Kristine Graneng

  • Bokåret 2020

    Inneholder reklame

    Tid for å oppsummere bokåret 2020! Det er alltid like gøy å tenke tilbake på hva jeg har lest det siste året. I fjor ble det 51 bøker. En god blanding av engelsk og norsk og ulike sjangre.

    Jeg hadde et mål om å lese mer variert ved starten av året. I januar skreiv jeg ei liste med tema for hver måned. Tanken var å lese to bøker til hvert tema. Det starta veldig ambisiøst, så dabba det av i takt med at det ble nok av annet å tenke på. Men det ga meg en dytt i ryggen til å lese annet enn jeg ellers ville lest, og også en anledning til å få mange nye tips fra dere! En liten oversikt med lenker til de temaene jeg har skrevet om, med mer utfyllende tips, finner dere her.

    Noen av bøkene jeg leste til månedstemaene har også kommet med på denne lista – høydepunkter fra bokåret 2020.

    Årets sidevender

    Hekneveven – Lars Mytting

    Jeg hørte Søsterklokkene på lydbok for noen år siden, og hadde ikke peiling på at det var første bind i en planlagt triologi før Hekneveven kom i fjor. Men hurra! Mulig det var formatet som gjorde det, men jeg koste meg enda mer med Hekneveven enn forgjengeren. Lars Mytting skriver fascinerende – historien er kompleks og persongalleriet sammensatt, men mest av alt setter jeg pris på detaljnivået i de historiske romanene hans.

    Årets novellesamling

    Hardanger – Marit Eikemo

    Novellene i Marit Eikemo sin Hardanger blir beskrevet som fortellinger om «å reise bort og å komme hjem». Det er siderproduksjon, svingete vestlandsveier og bunadsskjorter. Jeg må vel innrømme at Hardanger av Marit Eikemo var den eneste novellesamlinga jeg leste i fjor, men god var den! Nå vil jeg lese mer av Eikemo.

    Årets sterkeste

    Leksikon om lys og mørke – Simon Stranger
    Leseeksemplar fra forlaget

    Leksikon om lys og mørke er ei utrolig sterk fortelling om jødeutryddelsen i Norge. Simon Stranger får nyss i at svigermor, fra den jødiske Kommisar-familien, vokste opp i Bandeklosteret, hovedkvarteret til Rinnan-banden. Denne romanen har utgangspunkt her, og forteller parallelt om Hirsch Kommisar og familien hans og om Henry Rinnan. Så nært og så ufattelig grusomt.

    Verdt å nevne i denne sammenhengen er også Jenta i veggen av Lena Lindahl om Betzy Rosenberg som gjemte seg i ei hytte på Byneset utenfor Trondheim i nesten tre år under krigen. Den hørte jeg på lydbok i fjor.

    Årets bokopplevelse

    Innsirkling 1-3 – Carl Frode Tiller

    David har mistet hukommelsen, og i avisa står en annonse som oppfordrer de som kjenner han om å skrive brev til David for å hjelpe han med å hente den tilbake. De tre bindene består av disse brevene – fra folk som kjente han i barndommen, til nærmere den han er i dag. Når du tror du omsider har fått grep om hvem denne David egentlig er, kommer det et helt nytt perspektiv til.

    Det er virkelig en interessant tanke, hvordan hvem vi er kommer helt an på hvem som ser. Jeg veit ikke om jeg ble så mye klokere på David etter de tre bøkene. Vel så mye forteller de kanskje om de som forteller om David. Uten å si så mye – for her synes jeg virkelig en plottblotter vil ødelegge leseopplevelsen – er jeg også ganske usikker på hva jeg syntes om det siste bindet i triologien og hva det gjorde med historien?

    Årets sakprosa

    Hvem sa hva? – Helene Uri

    Helene Uris Hvem sa hva? handler om språk og kjønn på ulike måter. Om hvordan språk er kjønnet – for eksempel hvordan enkelte ord kun brukes i forbindelse med kvinner. Om hvordan kvinner og menn bruker språket forskjellig. Og om hvem som egentlig snakker mest og både tar og få mest plass i ordskiftet, enten det er i offentligheten eller på hjemmebane. Her er det flere myter som står for fall.

    Språk sier mye om samfunnet vårt, og Uri gjør det tydelig at vi enda har en lang vei å gå i likestillingens navn. Jeg hørte denne på lydbok – men dette er ei bok jeg gjerne skulle hatt tilgjengelig til å slå folk i hodet med (metaforisk) ved passende anledninger.

