• Kristine Graneng

    08.00
    Forrige lørdag sto jeg opp og labba inn på kjøkkenet for å lage meg en kopp te. Denne altså, BB Detox fra Kusmi. Perfekt for en lørdagsmorgen om våren.

    Kristine Graneng

    09.00
    Tid for frokost. Trenger ikke smoothie bowl og chiafrø når man har eplemos og rista brød. Jeg spiste sikkert fem brødskiver mens pappa lo av en kattevideo tvers over bordet.

    Kristine Graneng

    12.00
    Etter å ha sett en episode av Skam og tatt livet med ro ei stund, tok jeg på meg åttitallsstrikkagenseren og støvlene og gikk ut i blomsterbedet. Er det noe jeg ikke har, så er det grønne fingre, så det ble litt svinn. Heldigvis forsvant også mesteparten av skvallerkålen og løvetannen.

    Kristine Graneng

    Det ble fint likevel! Glemte å ta før-bilde, men slik så det i hvert fall ut etterpå: lysende tulipaner langs husveggen!

    Kristine Graneng

    13.00
    Sola dukka opp ei lita stund, og jeg las noen kapitler i ei bok som matcha. Saabye Christensen, altså! Gleder meg til å hjem og lese videre i denne når det blir høst.

    Kristine Graneng

    14.00
    Stor lillesøster og lita storesøster i speilet i gangen. Så godt å se igjen Oda Margrete, som liksom bare blir smartere og tøffere for hver gang vi treffes. Her er forresten åttitallsgenseren min. I svart-hvitt, for ikke å være skyld i noe epilepsianfall.

    Kristine Graneng

    Vi dro over tunet på lørdagsgrøt hos bestemor og bestefar sammen med tante og familien. Den ble servert i en sikkert hundre år gammel bolle med spekemat til. En av de fineste tradisjonene som finnes, spør du meg!

    Kristine Graneng

    16.00
    Fant fotobøkene mine da jeg rydda på rommet. Denne er fra 2014, da lillesøster ble konfirmert og jeg hadde på bunad for første (og foreløpig siste) gang. Må finne meg en anledning til å trosse angsten for flekker på skjorteermene og bruke den igjen snart.

    Kristine Graneng

    18.00
    Jeg satt og dingla med føttene på brygga mens jeg venta på å bli plukka opp av Anders og Emil som hadde invitert på båttur. Føltes som sommerferie, bortsett fra at det sikkert bare var 8 grader.

    (Resten av turen skal dere få i et annet innlegg, for det var så fantastisk fint.)

    Kristine Graneng

    20.00
    Så kom jeg hjem, la fra meg redningsvesten og våte sokker og dro til naboene for å se Eurovision og spise taco. Det var den lørdagen.

    Translation:
    Last Saturday from 08.00 to 20.00. Breakfast with my dad, digging out the tulips in the bed, reading the most yellow book I own out in the sun, hanging with my (tall) little sister, porridge at my grandparent’s and a boat trip.


  • Kristine Graneng

    Å være hjemme i Norge og å være i München føles som to forskjellige verdener. Én verden der livet består av dager på lesesalen, busser som står i rushtrafikken og pastellhus; en annen der livet består av lange frokoster med egg og kaffe, våronn og steinplukking en fredags formiddag og katter som smyger seg rundt føttene mine mens jeg sitter og skriver. Slik var i hvert fall forrige fredag på Byneset, før jeg dro inn til byen for å ta båten helt hjem.

    I dag skulle jeg jo egentlig levere oppgaven jeg har skrevet på i det siste, men da jeg våkna protesterte hele kroppen så heftig at det bare var å innse at jeg ikke hadde sjans til å bli ferdig, og jeg dro til legekontoret i stedet for på biblioteket. Akkurat da føltes det ganske tøft, men nå gir jeg meg selv et klapp på skuldra og sier bra, Kristine – det er viktig å ta vare på seg selv, selv om det føles som et skikkelig nederlag når man må gi litt opp.

