• God lørdag!

    Det lukter grønnsåpe i hele leiligheten. Det er den beste lørdagsfølelsen – når jeg allerede har gjort så mye, selv om jeg brukte lang tid på kaffekoppen etter frokost, og det bare står fine ting igjen på lista over sånt som skal gjøres resten av ettermiddagen: gå en tur i regnet, pakke sammen noen esker jeg skal ta med meg på flyttefot, lage meg ei skål med is og krype sammen i sofaen med ei bok.

    Aller først tenkte jeg riktignok jeg skulle komme med et lite boktips.

    Fugletribunalet

    Fugletribunalet – Agnes Ravatn

    Fugletribunalet handler om Allis Hagtorn som flykter ut på landet etter en offentlig skandale. Der har ho fått seg arbeid hos en mann i førtiåra, Sigurd, fram til kona hans kommer tilbake. Ho skal stelle hagen og lage mat og være minst mulig til bry. Jo lenger ho er der, desto mer nysgjerrig blir ho riktignok på både han og historien hans.

    Noen ganger er det godt å lese noe som går litt i slow motion. Fugletribunalet er ei sånn bok. Det er så fint å kunne dukke ned i ei historie der timene går til hagearbeid og middagslaging og de største ytre problemene tilsynelatende er mus som kryper i veggene. Samtidig ligger det hele tiden noe under som skurrer. Boka drives framover både av spenningen mellom Allis og Sigurd og ubesvarte spørsmål om hvem de egentlig er.

    Jeg likte denne, altså, selv om det kanskje er ei bok du må være i rett humør til å lese. I noen partier er den kanskje vel stillestående, andre steder i overkant dyster, men slutten var virkelig spennende (selv om jeg satt igjen med en sånn WHAT? er den ferdig?-følelse). Uansett kjekt å kunne haka av enda ei bra bok på lista over bøker jeg lenge har kunnet tenke meg å lese.


  • Sommerbøkene

    God søndag!

    I dag tenkte jeg vi kunne ta en titt på bøkene jeg har tenkt å lese i sommer! Det er liksom en liten tradisjon å finne en pen liten stabel bøker jeg kan pløye meg gjennom i løpet av ferien. På torsdag var jeg innom biblioteket og plukka med meg noen av de bøkene jeg har lengta etter ei stund.

    Råta – Siri Pettersen

    Den første boka i Ravneringene-triologien var jo så spennende, så helt siden da har jeg gleda meg til å ta fatt på denne! Det er så fint å kunne dukke inn i et helt annet univers på late sommerdager!

    Havet i enden av veien – Neil Gaiman

    Jeg elsket Gaiman sin Stjernestøv da jeg leste den for sju (!) år siden, men siden har jeg ikke kommet meg noe videre i bibliografien hans. Denne er jeg virkelig spent på, for jeg veit ikke helt hva jeg kan forvente. På baksiden blir den beskrevet som Gaimans «vakreste og mest tilgjengelige voksenroman noensinne». Jeg gleder meg til å finne ut hva det visstnok innebærer!

    Norsk sokkel – Heidi Linde

    Jeg tenker også det er fint å bruke sommeren på å bli bedre kjent med noen norske forfattere, og valget mitt på biblioteket på torsdag falt på denne. Forlaget skriver følgende om boka: «Norsk sokkel er fortellingen om Norge, og menneskene som bor der. Om deres drømmer, skuffelser og tilkortkommenheter, og om deres dypt menneskelige ønske om å være en bauta for andre.» Alltid spennende med bøker som prøver å si noe om tida vi lever i!

    Sommerbøkene – Kristine Graneng

    Das ganze Leben da draußen – Nina Sahm

    Nina Sahm følger jeg på instagram. Ho bøter så fint på München-savnet, også skriver ho bøker. Jeg var så heldig å vinne denne like før jul, men siden har den bare ligget ulest i bokstabelen. Det skal litt til å finne overskudd til å lese tysk til vanlig, men nå gleder jeg meg til å ta fatt på denne et stykke ut i ferien når alt føles litt lettere.

    Berlinhistorier – Astrid Sverresdotter Dypvik

    Jeg har gjort plass til litt sakprosa i bunken min òg. Berlin er en så fascinerende by, og Berlinhistorier virker lovende, i hvert fall basert på tittelen og omslaget.

    Marine Le Pen og høyrepopulismen i Europa – Elin Sørsdahl & Alf Ole Ask

    Nok ei sakprosabok, denne med fokus på fransk politikk. Jeg veit litt for lite om Frankrike, så tenker dette vel kan være en spennende start!

    Hvilke bøker står på deres leseliste for sommeren? Og hva er den ultimate sommerboka?

