Kristine Graneng

  • Die neue Pinakothek

    I går var det plutselig søndag igjen, og jeg hadde ingen planer bortsett fra én ting. Jeg skulle besøke det siste pinakoteket på lista mi: Pinakoteket for ny kunst.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    I den tidligste delen, fra like før overgangen til 1800-tallet, hang det for det meste portretter, og alle hadde så lure ansiktsuttrykk.

    Dette var favoritten fra denne delen: George Biggin’s ascent in Lunardi’s balloon av Julius Caesar Ibbetson.

    Kristine Graneng

    Og så fant jeg et maleri jeg gjerne vil flytte inn i! Der Watzmann av Ludwig Richter. Watzmann er en del av alpene ikke så langt unna, så kanskje jeg bare skal gjøre det.

    Det koseligste på hele rundgangen var da jeg traff på Neu helt tilfeldig, som også hadde museumssøndag. Tilfeldigheter er så fine når de slår til på best mulig vis.

    Dette er det utroligste rommet i hele det nye pinakoteket, spør du meg. Landskapsbilder fra Hellas i fantastiske farger i et rom med magisk lys.

    Kristine Graneng

    Det var også noen gamle malerier fra München, fra da residensen enda var forbeholdt kongelige og München var mer en landsby enn en by. Disse var av Domenico Quaglio.

    Dette likte jeg skikkelig godt, kanskje mest fordi jeg lurer sånn på hva paraplyen gjør der. Det heter Den fattige poeten av Carl Spitzweg.

    Så nærmet det seg slutten. Med Van Gogh.

    Og Monet.

    Vi avsluttet med en tur i museumsbutikken. Museumsbutikkene på pinakotekene er så fine, med de fineste bøkene, notatbøkene og postkortene. Jeg kjøpte

    et postkort med et bilde av Francoise Gilot og Picasso tatt av Capa, et med maleri fra biergarten og et magnetisk bokmerke med motiv av Monet. (Pluss et annet postkort, men det er snart på vei i posten.)

    Nå må jeg bare finne noe herlig sommerlig å lese som passer til det nye bokmerket mitt. Jeg tenker Austen eller McEwan eller noe annet britisk.

    Og så var det kafébesøk med disse tre: Neu, Kwan og Bob.

    Håper dere også hadde en fin søndag og at uka blir bra!

    Translation:
    My Sunday was spent at the Die neue Pinakothek, my favourite of the three. 

    ,

  • Tankevekkere på en fredag

    Heisann fra biblioteket i Englischer Garten! Utenfra blander lyden av torden seg med korpsmusikk fra biergarten som ligger like i nærheten, og den blå himmelen jeg drømte om i formiddag er borte – men jeg kjenner at det begynner å nærme seg helg likevel! Om bare én artikkel, så skal jeg pakke sammen sakene og sette punktum for ei studieuke som ikke har vært så verst. På mandag fikk jeg tilbake den første oppgaven min og pusta litt lettere. Det er en god følelse når foreleseren ikke bare har skjønt den haltende tysken min, men i tillegg mener det ikke er så dumt. Da er det plutselig litt enklere å skulle ta fatt på de store oppgavene som skal inn til slutten av semesteret (3 x bacheloroppgaven min – phuh!).

    Men nå skal jeg altså veldig snart legge bort arbeidet for uka og ta ordentlig helg (helt uten dårlig samvittighet)! Det håper jeg dere gjør også! Her kommer dessuten, siden det altså er fredag igjen, ei lita oppsummering av sånt som har gitt meg litt ekstra å tenke over denne uka.

    Sweatshop
    Den siste uka har jeg sett andre sesong av Sweatshop hos Aftenposten, og selv om jeg savner at noen stiller en del spørsmål i serien – som hvorfor de ikke slipper inn på fabrikkene. Jeg synes i grunn ikke det er så rart at man ikke får komme inn når man kommer tilfeldig til en fabrikk i Kambodsja og banker på dørene og sier man vil se seg om. Det er noe ganske annet når H&M er så uvillige til å gi innsyn under forhold de – i hvert fall delvis – kontrollerer selv. Uansett er det en serie som er verdt å ta en titt på!

    Kristine Graneng

    Sveitsisk hund
    En dag jeg satt på biblioteket og leste aviser, kom jeg over et intervju i Die Zeit (på tysk) med Hamid Sulaiman, som flykta fra Syria til Frankrike og har laga en grafisk roman om Syria-konflikten. Mens det er spennende nok i seg selv (jeg er litt lei meg for at den bare er på fransk så jeg ikke får lest den) var det en del av intervjuet som virkelig fikk meg til å stoppe opp (sånn omtrentlig oversatt til norsk):

    «I den grafiske romanen forteller du historien til en syrer som bare får komme inn i Sveits fordi katten hans har sveitsiske papirer. Er det en sann historie?