    Nå er oppskrifta mi på å komme på rett spor igjen rusleturer i parken, lage god mat med masse vitaminer og smådansing til Monica Zetterlund. Håper dere tar vare på dere selv i helga dere også! <3

    Translation:
    Being home in Norway and being in Munich feels like two different worlds. One where life is days in the library, busses stuck in traffic and pastell coloured houses; the other one where life is long breakfasts with eggs and coffee, preparing the fields for summer and cats sneaking in on me while I’m studying. Luckily, there’s a place for me in both!


  • I går kveld satt jeg på et tog hjem fra Passau, så gule rapsåkrer og lilla lavendelfelt, kirketårn og småbyer fly forbi vinduet med Little May som sang «Boardwalks» på øret, og jeg tenkte nok en gang at livet kan gå mye opp og ned i løpet av sju dager, men at det heldigvis er de gode øyeblikkene som virkelig setter seg.

    Her kommer nok et lite søndagsresymé, riktignok på en mandagskveld, med noe av alt det fine fra forrige uke.

    Kristine Graneng

    – Å dingle med føttene fra en mur ved Ammersee etter å ha gått langt, høre lyden av bølgene som slår mot stranda og spise is fra en av kioskene langs strandpromenaden. («Stra-tsj-k…,» sa språkforvirra Kristine. «Ah, stracciatella!» sa mannen bak disken.)

    – Piknik i parken med noen av de fineste menneskene i München, på et teppe av tusenfryd, med tre måter å flette blomsterkranser på og lange diskusjoner om tysk mat og hvordan alt det beste egentlig kommer fra Italia.

    – Anton som hadde bursdagsfest, holdt tale og sa at «München for meg er dere» slik at jeg nesten måtte tørke en tåre fordi det var så fint sagt. (Også vodka etterpå, for det er visst slik russere feirer det meste.)

    Kristine Graneng

    – Å sitte under et blomstrende epletre i Olympiaparken og se Alpene forsvinne i solnedgangen mens jeg snakket med Petter på telefonen. Så fint å kunne dele sånne øyeblikk litt i hvert fall, selv om han er langt unna.

    – Da jeg gikk og engstet meg hele dagen og prøvde å overbevise meg selv om at det bare var tull uten at det gikk, og jeg møtte Ida på kvelden som sa at «det har du ingen grunn til» og jeg plutselig ble noen kilo lettere. (Også spiste vi kake fra Maelu, og jeg ble litt tyngre igjen, men på den bra måten.)

    – Pistasjis på en benk i parken på veien hjem fra biblioteket på lørdag. Den mest velfortjente isen denne uka.

    Translation:
    Last night I spent on a train back from Passau, watching the yellow rapeseed and violet lavender fields, church towers and small villages pass by, while listening to «Boardwalks» by Little May. Such a lovely way to end a great week. Some highlights:

    – Sitting at the sea promenade by Ammersee after a long walk in the sun, eating an ice cream cone and listening to the waves.

    Picknick on a carpet of daisies with some of the finest people in Munich, testing ways to make flower crowns and discussing German cuisine and how all the best food in Germany really comes from Italy.

    Anton celebrated his birthday and held a speech, saying «you are the people who make Munich great for me», which was rather touching, and then there was vodka, because Russians…

    – When I was worrying about everything possible the whole day and then met up with Ida who told me there was no reason to and made me feel several pounds lighter. Then we ate cake at Maelu, and I put on some new weight, but of the good kind.

    – Pistachio ice cream on a benk in the park on my way home after spending the whole Saturday morning at the library. The most well deserved ice cream of the week.


  • Hvordan har uka vært?
    Det er så fint når tommel ned-uke går over til å bli tommel opp-uke og de verste dagene nesten er glemt søndag kveld. Mandag og tirsdag og onsdag er dager jeg helst bare vil pakke bort, men i dag er jeg blid som sola som skinte i går!

    Kristine Graneng

    Hvor har du vært?
    På bibliotekene på universitetet. På kafé. I parken. På toppen av pariserhjulet på Theresienwiese!

    Hva var den beste dagen?
    I går, lørdag, da det plutselig var sommer igjen, og jeg og Ida møttes på formiddagen for å ta pariserhjulet med utsikt mot alpene, leita etter sommerklær i butikkene, spiste makroner fra Maelu, hadde piknik i parken med baguette og ost og jordbær mens de testa lyd på trommene og gitarene på scenen utenfor. Også drakk vi cava til fordi det var så mye som kunne feires.

