Kristine Graneng

Januar og februar har vært noen skikkelig gode lesemåneder. Da jeg kom til Liverpool, fikk jeg plutselig så mye mer tid til overs enn det jeg vanligvis har – å bytte ut timene fram og tilbake til jobb med ti minutters gangavstand til universitetet gjør dagen litt annerledes. Noe av den tida har jeg brukt på å lese. Selv om jeg leser mye på jobb, er det noe annet å sette seg ned med en kopp te og ei bok man har valgt å lese helt på egne premisser.

Her er en kort omtale av de tre beste bøkene jeg leste i januar og februar. Alle tre samfunnskritiske på sitt vis, men både viktig og fornøyelig lesning.

Homegoing – Yaa Gyasi

Homegoing (eller Komme hjem, som den er oversatt til norsk) er ei av de sterkeste bøkene jeg har lest på lenge. Fortellingen starter med de to halvsøstrene Effia og Esi i Ghana. Effia blir gift med en slavehandler, Esi solgt som slave. Det er dette som er utgangspunktet for slektsleddene vi følger videre, generasjon for generasjon, mellom Afrika og Amerika.

Boka er bygget opp som en novellesamling. I hvert kapittel møter vi en ny person. Selv om jeg fikk så kort tid med hver og en av dem, føler jeg man blir godt kjent med menneskene på de få sidene. Boka er dessuten lettlest og flyter godt – selv om den er fryktelig tung å lese på grunn av historiene den forteller.

The Good Immigrant

Jeg forsøker å lese en del om innvandring i Storbritannia for å bli bedre kjent med temaet og landet i forbindelse med doktorgraden min. The Good Immigrant er en av de bøkene jeg har plukket opp hittil (si gjerne fra om dere har gode tips!). Baksideteksten beskriver den som: «21 writers explore what it means to be black, asian & minority ethnic in Britain today». Den rommer vidt, men alle forfatterne skriver om spørsmål som handler om identitet – om hvordan den blir presset på dem, om mangelen på forbilder å kjenne seg igjen i, om konsekvensene ulike forestillinger om hvem man er har i samfunnet. Det er viktige stemmer å lytte til, samme om man bor i London eller ei lita bygd i Norge.

Women & Power – Mary Beard

Mary Beard er professor i klassisk litteratur. I Women & Power (Kvinner & makt i norsk oversettelse) trekker hun linjer fra framstillingen av kvinner i de gamle greske mytene, fram til dagens samfunn og våre forestillinger om kvinner og makt. Det er ganske provoserende å lese fordi det er så mye sannhet i det. Tenk bare på hvilke kvinner vi ser for oss som mektige og spør deg hvorvidt de imøtekommer et slags mannlig ideal.

Jeg leste Women & Power rett etter at jeg hadde lest Mythos av Stephen Fry. Det ga absolutt en ekstra dimensjon til de greske mytene. Ellers er den en kort, liten sak på knappe hundre sider – verdt å bruke et par timer på!

Det er lenge siden sist jeg skrev om bøker. De siste månedene har jeg omtrent ikke lest ferdig noe som helst, selv om stabelen med bøker jeg har begynt på stadig vokser seg høyere. Jeg veit ikke om det er jeg som ikke klarer å sette meg ned lenge nok med ei bok til å komme helt til siste side eller om det er bøkene som ikke klarer å holde på meg. Men nå har det løsna litt, og den siste boka jeg leste helt til slutt vil jeg gjerne anbefale videre.

Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck handler om Richard, en professor i klassiske språk som prøver å forsone seg med det nye livet sitt som pensjonist. Samtidig sultestreiker flyktninger foran rådhuset i Berlin. En dag Richard er ute og går i byen, kommer han forbi demonstrasjonen, og i ukene som følger bestemmer hans seg for å oppsøke flyktningene for å høre historiene deres.

Det er ei hjertevarm og fin bok om forskjellige livsfortellinger som møtes, om en av de viktigste politiske sakene i dagens Europa og hvordan politikken blir menneskeliggjort. Dette sitatet synes jeg oppsummerer så godt: «Richard vet at han er et av de få menneskene på jord som selv kan velge hvilken virkelighet han ønsker å være med i.» En fin og leken roman, på et vis, som samtidig rommer mye alvor.

Har dere lest noen gode bøker i det siste?