

    Snøsøsteren

    God andre søndag i advent! Jeg er hjemom på besøk hos bestemor og bestefar, ute ved kysten. Til middag i dag leste jeg to vers med hjelp fra bestemors klipp-og-lim fra 1973, gulnet avispapir på fiolett papp. Bestefar tente to lys for håp og glede. Og med mørket kom snøen. I kveld var vi i kirka på førjulskonsert. Da vi kom dit, var noen i ferd med å koste trappa, lys sivet ut fra vinduene og snøfnuggene dansa i skinnet fra lyktene ved porten.

    Jeg har stått opp litt tidligere hver dag denne uka, laga meg en kopp kaffe før jobb og lest noen sider. Det ble Snøsøsteren i år. Akkurat passe lange kapitler for en kort stund på morgenkvisten. Illustrasjonene er helt magiske også. Jeg drømmer meg sånn inn i bildene fra Villa Kvisten. Bildet over minner meg om vår eiga penstue, den vi nesten bare bruker til jul. Nå er det ikke så lenge igjen til det er tid for å pynte der også. Hente inn juletreet, sette svibler i vinduskarmene, fyre i ovnen.

    Jeg har også lånt Advent av Gunnar Gunnarsson på biblioteket. Den leser jeg i når jeg har noen minutter ekstra til overs. Men hittil har det ikke skjedd så veldig ofte.

    Snøsøsteren og Advent

    Her finner dere tips til fine adventsbøker.

  • Adventsboka

    For to år siden starta jeg en ny tradisjon. Adventsboka. Jeg leser et lite stykke hver dag til en kopp med noe varmt å drikke, enten før jobb eller til kvelds. Skreller en klementin, tenner lysene på kjøkkenbordet – og dukker inn i noe stemningsfullt.

    Det er en så fin måte å telle ned til jula på. Lage seg en liten stund, enten alene eller sammen med noen. Hvis man vil, kan man lage egne luker – for eksempel ved å klippe til små bokmerker med datoer på for å markere hvor mye man får lese hver dag. Enklest er det jo om boka har tjuefire kapittel, men egentlig er det ikke så nøye, synes jeg. Det skjer jo bestandig at det er en dag eller to der man ikke får lest eller har lyst til å lese en liten stund til. Det viktigste er å sette av ei lita stund hver dag til å roe ned og få en forsmak på julestemninga.

    Adventsboka mi skal helst være koselig, litt spennende og dessuten inneholde en god dose snø. De to siste årene har jeg gjenlest gamle favoritter. Det første året leste jeg Det gyldne kompasset, som ikke inneholder så mye jul men er mer enn stemningsfull nok. I fjor leste jeg Løven, heksa og klesskapet. Always winter, never Christmas. I år veit jeg ikke helt hva jeg skal lese enda, men jeg ba om tips på instagram og fikk en hel del fine! Så her er noen tips fra dere og noen tips fra meg.

    Det finnes jo en god del adventsfortellinger for barn med ett kapittel for hver dag frem til julaften. Jeg synes mange av dem kan være like fine når man er litt eldre også. (Og dessuten er det ekstra lov til å være litt barnligere enn vanlig når det nærmer seg jul.) Julemysteriet av Jostein Gaarder er en god, gammel klassiker som jeg husker som veldig koselig da jeg leste den som liten. Boka jeg fikk flest tips om var fjorårets store suksess, Snøsøsteren av Maja Lunde. Den har jeg enda ikke lest, men det skal jeg nok. Ei anna bok jeg er nysgjerrig på er Klokkerens evangelium av Gaute Heivoll som er en av årets nye kalenderbøker. Om Bendik som har mistet faren sin. Det er mye sorg i barnelitteraturen nå, er det ikke? Men slik har det kanskje alltid vært, og når det nærmer seg jul er det ekstra viktig.

    Novellesamlinger kan også være fine adventsbøker. Hjem til jul av Levi Henriksen er ei samling med tjuefire noveller som dreier seg rundt jul. Halvparten har jeg lest i Bare mjuke pakker under treet, og de kan absolutt anbefales om man er ute etter noe annet en bare glitrende trær. Det finnes også en god del samlinger med julehistorier der ute. Også med de gamle klassikerne, som Astrid Lindgren og Alf Prøysen. En av de koseligste stundene i desember i fjor var da jeg var på julebord med koret og verten hadde høytlesning av Grantreet av Tove Jansson – når Mummitrollet våkner opp og ikke forstår hvem denne Julen er som alle stresser sånn over at skal komme.

    Men om man bare er ute etter en roman med jul i kjernen, så finnes det jo noen av dem også. Som En julefortelling av Charles Dickens. Ei anna bok jeg ble tipset om med lovord om at det finnes både snø og sauer mellom permene, er Advent av islandske Gunnar Gunnarson.

    Har dere flere bøker å føye til lista over gode adventsbøker? Hva jeg velger å lese i adventstida i år, skal jeg fortelle dere når desember kommer. Det bare ei uke igjen til nå!

  • Bokhøsten

    Lyra's Oxford

    Bokhøsten er i gang! Mørke kvelder med stearinlys og tekopper og helt ferske bøker. Jeg har gransket listene over det som kommer nå, kjent det krible litt i magen for bøker jeg har venta lenge på og blitt nysgjerrig på andre.

    Øverst på lista står Philip Pullman sitt nye tilskudd til Den mørke materien-universet, The Secret Commonwealth. Pullman-entusiasmen min fikk et oppsving med Oxford-besøk i vår, og nå gjenleser jeg de første bøkene om Lyra som oppvarming til denne neste. Den kommer i begynnelsen av oktober.

    Norra Latin av Sara Bergmark Elfgren om mystikk på dramalinja på Norra Latin i Stockholm høres ut som ei perfekt høstbok. Nå har jeg også lest meg gjennom forfatterskapet til Agnes Ravatn, så at ho er ute med ny roman passer godt. Aller best liker jeg ho som essayist, men jeg er spent på Dei sju dørene. Ei anna bok jeg er nysgjerrig på fra Samlaget i høst er Atle Berges Puslingar som tar utgangspunkt i Kielland-ulykka og følger dattera av en oljearbeider gjennom 80-tallet. Også kommer Maja Lunde med Przewalskis hest, den tredje boka i klima-kvartetten, om bare noen uker. Det blir interessant å se hvilken inngang til klimaproblematikken ho har valgt denne gangen.

    Jeg har sett meg ut to novellesamlinger fra høstens lister også: Hardanger av Marit Eikemo og Kjærleik og det som liknar av Therese Tungen. Hardanger blir beskrevet som ei samling noveller om «å reise bort og om å komme heim, og om å alltid bere med seg staden ein kjem ifrå». Det høres fint ut. Kjærleik og det som liknar er jeg mest spent på fordi den forrige novellesamlinga til Tungen ble så godt mottatt, så da tenker jeg at jeg bør prøve meg på denne.

    Lyra's Oxford

    Til sist sakprosabøkene. Her er jeg ikke så flink til å følge med på det som er nytt, men det er to nyutgivelser i høst jeg gjerne kan tenke meg å lese. Jens Kihl, journalist i Bergens Tidende, har besøkt alle landets kommuner og skrevet Dette er også Noreg. Kommunal feelgood. Og endelig kommer Maja Karlsson si bok Trettifem votter på norsk. Det er de fineste vottene – kanskje blir det votter under treet i år?

    Hvilke bøker står på lista deres i høst?