    Årets morsomste

    Hogfather – Terry Pratchett

    Jeg har vært småskeptisk til Pratchett. For noen år siden leste jeg Colour of Magic, den første boka i Discworld-serien, og følte det gikk litt over hodet på meg. Men etter veldig sterke anbefalinger og mye humring fra noen kollegaer, plukket jeg med meg Hogfather på juleferien i år. Fortellingen spinner ut fra at Hogfather, Discworlds parallell til julenissen, er forsvunnet og Døden forsøker å fylle rollen så godt han kan. Veldig gøy!

    Årets klassiker

    Frankenstein, eller den moderne Promethevs – Mary Shelley

    Alle kjenner vel Frankenstein og monsteret hans. Det er ei slik bok som jeg har tenkt at man nesten ikke behøver lese, fordi historien er så velkjent. Men denne overrasket meg. Jeg så for meg en skikkelig grøsser, men det er vel så mye en historie om hva det betyr å være menneske. Den har også skikkelig driv, mer enn jeg ville forvente av ei bok som først ble utgitt i 1818.

    Jeg leste oversettelsen på nynorsk i Skalds klassikerserie. Anbefales – ikke bare på grunn av den utrolig flotte innbindingen.

    Noen hederlige omtaler er det også plass til på tampen. Her vil jeg nevne Normal People av Sally Rooney (og også tv-serien som er basert på den!), All together now av Mike Carter og Den siste viking av Johan Bojer.

    Hva var de beste bøkene dere leste i 2020?

  • Bokhøsten 2020

    Da jeg var lita og det kom katalog fra lekebutikken i posten, satt jeg meg ned med kulepenn og skrev et stort kryss ved alt det jeg ønska meg. Som om det var all verdens plass under juletreet. Når forlagene slipper høstkatalogene er det litt samme følelsen. I ønskene har jeg i hvert fall endeløst med tid og rikelig med plass i bokhylla.

    Jeg har ei liste i høst også. På den står Et liv forbi av Helga Flatland, Garasjeland av Frode Grytten, Jernulven av Siri Pettersen, Gul bok av Zeshan Shakar og Hekneveven av Lars Mytting øverst. Jeg er vel ikke alene om det – det er alltid gøy når favorittforfattere kommer med noe nytt. Sistnevnte kjøpte jeg sammen med lørdagsgodtet i helga. Det er den andre boka i en triologi som startet med Søsterklokkene. Den hørte jeg på lydbok i fjorsommer. Blandingen av historie og sagn er så herlig. Hittil har jeg bare begynt så smått, men foreløpig er det et godt gjensyn med Hekne-søstrene og bygda Butangen.

    Slik så ønskelista for bokhøsten 2019 ut.

    Men å bla i katalogene er også en fin anledning til å plukke opp noen nye navn. Romaner jeg har notert meg i høst er Er du lykkelig, søster? av Synne Sun Løes, Vidunderlige Vera av Siri M. Kvamme, Norske tilstander av Lasse Lenth og Etter punktum av Berit Rødstøl.

    Jeg har også sett meg ut noen sakprosabøker i høst, kanskje aller helst memoarene til Thorbjørn Jagland og Norbritannia: En reise i det norske Storbritannia av Gry Blekastad Almås.

    Engelske nyutgivelser følger jeg ikke like mye med på, men også der har jeg plukket opp at det kommer noen godbiter i disse månedene. English Pastoral av James Rebanks, for eksempel. Jeg elsker å drømme meg bort til engelsk landsbygd, og den forrige boka hans, Sauebondens liv, koste jeg meg masse med. Garth Nix, en gammel favoritt, kommer også med ei ny bok om krigerske bokhandlere, The Left-Handed Booksellers of London.

    Mye å glede seg til, med andre ord! Hva står på deres ønskeliste?

  • Bøker fra Afrika

    Juni sto «Afrika» som tema på leselista mi – bøker fra Afrika eller av forfattere med afrikansk bakgrunn. Et helt kontinent. Nok å ta av med andre ord. Jeg dro på biblioteket før sommeren igjen. Lånte med meg to bøker, The heart of redness og Ghana must go. Så ble jeg lenge i junitemaet.

    Det har tatt ei stund å lese disse bøkene. Det er mer krevende å lese på engelsk, synes jeg, og det krever absolutt mer når man leser om en kontekst som er en ganske annen enn den jeg oppholder meg i til vanlig og som jeg heller er ikke særlig kjent med. Men vel verdt det!

    Her er de to bøkene jeg leste til temaet.

    Ghana must go – Taiye Selasi

    Kweku Sai dør i Ghana. Tilbake står familien han forlot i USA for mange år siden, da han ble urettmessig sparka fra jobben som kirurg ved sykehuset i Massachusetts. Det er Olu, eldstemann, tvillingene Taiwo og Kehinde, og lillesøster Sadie. Etter farens død samles de hos Fola, mora, i Ghana.