    Kristine Graneng

    Hva var det koseligste noen sa til deg?
    Jeg satt og venta på u-banen fredag kveld. Med mannen ved siden av meg, han som var på vei et sted med ei kake pakka inn i aliminiumsfolie, veksla jeg ikke et ord med, men da banen hans kom, snudde han seg mot meg på veien, sa «God helg!» og smilte.

    Da smilte jeg hele veien hjem jeg òg.

    Kristine Graneng

    Den beste filmen du har sett?
    For noen timer siden kom jeg ut av kinosalen etter å ha sett Jungelboken og følte meg skikkelig varm og fin innvendig og dansa hjem nynnende på I wanna be like you.

    Jeg kan ikke huske å ha sett tegnefilmen, men man har jo liksom et forhold til Mowgli og Baloo og gjengen likevel. Det var så mange herlige figurer, så flotte bilder og musikken! – en vidunderlig blanding av storbandjazz, trommer og strykere. Alle burde ta seg en tur å se Jungelboken, synes jeg. Den greide til og meg å bygge ned fordommene mine mot 3D-film et hakk eller to.
    (Og rulleteksten! Bli igjen og se rulleteksten, for det er den morsomste rulleteksten jeg har sett!)

    I dag gar beste Rebecca debutert på NRK også: SE HER! (Men helst ikke mens du spiser middag, sånn som meg. Huff.)

    Kristine Graneng

    De fineste ordene du lærte?
    Firlefanz, som jeg tror først og fremst betyr sånt som er unødvendig (dikkedar og fiksfakseri, liksom). Men det kan visst bety narrestreker og juggel også. I tillegg har jeg lært at Nörgler betyr kverulant, men det har jeg heldigvis ikke hatt noe bruk for enda.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Hva gleder du deg til den neste uka?
    Jeg skal leve dobbeltliv som flittig student og parkmenneske, lese fine bøker og huke av noen flere ting på München-lista mi når det blir helg. Gå på jazzklubb, kanskje? Dra i dyrehagen? Time vil sjåv.

    Hva er deres topp 3 fra uka som har gått?

    Translation:
    Highlights of the last week –  ferris wheel at Theresienwiese, french picnic in the park, The Jungle Book at the cinema, Firlefanz and Nörgler. What were your top moments the last week?


  • München har bytta ut epleblomstene og seljefrøene som har falt som snø de siste ukene med ekte snø, og jeg har lagt meg under dyna i håp om at når jeg står opp igjen, så er vinteren endelig over. Eller kanskje egentlig mest fordi helga som var har vært så fin, men også ganske slitsom for en kropp som ikke orker så mye for tida. Når jeg har litt overskudd igjen, gleder jeg meg til å vise dere glimt fra den botaniske hagen, det gamle pinakoteket og ekorn i parken. Enn så lenge, bruker jeg energien jeg har til å lære nye ord og komme i gang med å skrive semesteroppgaver. Også har jeg dette å glede meg over:

    – Mamma kom med Norvegia i bagasjen = ost + knekkebrød i matpakka! (kan jo ikke bli helt kontinental liksom)

    – Fagbiblioteket mitt har grønne planter i vinduskarmene og langs veggene og altfor mange spennende bøker og når det regner hører man det gjennom vinduene

    – Joggetur i nye joggesko, som jeg definitivt skal springe forbi noen med

    – Blåstripete bomullsgenser som ser ut som sommer!

    – Det er Frühlingsfest i München og jeg skal dra med meg noen på radiobiler og som kan holde meg i hånda på toppen av pariserhjulet i helga

    Translation:
    Instead of snowing petals, it has started snowing for real here in Munich. Spring, won’t you come to stay? Well, perhaps it is for the best, as I’ll be spending most of my time this week at the university library working on papers. But that’s no problem when I have Norwegian cheese to eat for lunch, my library is the cosiest with green plants all over, I’ve got new running shoes and there’s a tivoli in town!