    – I virkeligheten er katten en hund. Dattera til en god venn i Syria hadde for lenge siden gitt faren sin en hund. Dattera bor i Sveits. Hunden har også et sveitsisk reisepass. Vennen vår forsøkte lenge, forgjeves, å få visum for å kunne flykte til dattera i Sveits. Til slutt engasjerte en dyrevernorganisasjon seg og argumenterte for at hunden måtte bli evakuert fra krigsområdet. Hunden fikk reise ut og bli fulgt av en person. Slik kunne vennen vår forlate krigsområdet.»

    Hvordan kan man rettferdiggjøre at det er enklere for et dyr å komme seg vekk fra en krigssituasjon og inn i et trygt land enn et menneske? Jeg synes det er så ufattelig.

    Stressa?
    Denne artikkelen om hvordan man kan minske stress peker faktisk på det å følge med på nyheter som en stressfaktor, så håper jeg ikke har stressa dere altfor mye nå. Jeg synes uansett at man burde gjøre det – følge med på nyheter, altså – så da er det bra at det heldigvis finnes andre ting som kan veie opp. Mine favoritter: være ute i naturen, henge med dyr, dra på konsert og å hjelpe folk.

    Translation:
    Weekend! I’m finishing up my work at the library right now, and even though it’s thundering outside, I’m looking so much forward to two days outside of the library. Here are also some articles I’ve found interesting the last week: an interview with Hamid Sulaiman, a graphic novelist and refugee from Syria, in German and an article on stress relief.

    , ,

  • Stokkøya & Linesøya, del I

    Søndagen da jeg var hjemme skulle fotoklubben til pappa, Fosen Kameraklubb, på tur, og jeg sier jo stort sett aldri nei til en bra søndagstur, særlig når det er helt greit å ta bilder underveis. Målet var Stokkøya i Åfjord kommune, der jeg, til tross for at det bare er en liten båttur unna (men riktignok et godt stykke lenger med bil), aldri før hadde vært. Da var det på tide.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kameraklubben i aksjon, i hvert fall de som hadde tid til å være med. Første stopp var et sted der fjellet åpnet seg mot havet og veien snirklet seg langs bergveggen.

    Kristine Graneng

    Også stoppet vi på et utsiktspunkt. Havet, altså.

    Kristine Graneng

    Også et tredje stopp, ved Stokksund kirke. Dette er ikke kirka da, bare et uthus av noe slag, men det var fint det òg.

    I Stokksund (og sannsynligvis resten av landet òg) var det pinse- og konfirmasjonssøndag. Det er så fint når det liksom er fest i hele bygda.

    Så var vi plutselig kommet forbi Stokkøya og helt til Linesøya, som er øya utafor. Her hadde vi en overraskende udokumentert rast med matpakke og veldig god sjokoladekake.

    Før vi fortsatte helt til spissen av øya for å gå et stykke videre.

    Kristine Graneng

    Til Øyholmen.

    Jeg hørte lyden av sauebjeller og tenkte at de ville jeg hilse på (#kristine24år), så da klatret jeg opp på en topp mens resten gikk videre.

    Sauene var ikke like interesserte i å hilse på meg.

    Heldigvis var utsikten virkelig verdt det. Det er magisk når lyset treffer havet sånn.

    På Øyholmen var det en tysk radarstasjon under andre verdenskrig, og man finner rester overalt – bunkere, betongvegger, rustne miner. Men her var jeg så sliten etter å ha sprunget etter sauer at jeg la meg ned på et betongtak med sola i ansiktet i stedet for å ta bilder.

    Et siste bilde av havet måtte jeg ta da, før vi skulle dra tilbake til Stokkøya igjen. Så stort og så voldsomt, men samtidig så vakkert.

    Fortsettelse følger.

    Translation:
    As I was home, my dad’s camera club went on a day trip to Stokkøya, an island close to home. I came with them, of course. Our first proper stop, apart from all the «oh, that would make a great shot!»-stops, was at Linesøya, an island situated outside of Stokkøya. There we went hiking and I went to say hello to some sheep, but they weren’t really interested.

    ,

  • Søndagsresymé

    Det ble ikke så mange store eventyr i helga som jeg hadde tenkt, men små hverdagseventyr er også fine, og de har det vært en del av den siste tiden. La oss ta en titt på dem mobilen min har fanget opp den siste uka!

    Kristine Graneng

    Forrige helg drev jeg med selvmedisinering og prøvde å ta livet litt mer med ro. Puste med magen og sånt. Mitt beste tips: sjokolademousse med blåbær (amerikanske går helt fint, selv om sjølplukka definitivt er best!) og ei bra bok. Denne prøver jeg å lese så sakte som mulig, for den er så veldig fin. (Har skrevet om første boka i triologien her.)

    Kristine Graneng

    Lørdagskvelden dro jeg til Eugenio til tross for en lang dag med oppgaveskriving og en kropp som helst ville krølle seg sammen i senga – men man kan jo ikke ikke dra når en italiener inviterer på pasta og bursdagsfeiring. Og livet blir dessuten så mye bedre med godt selskap og pasta!

