Kristine Graneng

Det har vært stille om bøker her, men i kulissene har jeg lest en hel masse. Jeg fant liksom igjen gleden ved å snike meg unna i ei bok da jeg var i England og hadde så mye ledig tid på ettermiddagene og siden har jeg prøvd å holde på den. Nå når vi går over i en ny sesong tenker jeg det er fint med ei oppsummering av bøkene jeg leste i sommer. Her er fire som ble nye favoritter.

Kransen – Sigrid Undset

Kristin Lavransdatter har vært sommerens store leseprosjekt. Kransen var juliboka i En slags bokklubb, så da heiv jeg meg rundt jeg også. Jeg lånte alle de tre bøkene i ett bind på biblioteket, og enda har jeg ikke kommet lenger enn midten av Husfrue, men jeg holder på og koser meg med det. Jeg er generelt for dårlig til å lese de gamle norske klassikerne – er kanskje redd for at de skal være hakket for tørre for utålmodige meg – men Kristin Lavransdatter er ikke så mye å være redd for. Om forelskelse og synd og drama i middelalderen. Det er et imponerende verk.

Nå skal jeg snart hive meg rundt og bestille teaterbilletter også, for Kristin er å se Trøndelag Teater nå i høst.

Call me by your name – André Aciman

Call me by your name var en av fjorårets store snakkiser i forbindelse med at filmatiseringa gikk på kino. Det er med god grunn – det er perfekt sommerlesning. Elio bor med foreldrene sine i et hus i Nord-Italia, og hver sommer må han flytte ut av soverommet sitt for å gjøre plass til en ung akademiker som bor hos dem mens han arbeider med bokmanus. Denne sommeren er det Oliver som kommer, tilsynelatende bekymringsløs og smart, og vekker ukjente følelser hos Elio. Ei skikkelig fin kjærlighetshistorie.

Ut og stjæle hester – Per Petterson

Her stjeler jeg baksideteksten fra Oktober og legger til at denne forsvant jeg inn i en ettermiddag og kom nesten ikke ut før den var ferdig:

«Trond var 15 år gammel sommeren 1948, han var på setra sammen med faren sin, og det han opplevde den sommeren – død, svik – skulle forandre grunnlaget for livet hans. 67 år gammel har han flyttet ut til et lite hus ved en innsjø langt øst i landet, sammen med hunden sin; han mistet sin andre kone for tre år siden. «Hele livet har jeg lengta etter å være aleine på et sted som dette. Sjøl når det var på det fineste, og det har ikke vært sjelden. Så mye kan jeg si. At det ikke har vært sjelden. Jeg har vært heldig.» Hans nærmeste nabo viser seg å være en annen skadeskutt eldre mann med hund, en han kjente før, og som han må forholde seg til, og så begynner sommeren 1948 å plage ham.»

Søsterklokkene – Lars Mytting

Et tvillingpar blir født i ei lita bygd i Gudbrandsdalen på 1600-tallet. Halfrid og Gunhild Hekne er sammenvokste, og i den korte tiden de lever, rekker de å bli opphav til mange myter. Til minne om dem gir faren to klokker til bygda som henger i den gamle stavkirka. De ringer med dyp klang, selv uten at noen drar i snorene. Mot slutten av 1800-tallet bor Astrid Hekne i den samme bygda og lengter etter verden utenfor. 

Før har jeg jo lest Svøm med dem som drukner av Mytting, som jeg syntes var helt grei. Søsterklokkene likte jeg bedre. Så god blanding av historie, overtro og skjebner fortalt av en som virkelig er god til å fortelle.

Hva har dere lest i sommer?

Januar og februar har vært noen skikkelig gode lesemåneder. Da jeg kom til Liverpool, fikk jeg plutselig så mye mer tid til overs enn det jeg vanligvis har – å bytte ut timene fram og tilbake til jobb med ti minutters gangavstand til universitetet gjør dagen litt annerledes. Noe av den tida har jeg brukt på å lese. Selv om jeg leser mye på jobb, er det noe annet å sette seg ned med en kopp te og ei bok man har valgt å lese helt på egne premisser.

Her er en kort omtale av de tre beste bøkene jeg leste i januar og februar. Alle tre samfunnskritiske på sitt vis, men både viktig og fornøyelig lesning.

Homegoing – Yaa Gyasi

Homegoing (eller Komme hjem, som den er oversatt til norsk) er ei av de sterkeste bøkene jeg har lest på lenge. Fortellingen starter med de to halvsøstrene Effia og Esi i Ghana. Effia blir gift med en slavehandler, Esi solgt som slave. Det er dette som er utgangspunktet for slektsleddene vi følger videre, generasjon for generasjon, mellom Afrika og Amerika.

Boka er bygget opp som en novellesamling. I hvert kapittel møter vi en ny person. Selv om jeg fikk så kort tid med hver og en av dem, føler jeg man blir godt kjent med menneskene på de få sidene. Boka er dessuten lettlest og flyter godt – selv om den er fryktelig tung å lese på grunn av historiene den forteller.

The Good Immigrant

Jeg forsøker å lese en del om innvandring i Storbritannia for å bli bedre kjent med temaet og landet i forbindelse med doktorgraden min. The Good Immigrant er en av de bøkene jeg har plukket opp hittil (si gjerne fra om dere har gode tips!). Baksideteksten beskriver den som: «21 writers explore what it means to be black, asian & minority ethnic in Britain today». Den rommer vidt, men alle forfatterne skriver om spørsmål som handler om identitet – om hvordan den blir presset på dem, om mangelen på forbilder å kjenne seg igjen i, om konsekvensene ulike forestillinger om hvem man er har i samfunnet. Det er viktige stemmer å lytte til, samme om man bor i London eller ei lita bygd i Norge.

Women & Power – Mary Beard

Mary Beard er professor i klassisk litteratur. I Women & Power (Kvinner & makt i norsk oversettelse) trekker hun linjer fra framstillingen av kvinner i de gamle greske mytene, fram til dagens samfunn og våre forestillinger om kvinner og makt. Det er ganske provoserende å lese fordi det er så mye sannhet i det. Tenk bare på hvilke kvinner vi ser for oss som mektige og spør deg hvorvidt de imøtekommer et slags mannlig ideal.

Jeg leste Women & Power rett etter at jeg hadde lest Mythos av Stephen Fry. Det ga absolutt en ekstra dimensjon til de greske mytene. Ellers er den en kort, liten sak på knappe hundre sider – verdt å bruke et par timer på!