    Ghana must go handler om en familie som har gått i oppløsning. Det er en skikkelig trasig historie, men elegant skrevet. Boka finnes også i norsk oversettelse, Pakke og dra,

    The heart of redness – Zakes Mda

    The heart of redness er ei heilt anna bok. Camagu flytter tilbake til Sør-Afrika etter å ha tilbragt mange år i USA mange. Han drar til landsbyen Qolora, på østkysten. På 1800-tallet befalte den unge spåkvinna Nonqawuse at Xhosa-folket måtte slakte ned kyrne sine slik at åndene til forfedrene kunne vende tilbake og fordrive engelskmennene. Det delte folket i Troende og Ikke-troende, et skille som enda preger landsbyen.

    Heart of redness finnes ikke på norsk enda, men flere av de andre romanene hans gjør det.

    Jeg spurte etter boktips på instagram denne gangen også og fikk mange. De fleste fra Anna. De sparer jeg til senere! Selv vil jeg tipse om Homegoing av Yaa Gyasi som var en av de sterkeste og beste bøkene jeg leste i fjor.

    • Coconut – Kopano Matlwa
    • Spilt milk – Kopano Matlwa
    • Måter å dø på (Ways of dying) – Zakes Mda
    • Americanah – Chimamanda Ngozi Adichie
    • Dyprød hibiskus (Purple Hibiscus) – Chimamanda Ngozi Adichie
    • Vi burde alle være feminister (We should all be feminist) – Chimamanda Ngozi Adichie
    • Damenes detektivbyrå nr. 1 (The No. 1 Ladies’ Detective Agency) – Alexander Mccall Smith
    • Min søster er seriemorder (My sister, the Serial Killer) – Oyinkan Braithwaite
    • Mønsteret rakner (Things fall apart) – Chinua Achebe
    • Vanære (Disgrace) – J.M. Coetzee
    • Kintu – Jennifer Nansubuga Makumbi
    • Aya – Marguerit Abouet

  • Trøndelag i bøkene

    Leksikon om lys og mørke er leseeksemplar fra forlaget

    Trøndelag var tema på leselista mi forrige måned. Trøndelag i bøkene er et dystert sted. Tunge kår, menneskeskjebner. Jeg tror jeg kan regne på ei hånd bøkene jeg har lest med handling fra Trøndelag tidligere, men de har alle en mørk undertone. Dét inntrykket har ikke endra seg nevneverdig den siste måneden.

    Innsirkling av Carl Frode Tiller

    David har mista hukommelsen. I en annonse i avisa blir kjente oppfordret til å skrive til ham for å hjelpe til med å vekke til live minnene. Innsirkling (1) er delt i tre deler, med brev fra Jon og Silje, begge venner fra ungdomstida, og stefaren Arvid. Framstillingene av både David og personene rundt er går på kryss og tvers av hverandre. Det er et rart bilde som tegnes. Jo mer man leser, jo mer forvirret blir man – både om hvem David og de som skriver egentlig er.

    Nå står Innsirkling 2 og 3 på lista over bøker jeg gjerne kan tenke meg å lese senere i sommer.

    Den siste viking av Johan Bojer

    Jeg har hatt lyst til å lese Den siste viking lenge. Jeg har jo vokst opp ute ved havet. Men fiskebåtene er bytta ut med laksemærer, og selv om livet i ei kystbygd enda er prega av nærheten til sjøen, er det langt ifra det samme som det var. Da er det fint at det finnes skildringer av det som har vært.

    Den siste viking starter i Stadsbygda på slutten av 1800-tallet, ei bygd ikke veldig langt fra hjemgården min. Kristaver Myran har kjøpt en båt som har kantra flere ganger. I den skal han seile med mannskapet nordover på lofotfiske – eldstesønnen hans for første gang – mens kvinnene har ansvaret hjemme. Ikke bare er den interessant som ei tidsskildring, men den har godt driv og er riktig spennende til tider!

    Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

    Leseeksemplar fra Aschehoug

    Velkommen etter, er det vel på sin plass å si? Det er mange jeg har snakket med som har lest Leksikon om lys og mørke. Det er med rette, for det er ei fantastisk bok. Stranger skriver om Henry Rinnan, den beryktede lederen for Rinnan-banden i Trondheim, og om den jødiske Kommisar-familien, Strangers egen svigerfamilie, som bodde i bandens hovedkvarter like etter krigen. Det er ei sterk historie, godt fortalt.