    Dagen etter skreiv jeg ferdig oppgaven min om Brexit, og på ettermiddagen gikk jeg en tur til Englischer Garten der en gjeng hadde piknik. Jeg klarer aldri å slutte å bli fascinert over hvor fint lyset der bestandig er.

    Kristine Graneng

    Et lite glimt av klasserommet der jeg har seminarer et par ganger i uka. Denne onsdagen om partier og hvordan de mister medlemmer og hva det betyr for demokratiet – synes det er skikkelig spennende! Etterpå satte jeg meg på en kafé jeg ikke hadde vært på før, men som jeg ble nokså forelska i, spiste brownie, drakk cappuccino og skriblet ned noen ord og så på folk som gikk forbi utenfor vinduet.

    Kristine Graneng

    Det har blitt ganske mange cappuccino-kopper denne uka, men noen uker er det ekstra lov. Dette var på uteserveringa til favorittkaféen min med ei helt nydelig bok jeg har lånt på biblioteket som jeg må vise dere senere.

    Torsdag var det fridag i Bayern (uten at jeg helt veit hvorfor – noe katolsk nattverd-relatert, tror jeg), jeg jobbet litt fra formiddagen av, også satte jeg meg på trikken til Nymphenburg for å oppdage de delene jeg ikke hadde sett enda og for å se på nyfødte gåsunger sammen med alle de gamle ekteparene der.

    Kristine Graneng

    Og i går kveld tok jeg på meg joggeskoene og bestemte meg for å gå og gå helt til jeg ikke orket mer. Jeg gikk forbi alle de stedene jeg har vært før, forbi restauranter der folk satt ute og drakk vin, forbi leiligheter som det strømmet musikk ut fra, over lyskryss som lyste rødt selv om det ikke var noen biler i nærheten. Og da kom jeg til slutt til en stor park jeg aldri hadde hørt om før, men som hadde en liten labyrint og en biergarten eller to og en liten topp med så fin utsikt. Det var en fin oppdagelse en lørdagskveld.

    I dag har jeg lest bok og spist frokost på verandaen med solbriller på nesen, pratet med bestemor og bestefar på telefonen som fortalte at det hadde vært traner på åkeren hjemme og leste høyt for meg fra en lang artikkel om kommunesammenslåing i Adressa som de hadde blitt intervjuet til. I morra skal det være folkeavstemning hjemme (for andre gang), og jeg er så, så spent på hvordan det går!

    Translation:
    My week through pictures from my phone: Several cups of cappuccino, an Italian birthday, magical, summery parks and slow Sunday breakfast on my porch. 

  • Tankevekkere på en fredag

    Kristine Graneng

    Det er så herlig når skydekket endelig letner og sola lager flekker på asfalten – både i bokstavelig og overført betydning. Denne uka starta regntung og grå, og jeg var så fryktelig sliten og lei, men én levert oppgave og mange timer søvn senere går det så mye bedre. Nå har jeg bare en liten oppgave igjen før det blir en roligere måned. Det skal bli så fint, særlig hvis München fortsetter å være like grønn og solfylt og blid som de siste dagene. Det skal for så vidt bli fint med helg òg! På plana: en tur til byen i kveld, en litt lengre tur i morra og masse lesing av fine bøker.

    Som dere ser, så har jeg dessuten oppdatert designet her. Håper dere synes det er oversiktlig og greit å finne frem! Jeg veit at det ikke er supert på mobil, men skal prøve å fikse det etter hvert. (Og et apropos: hvis dere vil følge meg på facebook og få oppdateringer der, så finner dere siden min her!)

    Til slutt synes jeg det er på tide med noen nye fredagstankevekkere. Den siste uka har det dukket opp så mye bra, så her kommer noen tips. Håper dere får ei fin helg!

    Åpenhet i klesindustrien

    Jo mer man vet, desto verre blir det å forholde seg til hva man egentlig kjøper, men det paradoksale er jo at det bare er enda mer informasjon som kan gjøre det bedre. Aftenposten skrev denne uka om åpenhet i klesindustrien og hvilke kjeder som er best på det. Det er lang vei derifra og til at de som produserer klærne våre får de rettighetene de har krav på, men det er i det minste et steg i riktig retning.

    Mensen-boka

    Det er så bra at det blir snakket om ting som er tabu, og denne boka er et godt eksempel på det. Mensen er jo det naturligste i verden (selv om det ofte er noe skikkelig herk), så hvorfor skal det liksom bli gjemt bort og aldri pratet om annet enn med ord som egentlig ikke har noe med saken å gjøre? Det bør i hvert fall ikke være noe man skjemmes over. NRK har også skrevet en artikkel om boka som er verdt å lese.

    Den lille prinsen

    Også det koseligste til slutt. Den lille prinsen kommer som film, og jeg har så lyst til å se den! Håper den vises på en av utendørskinoene her (denne tror jeg at jeg kan takle med tysk dubbing) – og hvis ikke, så tror jeg det er en perfekt film for en regnværssøndag.

    , ,