     


  • Nå er det ordentlig lenge siden jeg skreiv om noe jeg har lest i bokform. Denne våren har vært en god lesevår hvis jeg måler i antall sider, men det har vært et stykke mellom de virkelig gode bøkene. Derfor har det også blitt et stykke mellom bokinnleggene. For jeg veit ikke, jeg – liker dere å lese om bøker andre ikke egentlig liker? Meg gir det i hvert fall ikke så mye.

    Men de bøkene som har noe som treffer meg, de vil jeg jo gjerne skrive om. Så her ei bok til deg som har god tid, er glad i fine formuleringer og vil ha noe gult som forhåpentligvis matcher sommerværet.

    Magnet – Lars Saabye Christensen

    Magnet – Lars Saabye Christensen

    Det er litt av et prosjekt å gi seg i kast med ei bok på over 800 sider, men når Saabye Christensen sitt navn står på omslaget så er det liksom ingen tvil å spore i meg. Da må jeg.

    Som de andre av de store romanene til Saabye Christensen, spenner Magnet seg over et liv. Vi møter unormalt høye Jokum Jokumsen, først som litteraturstudent på Blindern på 70-tallet, boende vegg i vegg med Synne Sager på Sogn Studentby. Jokum sover over eksamen og begynner å fotografere ting i stedet. Deretter følger vi han, Synne og kameraet over Atlanterhavet til San Francisco der Jokum slår seg opp som fotograf og Synne blir både kuratoren og kona hans.

    Jeg elsket Beatles og Halvbroren. Om Magnet så er det nok mer riktig å si at jeg liker den. Jeg liker alle de underfundige formuleringene, betraktningene om fotograferingen, tingene, tid og relasjoner. Samtidig var det deler av boka som ikke ga meg like mye. Særlig passasjene som ligger lenger frem i tid der fortelleren er mer fremtredende synes jeg var litt tråe. Kanskje har måten jeg leste den på også noe å si – det er ikke den enkleste boka å ta med seg i bagasjen, og derfor har jeg og Magnet hatt et av og på-forhold over ett halvt års tid. Jeg har lest noen sider nå og da når jeg har vært på besøk hjemme. Det gjør nok noe med leseopplevelsen når man leser så bruddvis.

     

    Magnet – Lars Saabye Christensen

     

    Sunniva på Kvardagsbiblioteket skreiv også en enda mer entustiastisk omtale for noen måneder siden som virkelig trekker frem de beste sidene av boka på en prikk – les omtalen hennes av Magnet her.

    Har dere lest Magnet? Og hva leser dere nå, noe å anbefale?


  • Odinsbarn

    Odinsbarn – Siri Pettersen

    Hirka er femten år når hun oppdager at ikke bare har hun mistet halen – hun har aldri hatt en. Det er like før Ritet, overgangsritualet der de må vise at de behersker evna, magien som flyter gjennom verdenen, da faren til Hirka forteller at hun er et odinsbarn, et menneske. Mytene sier at hun er råta; de som kommer i kontakt med mennesker råtner bort. Hirka forstår at hun må flykte før noen finner ut av hemmeligheten hennes.

    Etter noen års pause har jeg altså starta jakten på noe bra fantasy igjen. Det er så vanskelig å finne noe som ikke er en endeløs serie – sånt har jeg rett og slett ikke tålmodighet til – og som er skikkelig spennende. Men så plukka jeg opp Odinsbarn da jeg var på biblioteket for noen måneder siden. Jo visst er det begynnelsen på en serie som målt i sider er relativt lang, men det går ikke på bekostning av tålmodigheten min. Den har liksom det meste: et persongalleri med folk man kan like og ikke like, en verden som føles troverdig og samtidig mystisk, og handling med interessante tvister.

    Gleder meg sånn til å lese de to neste bøkene når sommeren kommer!


  • Hjemme på jenterommet er det fullt av bøker: stappfulle bokhyller, stabler under senga og på skrivebordet. Ja, til og med i klesskapet står det et lite lager med bøker jeg ikke har bladd i på lenge. Sist jeg var hjemme fant jeg ut at jeg skulle ta en runde med opprydning, og nå er i hvert fall deler av bøkene klare for å treffe nye lesere på et loppemarked i bygda.

    Men noen bøker skal jeg aldri, aldri kvitte meg med. Jeg tenkte vi kunne ta en titt på noen av de bøkene som får bli i bokhylla – de som trettenårige Kristine leste gang på gang!

    Kristine Graneng

    Krønikene om Narnia – C.S. Lewis

    Det går jo ikke an å ha gått glipp av Narnia, særlig hvis man er på min alder og vokste opp med tv-seriene på Julemorgen og i påska. Jeg leste bøkene om og om igjen. Lånte de gamle, slitte utgavene på biblioteket i kjelleren på skolen, fikk meg til slutt noen egne. Dette er de bøkene som alltid får meg til å føle meg hjemme på et vis. Man møter så mange i dem som jeg er så glad i – musa Ripipip, Lucy, beverne, faunen Tumnus. Også Aslan da. Favorittene mine er Hesten og hans gutt og Løven, heksa og klesskapet. Les dem, om dere ikke har gjort det.