    Da jeg skulle bestille bøker på biblioteket (et lite hurra for at det går an igjen!), spurte jeg på instagram om det var noen som hadde tips til meg. Det fikk jeg! Tenker at det kanskje er andre som også er interessert i å gjøre et dykk i trøndersk litteratur, så her kommer lista over tipsene jeg fikk. I tillegg har jeg lagt til noen jeg har notert meg selv. Del gjerne i kommentarene om dere har noen bøker fra Trøndelag å anbefale, så føyer jeg dem til lista.

    • Berlinerpoplene av Anne B. Ragde
    • Medmenneske av Olav Duun
    • Jesper Nattmann av Kristian Kristensen
    • Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug
    • Der det finst fuglar av Maren Uthaug
    • Bør Børson av Johan Falkberget
    • Heim av Johan Mjønes
    • Allis sønn av Magnhild Haalke
    • Landstrykere av Knut Hamsun
    • Nådens omkrets av Jørgen Brekke

  • Til England gjennom bøkene

    Om en liten måned skulle jeg egentlig ha reist tilbake til England og til Liverpool for noen uker. Det sier seg selv at det ikke blir noe av – men heldigvis finnes det andre måter å reise på. De siste månedene har jeg lest meg gjennom noen av bøkene jeg tok meg med tilbake i fjor. Fire bøker ble det til temaet England på leselista mi.

    A short history of England

    All together now? One man’s search of his father and a lost England – Mike Carter

    Det er mai 2016, og i underkant av to måneder til britene skal stemme over om de fortsatt skal være medlem i EU. Trettifem år tidligere, i 1981, gikk People’s March for Jobs fra Liverpool til London som en protest mot Thatcher og den stigende arbeidsledigheten i Storbritannia. Faren til Mike Carter, Pete, sto bak marsjen. Trettifem år senere går han selv opp den samme ruta for både å bli bedre kjent med sin egen far og med landet.

    Det er noe forlokkende i det å ta beina fatt uten helt å vite hvilke opplevelser turen kommer til å by på. Og det er også virkelig fint å kunne følge med når noen andre legger ut på vandring og skriver om det. I All together now? legger møtene Mike Carter har med tilfeldige mennesker og med folk tilknyttet marsjen i 1981 virkelig gode rammer for diskusjoner om utfordringene England står overfor i dag. Om industriarbeidsplasser som har forsvunnet, et utdanningssystem som ikke fungerer, og om hvordan den engelske overklassen er de som får lov til å fortelle historien om England utad.

    Engasjerende og viktig om det engelske samfunnet.

     

    Bird Cottage – Eva Meijer

    Dette er ei sånn søt bok som det virkelig går an å kose seg med. Den er basert på livet til Len Howard, en fiolinist fra London som halvveis i livet bestemte seg for å gi opp musikkkarrieren og flytte ut på landet for å studere fugler. I det lille huset i Sussex, Bird Cottage, prøver hun å legge til rette for at fuglene skal være minst mulig forstyrret slik at hun kan studere dem i sitt naturlige habitat. Boka veksler mellom fortellingen om Howard sitt liv og fortellinger om livet til blåmeiser og rødstruper og spurver. Det var akkurat det jeg trengte å lese når verden gikk i unntakstilstand.

    A short history of England

    A short history of England – Simon Jenkins

    Englands historie fra romernes inntog til moderne tid på i underkant av 300 sider. Det hadde nok vært mer presist å si at A short history of England er en kort historie om engelske monarker og statsministre, for det er stort sett det den er. I den forstand er det ei veldig informativ bok, men kanskje ikke den type bok som gjør at informasjonen fester seg og heller ikke så interessant om man allerede har en del kunnskap om engelsk historie. Jeg skulle gjerne sett at den bød på mer kontekst og lange linjer, mer plass til kultur og tradisjoner som kan forklare England som det er i dag. Men som en rask gjennomgang av engelske statsledere, er det ei helt ok bok.

    Dances with the daffodils – Matthew Connolly

    Jeg var innom en liten bokhandel i Grasmere da jeg gikk i Lake District i fjor, Sam Read, og spurte om de hadde noen bøker fra området. En av bøkene jeg fikk med meg derifra var Dances with daffodils. Boka er gul som påskeliljer, utgitt på eget forlag, og er løst basert på Dorothy Wordsworth, søstra til dikteren William Wordsworth. Boka følger en plaga mann fra Grasmere som vender tilbake til landsbyen på starten av 1800-tallet etter å ha vært borte halve livet, bare for å oppdage at familien hans er borte. Men ute i eng av påskeliljer møter han Dorothy og blir selvsagt forelska. For å være ærlig, var boka ganske platt – men til gjengjeld var det likevel fint å kunne drømme meg tilbake til stedene jeg besøkte i fjor sommer.

    Her kan dere lese om da jeg var på besøk hos Wordsworth.