    Kristine Graneng

    Skammar-serien – Lene Kaaberbøl

    Jeg husker enda hvordan jeg lå på gulvet på jobben hos mamma etter å ha trukket tann, kjente blodsmaken i munnen og smerten som snek seg innpå når bedøvelsen begynt å ebbe ut. Og hvordan jeg prøvde å få alt det til å forsvinne ved å dukke inn i Skammaruniverset til Lene Kaaberbøl.

    Skammarens Dotter, den første boka i serien, handler om Dina som har arva gava til mor si – ho kan se inn i sjela til folk, se det de skammer seg over. Mora hennes blir kalt ut til tjeneste ved slottet, der Nico, sønnen til fyrsten blir beskyldt for å ha drept faren sin. Snart må Dina også følge etter, og slik starter altså en serie på fire fine bøker.

    Kristine Graneng

    Den mørke materien – Philip Pullman

    Den mørke materien har liksom alt det beste: Nordlys, isbjørner, ei tøff jente i hovedrollen og snakkende dyr. Første bok er Det Gyldne Kompasset (Nordlys  i den gamle oversettelsen, min fant jeg i ei hylle i bokbyen i Fjærland). I den vi blir kjent med Lyra og Pantalaimon som drar ut på leiting etter vennen hennes, Roger, som forsvinner sammen med en hel del andre barn. Så veldig skummel og veldig trist til tider, men den har også noen av de aller fineste scenene jeg kan komme på å ha lest.

    Kristine Graneng

    Abhorsen-triologien – Garth Nix

    Garth Nix er vel ikke blant de mest kjente fantasyforfatterne i Norge. Så vidt jeg veit er det bare The keys to the kingdom-serien hans som er oversatt til norsk (anbefales også!), men Abhorsen-triologien er min favoritt.

    Den er lagt til to parallelle univers – til Ancelstierre, et land som skal minne om vår egen verden på 1910-tallet, og til Det Gamle Riket, hvor magien finnes. Sabriel bor på en internatskole i Ancelstierre, men blir en dag oppsøkt av en ånd sendt av faren hennes som er fanget i Dødsriket. Hun får i oppgave å ta over jobben hans med å sende tilbake de døde til Dødsriket for å redde Det Gamle Riket. Spennende, altså.

    Kristine Graneng

    Otorienes Tid – Lian Hearn

    Det syngende gulvet er også ei av de virkelig fine bøkene. Serien er lagt til ei fiktiv øy som skal tilsvare Japan og består av tre bøker pluss en rimelig lang epilog og en prolog (som jeg først oppdaget nå! må hive meg over den snart!). Dette står på omslaget til den første boka:

    «I sitt sorte fort på Inuyama har den morderske krigsherren, Iida Sadamu sitt berømte syngende gulv. Det er konstruert slik at det synger hver gang en fot berører det. Ingen snikmorder kan krysse gulvet uten at det høres. Men i en avsidesliggende fjellandsby bor en gutt. Han har ennå ikke oppdaget sin virkelige identitet – og hemmelighetene som gir ham makt til å ødelegge Iidas dødelige planer.»

    Et skikkelig eventyr, med andre ord.

    Kristine Graneng

    Artemis Fowl – Eoin Colfer

    Vi brukte å få tildelt et hefte med utdrag fra forskjellige bøker en gang i året på skolen, og det var slik jeg oppdaga Artemis Fowl. Disse var de morsomste bøkene jeg leste på den tida: om det unge forbrytergeniet Artemis Fowl som oppdager en undergrunnsverden med alver og dverger.

    Kristine Graneng

    Harry Potter – J.K. Rowling

    Harry trenger jeg jo ikke skrive så mye om, annet enn at jeg først så De Vises Sten på Etter Skoletid en ettermiddag og tenkte at det så litt kjedelig ut, men så oppdaga jeg magien ikke så lenge etter. Veit ikke hvordan jeg skulle kommet meg gjennom ungdomstida uten Harry, altså.

    Kristine Graneng

    Tyvenes Herre – Cornelia Funke

    Tyvenes Herre er den eneste boka som ikke hører til i en serie. Det er ei bok om de to brødrene Prosper og Bo som er i fare for å bli splittet fra hverandre når moren deres dør og tanta bare vil ta til seg Bo. Så de flykter til Venezia og joiner en tyvebande som hjelper dem med å skjule seg fra privatdetektiven tanta sender.

    Cornelia Funke har forresten også skrevet serien som starter med Blekkhjerte, som jeg også var helt forelska i, selv om den aldri fant veien til bokhylla mi.

    Hva leste dere da dere var tretten? Er det noen perler jeg har gått glipp av?